Search Results
Søk på dette nettstedet
351 resultater funnet med et tomt søk
- Konkursspøkelset svever over byggebransjen: Snart 1000 konkurser hittil i år | Fair Norge
I oktober ble 327 virksomheter slått konkurs i Norge. Konkurstakten er på et høyt nivå, og det står særs dårlig til blant bygg- og anleggsbedriftene. Konkursspøkelset svever over byggebransjen: Snart 1000 konkurser hittil i år 1. november 2024 I oktober ble 327 virksomheter slått konkurs i Norge. Det er en nedgang på 14 prosent fra tilsvarende måned i fjor, da 381 bedrifter gikk konkurs. Konkurstakten er på et høyt nivå, og det står særs dårlig til blant bygg- og anleggsbedriftene. – Konkursutviklingen i næringslivet er preget av store kontraster. Selv om konkursnivået samlet sett er høyt, ser vi betydelige bransjeforskjeller. Noen sektorer opplever sterk vekst og har utfordringer med å skaffe nok arbeidskraft, mens andre sliter med lav aktivitet, og må permittere eller si opp ansatte. Likevel er dette tredje måneden på rad vi ser en nedgang i det totale konkursomfanget. Det kan tyde på at vi vitner et næringsliv på bedringens vei , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Group Så langt i 2024 har totalt 3266 selskaper gått konkurs, en økning på 3 prosent sammenlignet med 3161 konkurser på samme tid i fjor. Oktober-konkursene fører til at 1531 ansatte står overfor en usikker arbeidssituasjon og gjør at omsetning på 1,9 milliarder går tapt. Lenge til byggemarkedet friskmeldes I løpet av året har 901 bedrifter innen kategoriene «Oppføring av bygninger» og «Spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet» gått konkurs. – Den negative konkursutviklingen i bygg- og anleggsbransjen ser ikke ut til å avta, og er et tydelig tegn på de økonomiske utfordringene bransjen står i. Få aktører klarer å opprettholde lønnsom drift og mange har i lang tid følt konkurspøkelset sveve over dem , sier Aandalen. Bygg- og anleggsselskaper stod for rundt en femtedel av konkursomfanget i oktober. I slutten av måneden måtte byggevarekjeden Maxbo sende permitteringsvarsel til rundt 60 ansatte. Selskapet har rundt 70 prosent av omsetningen sin fra nyboligmarkedet, som har ligget med brukket rygg i snart to år. Redusert kjøpekraft rammer varehandelen Høy inflasjon og en økt styringsrente har over tid gjort boliglån dyrere for mange, noe som igjen har redusert husholdningenes kjøpekraft. Dette har ført til at forbrukerne i større grad prioriterer nødvendige kjøp. – Folk er mer forsiktige, og holder et strammere grep om lommebøkene sine. Husholdningene dropper å kjøpe eller reduserer bruken av varer som ikke oppleves nødvendige. Varehandelsbedriftene havner i en krevende limbo, med økte kostnader på både frakt, varer og lønn, noe som slår ut på lønnsomheten, men sjeldent kan videreføres til sluttkunden , sier Aandalen. Blant bedriftene som gikk konkurs i oktober er flere av butikkene i hagemøbelkjeden Oakland, det tidligere børsnoterte biotech-selskapet Circa Group og frossenmat-kjeden Iceland, som etablerte seg i Norge i 2018. Store svingninger i fylkes-Norge – konkursnedgang i de store fylkene Det er i oktober store konkurssvingninger i fylkes-Norge, som gjenspeiler de økonomiske utfordringene deler av bedrifts-Norge står i, og skaper usikkerhet for arbeidsplasser og lokalsamfunn. I Vestland er det sammenliknet med tilsvarende periode i fjor en konkursnedgang på 49 prosent. I Oslo var det en prosentnedgang på 36 prosent. Blant fylkene med konkursvekst, hadde Agder 45 prosent flere konkurser, mens Buskerud og Østfold hadde henholdsvis 41 og 40 prosent flere konkurser, mot oktober i fjor. Kenneth Danielsen Bedrifter med overskudd går konkurs – september viser den akutte likviditetskrisen 1. oktober 2026 Les saken Byggekrisen slipper taket – men de største faller hardere enn før 1. september 2026 Les saken Eiendomskonkursene nær tredoblet på ett år – juni er den verste på fire år 1. juli 2026 Les saken Relatert
- Kunde- og fakturaservice | Fair Norge
Vi mener at inkaso kan være både tydelig og rettferdig – og at bedre resultater skapes gjennom tillit, åpenhet og god kommunikasjon. / Tjenester / Kunde- og fakturaservice / Bedre kundeopplevelser , støttet av teknologi som leverer. Fair leverer profesjonell kunde- og fakturaservice som kombinerer erfarne kundebehandlere med moderne teknologi. Vi sørger for at kundene dine får raske, presise og serviceorienterte svar – samtidig som interne ressurser frigjøres og arbeidsflyten effektiviseres. Gjennom samspillet mellom mennesker og kunstig intelligens skaper vi bedre kundeopplevelser, høyere kvalitet i dialogene og full oversikt over henvendelsene. Resultatet er en sømløs oppfølging av kundereisen, fra første spørsmål til ferdig behandling. Våre løsninger Vi kombinerer erfarne kundebehandlere, moderne teknologi og kunstig intelligens for å skape bedre kundeopplevelser og mer effektive arbeidsprosesser. Resultatet er raskere responstid, høyere kvalitet og en sømløs håndtering av hele kundereisen. Kontakt salg Erfarne kundebehandlere Serviceorienterte spesialister som håndterer alle henvendelser med profesjonalitet, empati og høy faglig kompetanse. Kundene dine møter mennesker som skaper trygghet og bygger tillit. AI-støttet kundeservice Kombinasjonen av mennesker og kunstig intelligens gir raskere responstid, bedre beslutningsstøtte og mer effektive kundedialoger – uten å gå på bekostning av den personlige oppfølgingen. Skybasert kontaktsenter Alle kundehenvendelser samles i én moderne plattform som gir full oversikt, sømløs håndtering og en mer effektiv arbeidsflyt på tvers av kanaler. Analyse av kundedialog Avansert samtale-AI analyserer alle samtaler og henvendelser automatisk. Innsikten brukes til å forbedre prosesser, styrke kvaliteten og sikre bedre kundeopplevelser over tid. Fakturasupport og reskontro Vi håndterer spørsmål knyttet til fakturaer, betalinger og utestående krav, slik at kundene får raske svar og virksomheten din får bedre kontroll og mindre administrasjon. Én samlet kundereise Fra kundesenter og fakturaservice til reskontro og inkasso. Vi sikrer en helhetlig oppfølging som gir bedre effektivitet, færre overleveringer og en mer profesjonell kundeopplevelse. Vi setter pris på Fairs verdier og deres rettferdige tilnærming til kundene. Vi ønsker å hjelpe kundene våre med å lære å betale i tide uten at det blir en negativ opplevelse, og det krever en finstemt balanse. Anne S. Certas Energy Norway Vi opplever Fair som en svært sterk partner for våre selskaper og merkevarer, der kunden står i sentrum for å skape smidige prosesser for påminnelser og inkasso. Fairs mindre aggressive tilnærming til inkasso gjør det mulig for oss å beholde kundene lenger, og deres teknologiske løsninger gjør det enklere for kundene å betale. Aleksander S. Nutriment Det vi i siste instans måler og følger opp, er i hvilken grad kundene våre betaler det de skylder, og om de kan gjøre det uten ulemper. Hvis betalingsgraden er høy, anser vi samarbeidet som en suksess – og så langt er vi svært fornøyde med Fair. Marius M. Vegamot Resultater du kan stole på. 1 mill. saker årlig Betrodd av selskaper til å håndtere store saksmengder effektivt – samtidig som vi ivaretar en personlig og respektfull tilnærming i hver kontakt med kundene. 85% løsningsgrad En sterk historikk for å løse saker gjennom dialog og samarbeid – med minimal eskalering. 5/6 kundetilfredshet Gjenspeiler positive opplevelser hos kunder som blir møtt gjennom vår rettferdige og transparente arbeidsmetodikk. 3,4 Google-rangering En ærlig gjenspeiling av reelle erfaringer som viser vårt engasjement for ansvarlighet, kontinuerlig forbedring og rettferdige resultater for alle parter. Én partner . Fire markeder. Sømløs dekning på tvers av Norge, Sverige, Danmark og Finland. Vår dype lokale kunnskap kombinert med en enhetlig etisk tilnærming gir deg konsistente resultater, full etterlevelse av regelverk og en smidigere opplevelse – uansett hvor kundene dine befinner seg. Vi hjelper deg å skalere i Norden uten å miste kontroll, kvalitet eller tillit. For virksomheter som setter omdømmet først.
- Hva betyr «Solution» i Fair Solution? | Fair Norge
I energibransjen finnes det mange systemer. Det har alltid gjort det. Men systemer løser ikke problemer av seg selv. De krever folk som forstår regelverket, som oppdaterer seg når kravene endrer seg, og som stiller seg ansvarlig når noe går galt. Hva betyr «Solution» i Fair Solution? 25. august 2026 Solution betyr løsning, et ord vi bruker hver dag. Men vi stopper sjelden opp for å forstå hva det faktisk betyr. I energibransjen finnes det mange systemer. Det har alltid gjort det. Men systemer løser ikke problemer av seg selv. De krever folk som forstår regelverket, som oppdaterer seg når kravene endrer seg, og som stiller seg ansvarlig når noe går galt. Da Fair Solution ble etablert, var utgangspunktet et reelt problem nettselskaper sliter med: kompleksiteten i avregning og fakturering vokser raskere enn kapasiteten til å håndtere den internt: Nye regulatoriske krav, endringer i kraftmarkedet og teknologi som stiller stadig høyere krav til presisjon. For mange nettselskaper betyr det én ting: de bruker tid og ressurser på noe som tar dem bort fra det de egentlig er gode på. Det er nettopp det Fair Solution løser. – Vi kalte oss Solution fordi vi ønsker å være tydelige på hva vi faktisk leverer. Energibransjen møter stadig mer kompleksitet i avregning og regulatoriske krav. Vi tar det ansvaret for dem, sier Eirik Erstad, daglig leder i Fair Solution. Det er forskjellen på å levere et system og å levere en løsning. Kompetanse uten å ansette et team Et av de mest konkrete verdibidragene Fair Solution gir sine kunder, er tilgang til faglig tyngde uten at de trenger å bygge den opp internt. Regelverket i energibransjen endrer seg jevnlig, og det er Fair Solution sin jobb å holde seg oppdatert. Selskapet er heller ikke låst til ett kundesystem, noe som gjør tjenestene tilgjengelige uavhengig av hvilken plattform kunden bruker. – Mange av kundene våre kjøper akkurat den kompetansen de mangler, fremfor å ansette et helt team for å dekke det. Den fleksibiliteten er viktig for oss å kunne tilby, sier Erstad. Emeline Eirika Østmo Menneskene bak løsningene: Guro Lind Waskaas 1. oktober 2026 Les saken AMS-måleren din samler inn data kontinuerlig, men hva skjer egentlig etterpå? 15. september 2026 Les saken Sikrer 280 000 målepunkter hvert eneste døgn 8. september 2026 Les saken Relatert
- Fair vokser raskest i Europa – for tredje året på rad! | Fair Norge
Fair Collection har blitt kåret til et av de raskest voksende selskapene i Europa av næringslivsavisen Financial Times for tredje året på rad, først i 2024, deretter i 2025 og nå igjen i 2026. Fair vokser raskest i Europa – for tredje året på rad! 5. mars 2026 Fair Collection har blitt kåret til et av de raskest voksende selskapene i Europa av næringslivsavisen Financial Times for tredje året på rad, først i 2024, deretter 2025 og nå igjen i 2026. Med en total vekstrate på 313,1 prosent og en sammensatt årlig vekstrate på (CAGR) på 60,5 prosent i perioden 2021 til 2024 er Fair Collection rangert som nummer 298. Blant de norske selskapene på listen er Fair på sjetteplass, og i bransjekategorien fintech, finansielle tjenester og forsikring er selskapet rangert som nummer 33. For tiende året på rad har Financial Times offentliggjort « FT1000 – Europe’s Fastest-Growing Companies 2026», en prestisjetung liste over Europas raskest voksende selskaper. Rangeringen er utarbeidet i samarbeid med analysebyrået Statista, og fremhever de tusen selskapene med høyest inntektsvekst mellom 2021 og 2024. Listen publiseres både digitalt og i papirutgaven av Financial Times. Selskaper fra over 30 land i Europa kan delta. Fair Collection ble etablert i 2018 med ambisjoner om å endre inkassobransjen, og er i dag Norges tredje største inkassoselskap målt i volum. Siden oppstarten har Fair Collection utfordret status quo i bransjen ved å introdusere en mer rettferdig og menneskelig tilnærming til gjeldsinndrivelse. Selskapet har utviklet innovative metoder som prioriterer transparent kommunikasjon, etikk, og et sterkt fokus på å finne løsninger som fungerer godt for alle involverte parter. Denne rettferdige tilnærmingen har resultert i høyere løsningsgrader og forbedrede relasjoner mellom kreditorer og debitorer. Emeline Eirika Østmo Relatert
- Konkursutvikling uke 37: Trøbbel på menyen – nesten to serveringssteder konkurs hver dag siden Norge stengte | Fair Norge
Serveringsbransjen er hardt rammet av koronakrisen. Siden Norge stengte ned 12. mars har nesten to serveringssteder endt i skifteretten hver dag – det er 23 prosent flere enn tilsvarende periode i 2019. Nå spår bransjen selv en svært trøblete høst. Konkursutvikling uke 37: Trøbbel på menyen – nesten to serveringssteder konkurs hver dag siden Norge stengte 13. september 2020 Serveringsbransjen er hardt rammet av koronakrisen. Siden Norge stengte ned 12. mars har nesten to serveringssteder endt i skifteretten hver dag – det er 23 prosent flere enn tilsvarende periode i 2019. Nå spår bransjen selv en svært trøblete høst. De ukentlige konkursstatistikkene viser fortsatt nedgang i antall konkurser sammenliknet med 2019. Våre ukentlige konkursrapporter viser at konkursene treffer svært ulikt på bransjen. Serveringsbransjen opplever naturlig nok sterk vekst i antall konkurser. Siden 12. mars har 226 serveringsvirksomheter gått konkurs, det er litt under to konkurser per arbeidsdag de seks månedene vi har lagt bak oss. Det er innebærer en konkursvekst på 23 prosent sammenliknet med samme tidspunkt i fjor. Bransjen selv spår en kraftig forverring gjennom høsten. Ifølge NHO reiseliv spår 47 prosent av medlemmene konkurs før året er omme. Det er tall på nivåer fra mars i år, da Norge stengte ned. Blant serveringsvirksomhetene som er slått konkurs etter midten av mars finner vi selskap som Bølgen & Moi Kristiansand, Lille Asia, Zuppa Matbørsen og Taco Republica. Kontantstøtteordningen ble avviklet ved inngangen til september, og det blir interessant å se hvordan det vil påvirke konkursene i norsk næringsliv. På den positive siden har regjeringen forlenget lønnsstøtten ut året, noe som kan hjelpe bedrifter med presset likviditet å komme tilbake. 58 selskaper gikk konkurs denne uken (uke 37), mot 67 tilsvarende uke i fjor. Antall konkurser i Norge har vært nede på et svært lavt nivå de siste ukene. En forklaring på de lave konkurstallene de foregående ukene kan man finne i kompensasjonsordningen for selskaper som lider omsetningstap, fleksible utsettelsesordninger på mva og lav etableringstakt av nye selskap. I sum fører trolig disse tre faktorene til et stort etterslep av konkurser. Til nå i år har over 20,5 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt, og nesten 16 400 ansatte er rammet gjennom konkurser. Sammenliknet med nesten 9000 arbeidsplasser og 12,4 mrd i omsetning i 2019. Dersom konkursene kommer i samme størrelse fremover, innebærer de en reell trussel mot norsk næringsliv. Tall for uke 37 I uke 37 2020 er det registrert 58 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 67 konkurser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 2468. Det er en nedgang på over syv prosent fra året før. Omsetningen i konkursene i uke 37 var 18 prosent høyere enn i samme uke i 2019. Antall ansatte berørt er 32 prosent færre enn i samme uke i 2019. Relatert
- Hva kredittfolket kan lære av spill | Fair Norge
Uhell kommer sjeldent alene, noe de fleste profesjonelle pokerspillere har lært seg å leve med. En god pokerspiller regner med å ha mye uflaks av og til. Det bør også du gjøre! Hva kredittfolket kan lære av spill 14. april 2023 Nobelprisvinner Robert Schiller ynder å si at det er tre måter å lage prognoser på: Ved hjelp av avanserte matematiske modeller, av typen som Statistisk sentralbyrå og Norges Bank bruker Ved hjelp av historiefortelling fra folk som meg: Putin gjorde slik og sånn, noe som måtte få dramatiske konsekvenser, og nettopp derfor måtte dette skje Ha’kke peiling! Hvorpå Schiller sier noe utrolig interessant: “Unge professorer på mitt universitet, Yale, tyr til den siste metode. Dette er professorer i økonomi som har sett seg lei på at de mest ansette og velbegrunnede prognoser gjentatte ganger slår fullstendig feil.” Første gang jeg tok denne tilnærmingen til prognosearbeid i risikodiskusjoner var i 2019. Få måneder senere, slo koronapandemien inn over verden. Oljeprisen var en tid kraftig negativ. Ingen hadde forutsett noe slikt, bare få måneder og uker i forveien. I 2022 fikk vi helt uventet en russisk invasjon av Ukraina, med tilhørende skyttergravskrig à la første verdenskrig. I skrivende stund står vi foran den største tankskrigen i Europa siden andre verdenskrig. Hvem kunne ha spådd noe slikt? Mest urovekkende for oss bankfolk er imidlertid at tre amerikanske banker av ikke ubetydelig størrelse nylig har gått overende. En onsdagskveld satt jeg godt forspent i TV-stolen med noe godt i glasset, mens den amerikanske sentralbanksjefen avga vitnemål for den amerikanske Kongressen. Du vet, det var de sedvanlige forsikringene om hvor sunn og sterk amerikansk økonomi var. Kanskje var det behov for flere renteløft i nær fremtid? Bankenes ve og vel ble ikke nevnt med annet enn noen beroligende ord i forbifarten. Everything is Hunky Dory Dagen derpå ble det meldt om at en bank jeg aldri hadde hørt om, Silicon Valley Bank (SVB), hadde finansielle vansker. En bank med om lag 2.500 milliarder kroner under forvaltning, og kontorer i London, Tel Aviv og Stockholm. Fredag ettermiddag var jeg nok en gang forskanset i TV-stolen, da meldingen om at SVB var stengt ned flimret over TV-skjermen. I vår tid kan en bank få ryktet sitt ødelagt i sosiale medier i løpet av en dag eller to. Flukten av kritiske innskudd deretter tar bare noen tastetrykk. Alle disse tre begivenhetene – korona, krig og bankkollaps – kom helt uventet. Ut av det blå. Derfor er det kanskje ikke så dumt å ta Schillers tredje vei: Fremtiden er vanskelig å spå. Det at verden er uforutsigbar gjør at man må behandle sine prognoser på en litt mer sofistikert måte enn før. Vi ville miste forstanden hvis vi sa at absolutt alt var mulig. Scenarioer som at UFO-er kommer og henter barna mine i morgen må alle kunne utelukkes. Men gitt at du har et begrenset antall veldefinerte scenarier, med tilhørende sannsynligheter for at de skal realiseres, er det mulig å organisere dem i form av en sannsynlighetsfordeling av typen Gausskurve. En metode som er så vanlig at vi kaller gaussen for en normalfordeling. Det meste sannsynlige scenariet – kanskje et som er skapt av Norges Banks finurlige modeller – utgjør selve midtpunktet på kurven. Andre scenarier danner symmetriske haler hvor de minst sannsynlige utfall ligger ytterst i halene. Krakk-scenarier ytterst til venstre, bonanza på ytre høyre fløy. Jan Ludvig Andreassen, sjefsøkonom i Eika Gruppen Med denne tilnærmingen får du en langt mer fornuftig tilnærming til fremtidige utviklingstrekk enn ved å bare stirre deg blind på en prognose. For det første blir du ikke spesielt overrasket over at noe uventet skjer. Jeg gjorde denne tilnærmingen i 2019, hvorpå det var innafor to standardavvik av mitt historiske tallmateriale at oljeprisen en eller annen gang i fremtiden kunne gå i null. Derfor var det intet sjokk for meg å se negative oljepriser sommeren 2020, etter at koronapandemien slo inn. Slikt bare skjer. En periode med negative oljepriser var ikke verdens undergang, eller en “svart svane” som mange omtalte den som. Det var kun et utfall litt langt ut på venstresiden i oljeprisens normalfordeling. Shit happens En annen fin ting er at du slutter å sutre hver gang den beste gjetningen din på et nøkkeltall, eller en børskurs, slår feil. Det kan godt være at din gjetning var den mest sofistikerte og sannsynlige prognosen. Du hadde bare uflaks. Spesielt viktig er denne betraktningsmåten for investorer. Sett at du spiller Blackjack (eller 21). Hvis du går videre på 17, og trekker et nytt kort, bør du normalt tape, fordi det er overveiende sannsynlig at du trekker et kort med tallverdi over fire. Hvis du da mot formodning trekker en treer, og får en nærmest uovervinnelig hånd, vil du som rutinert kortspiller forstå at dette ikke var et klokt valg, men at du hadde griseflaks. En innbilsk investor, som har flaks i aksjemarkedet ved å tjene penger på en elendig investering, vil imidlertid fort tro han er genial, og gå tungt inn på en lignende satsing med potensielt ruinerende resultater – rett og slett fordi han ikke så forskjell på flaks og dyktighet. Kredittfolk har også mye å lære av poker. Vi som kommer fra Magnus Carlsens hjemland tenker nok først og fremst på sjakk som vårt læringsverktøy, men her er det for lite psykologi og for mye matte. Nei, bridge eller poker har langt mer likhetstrekk fra det virkelige, litt rotete, liv vi alle lever når vi tar våre beslutninger. For å sette deg ved et pokerbord må du ha egenkapital i form av sjetonger. Du må følge spillets regler som om de var fastsatt av Finanstilsynet, og du må betale for hver hånd (en ante) så lenge du sitter der. Du kan da ikke bare spille på de absolutt beste kort. Du må ta noen sjanser underveis, fordi det er så dyrt å sitte ved bordet. Akkurat som i en bank: Du har egenkapital, strenge regler og det koster mye bare å holde dørene åpne med store staber som sørger for at alle regler overholdes. Du overlever ikke som bank hvis du kun tar de mest solide engasjementene. I Texas Hold‘em poker er det også to risikoer som enhver kredittoffiser kan gjenkjenne. Den første er at du bare ser dine egne kort, ikke de andres. Prøver min motpart i kontraktsforhandlinger å lure meg (bløffe), eller kan jeg satse mine sjetonger (gi ham lån) i håp om gevinst? Dessverre er det også sånn at folk kan forandre karakter. De fleste som begår underslag har som oftest havnet i en økonomisk knipe lenge etter at de fikk lån av banken din. Den andre risikoen bringer oss tilbake til prognosearbeidet: Ingen vet hvor haren hopper, eller hva slags kort som skjebnen legger ut på bordet. Kort som kan endre sannsynligheten for mislighold av et lån radikalt. Da oljeprisen gikk i null var det et sjokk for alle i oljebransjen (og dets kreditorer), som aldri hadde tenkt på denne eventualiteten. Da rentene steg kraftig i fjor, mistet mange ESG-satsinger mye av sin nåverdi, da deres forventede inntektsstrømmer lå så langt ut i fremtiden at de ble rammet av kraftige neddiskonteringer. En ny bankkrise truer nå USA. Regionale banker, som er livsviktige for mange småbedrifter, sliter nå tungt. De mister tillit, tappes for innskudd, og har for lite egenkapital. Bakgrunnen til at bankene har havnet i dette uføre, er at daværende president Trump i 2018 fikk gjennomført en kraftig deregulering av alt annet enn de største bankene. En gledelig positiv overraskelse. Litt som å få en treer når du går videre på 17 i Blackjack. Deretter satset bankene tungt på å få like mye flaks i fremtiden. Mange av de frigjorte banker levde i symbiotiske forhold med investorer, som i sin tur sto for mye av den knoppskytingen som preget amerikanske næringsliv i koronatida. Hemningsløs vekst i utlån var det, blant annet i Silicon Valley Bank (SVB). Regionbanker er også mer avhengige av sitt nærmiljø enn de store landsdekkende finansinstitusjoner. Det er lett å kritisere disposisjonene til SVB, men hele Bay Area, rundt storbyen San Francisco, fikk en smell under nedkjølingen av teknologisektoren i fjor. Befolkningen i San Francisco har falt det siste året, med en tilhørende nedgang i boligprisene på om lag 10 prosent siden i fjor sommer. Kontormarkedet i området har høye vakanserater. Mye av vestkysten av USA preges i disse dager av nedgangstider. Uhell kommer sjeldent alene, noe de fleste profesjonelle pokerspillere har lært seg å leve med. En god pokerspiller regner med å ha mye uflaks av og til. Det bør også du gjøre! Også våre politikere har mye å lære av poker. På forventningsbasis var det kanskje fornuftig å investere tungt i norske batterifabrikker i fjor sommer. Imidlertid har skjebnen spilt et kort fra USA (Inflation Reduction Act), og fra Kina (et betydelig prisfall på bilbatterier), som har endret sannsynligheten for at våre satsinger noensinne blir lønnsomme. Så får vi bare håpe at politikerne er gode nok pokerspillere til å forstå når det blir fornuftig å kaste kortene. I pokerturneringer på høyt nivå kastes fire av fem hender underveis, nettopp fordi at de proffe skjønner at oddsen endres kontinuerlig. Ingen kritikk av det å satse på batterifabrikker i fjor, men det er helt uansvarlig å ikke ta de nye kort innover seg – slik pokerspillere tvinges til. 2023 blir et krevende år for de fleste kredittfolk. Lav kredittvekst tvinger bankene til å ta ubehagelig mye risiko om de skal kunne rettferdiggjøre å drifte som normalt (beholde sin plass ved bordet). Kredittfolk må ha et våkent øye for at oddsen for konkurs hos en kunde kan endre seg over natta (nye kort legges ut av skjebnen), i en situasjon hvor du ikke kan vite hva slags kort lånekundene har på hånda, eller hvordan de kommer til å reagere på de nye begivenheter. Det vanskeligste blir å overtale folk til å stoppe et fallert byggeprosjekt, fremfor å fore en dårlig hånd med stadig nye sjetonger. Mitt råd: Slå det i hjel fortest mulig, akkurat som en profesjonell pokerspiller ville ha gjort. Som regel er det første tap det minste! Jan Ludvig Andreassen (Eika Gruppen) Relatert
- Rekordmange uløste inkassosaker i Norge: 6.4 millioner saker uløste ved utgangen av april – nesten 100 000 flere hver måned i snitt siden årsskiftet | Fair Norge
Inkassoproblemene øker i samfunnet, viser nye tall fra Finanstilsynet. Ved utgangen av april var det 6,4 millioner uløste inkassosaker i Norge. Det er 6,5 prosent flere enn ved utgangen av 2020 og fem prosent flere sammenliknet med utgangen av 2019. Rekordmange uløste inkassosaker i Norge: 6.4 millioner saker uløste ved utgangen av april – nesten 100 000 flere hver måned i snitt siden årsskiftet 1. september 2021 Inkassoproblemene øker i samfunnet, viser nye tall fra Finanstilsynet. Ved utgangen av april var det 6,4 millioner uløste inkassosaker i Norge. Det er 6,5 prosent flere enn ved utgangen av 2020 og fem prosent flere sammenliknet med utgangen av 2019. – Uløste inkassosaker hoper seg opp – bare de fire første månedene i året økte antallet uløste inkassosaker med nesten 100 000 saker hver måned. Det er en tydelig indikasjon på at betalingsproblemene i samfunnet øker og er i strid med analysene om nordmenns privatøkonomi gjennom krisen , sier daglig leder i Fair Collection, Christian Aandalen. Inkasso Det var hele 6,4 millioner uløste inkassosaker i Norge ved utgangen av april (saker under utførelse). Det tilsvarer en vekst på 6,5 prosent i antallet uløste saker sammenliknet med utgangen av 2020. Årsaken er først og fremst at eksisterende inkassogjeld ikke blir løst i tilsvarende tempo som tilsiget av nye saker. Det har aldri før vært like mange uløste inkassosaker i Norge. Siden utgangen av 2016 har antallet uløste inkassosaker økt med over 30 prosent. Dette er en tydelig indikasjon på at betalingsproblemene i samfunnet har økt kraftig de siste årene, men også det siste året gjennom korona-krisen. En gjennomgang av Fair Collections kundeportefølje viser at enkelte store kunder så langt i 2021 har hatt en oppgang i antallet saker sendt til inkasso på 25-30 prosent Det er overraskende at nordmenns uløste inkassogjeld har fortsatt opp under korona-krisen. Analytikere har pekt på at husholdningene har spart under krisen, samt at gjeldsregisteret har fått ned utlånene av usikret kreditt. Nå viser Finanstilsynets statistikk at vi faktisk på kort tid har fått en oppblomstring av uløste inkassosaker. Veksten i uløst inkassogjeld er en klar oppfordring til politikerne om å vedta en ny inkassolov, som er langt på overtid. Vi forventer at den i større grad inneholder grep for å få ned betalingsproblemer i samfunnet. Vår erfaring er at man gjennom lavere gebyrer og salærer oppnår flere løste saker med mindre belastning for de som skylder penger. Antallet uløste saker eldre enn 18 måneder øker også. Gjennom korona-krisen (fra utgangen av 2019) til i utgangen av første tertial i år har antallet gamle saker under utførelse økt med 12 prosent. Dette er det andre eksempelet på at betalingsproblemer har blitt mer alvorlig den siste tiden. Det ble mottatt 3,2 millioner inkassosaker i første tertial, noe som innebærer rundt 9,6 millioner saker årlig. Dette er rett under totaltallene for 2020. Selv om antallet uløste saker er kraftig opp, er den totale fordringsmassen marginalt ned. Fordringsmassen knyttet til eldre saker er opp. Konkurs Det er i august i år registrert 140 konkurser i Norge –en nedgang på hele 24 prosent sammenliknet med august 2020. Sammenliknet med august 2019 er antallet konkurser omtrent halvert, viser statistikk fra Brønnøysundregistrene. Total verdiskapning blant virksomhetene som gikk konkurs var 587 millioner kroner, og Viken var fylket hardest rammet med 35 konkurser. Relatert
- Vi ønsker Suman velkommen! | Fair Norge
Møt Suman, en av våre to nye tekniske leveringsspesialister. Vi ønsker Suman velkommen! 7. mars 2023 Møt Suman, en av våre to nye Technical Delivery Specialists. Suman er en 27 år gammel informatikk- og IT-utdannet mann fra Nepal med fire års erfaring fra bank- og finansavdelingen i CAS Total Solutions. I løpet av denne tiden jobbet Suman tett med fjorten A-klasse banker i Nepal, og fikk praktisk erfaring med å implementere og integrere Finacle kjernebankløsninger. På det personlige plan liker Suman å utforske naturen og utfordre seg fysisk gjennom aktiviteter som fotturer og sykling. Han finner glede i å fordype seg i naturen og lytte til lyden av fugler i deres naturlige habitat. Som Technical Delivery Specialist spiller Suman en viktig rolle i å integrere kundeprosjekter i programvaresystemet, samarbeide med kundene for å forstå deres unike behov og sikre at prosjektet leveres i tide og av høyeste kvalitet. Han vil også gi kontinuerlig støtte til kunder gjennom hele utviklingsprosessen, og adressere eventuelle problemer eller bekymringer som kan oppstå. Suman ble tiltrukket av selskapet, ikke bare på grunn av sin iver etter å utforske det finansielle domenet og bygge på tidligere erfaring på området, men også fordi han liker utfordringen med å møte kundenes unike behov. Vi ønsker Suman velkommen til Fair! Kenneth Danielsen Fra studentprosjekt til integrasjonsutvikler i Fair 10. september 2026 Les saken Fair Group tar kontroll over hele teknologikjeden for å utvikle mer kundevennlige finansielle tjenester 7. oktober 2025 Les saken Dejan Maric sitter på ettertraktet kompetanse 19. mars 2025 Les saken Relatert
- Nutriment: – Vi opplever Fair som en veldig god partner for våre selskaper og merkevarer | Fair Norge
Samarbeidet med Fair har gitt Nutriment et digitalt løft på fakturering og inkasso. Nye muligheter for utsendelse og betaling av faktura og inkasso har bidratt til en smidigere prosess, der kundens opplevelse står i fokus. Nutriment: – Vi opplever Fair som en veldig god partner for våre selskaper og merkevarer 25. oktober 2021 Samarbeidet med Fair har gitt Nutriment et digitalt løft på fakturering og inkasso. Nye muligheter for utsendelse og betaling av faktura og inkasso har bidratt til en smidigere prosess, der kundens opplevelse står i fokus. Nutriment er en av Norges ledende aktører innen helsekost, med over 20 års erfaring og noen av landetsstørste merkevarer innen kosttilskudd for mage, muskler og ledd. Siden oppstarten i 2014 har over200.000 nordmenn abonnert på produkter som Collagen Plus og Lectinect Mage. – Fordi vi har en såpass sterk merkevare er det ekstremt viktig at vi holder en høy standard, og atkundene våre blir tatt godt vare på. Det gjelder også sene betalere. At en faktura blir liggende kan hendeden beste , mener daglig leder Aleksander Storvestre i Nutriment. Hans selskap har alltid ansett seg selv som en seriøs aktør, med tydelige budskap og brukervilkår. – Derfor er det ekstra viktig for oss å ha trygghet i at kundekommunikasjonen er ryddig og god i alle ledd, og det vet vi at den er med Fair. Et digitalt løft I starten av 2021 inngikk Nutriment et partnerskap med Fair på fakturering og inkasso. Tidligere har selskapet tatt seg av prosessen med fakturering og purringer selv, mens en ekstern aktør sto for inkasso. – Nå har vi samlet alt under én paraply. Dermed kan vi forholde oss til én enkelt partner, og det gjør ting mye enklere på alle områder , sier Storvestre, som understreker at de på ingen måte var misfornøyd medsin tidligere inkassopartner. Aleksander Storvestre, daglig leder i Nutriment For Nutriment handlet det i stedet om å henge med i tiden, og å gjøre betalingsprosessen så enkel som mulig for deres kunder. – Kostnadsaspektet spiller selvsagt en rolle, og med Fair blir inkassoprosessen litt rimeligere, samt at vi på sett og vis får pengene inn raskere. Men det viktigste for oss har likevel vært det digitale løftet. Det er den store utfordringen vi har løst , fastslår Storvestre. – Før sendte vi kun ut fakturaer, purringer og inkasso på papir. Nå kan vi distribuere i alle kanaler, og nå ut til kundene der de er. Statistikken vi har nå viser at halvparten av alle purringer sendes ut digitalt, og jeg vil tro det er litt hyggeligere for kundene å motta dem påden måten. Færre henvendelser om fakturaspørsmål Et halvt år etter oppstarten merker daglig leder i Nutriment allerede den positive effekten avsamarbeidet med Fair. – Vi opplever Fair som en veldig god partner for våre selskaper og merkevarer, hvor kunden er i fokus for å skape smidige purrings- og inkassorutiner. Det at Fair har en mindre aggressiv tilnærming til inkasso gjør at vi kan holde på kunden lenger, og de teknologiske løsningene gjør det enklere for dem å betale , sier han. – Vi hadde en smidig start, og var raskt oppe og gikk med alle integrasjoner. Vi opplever også at det ermindre henvendelser om fakturaspørsmål, og det er jo positivt. Nå får vi også de fleste henvendelser digitalt, noe som har vært veldig greit i en periode der vi ikke har fått vært så tett på kundeservice fordi alle våre kundebehandlerne har hjemmekontor. – Smertefritt Ifølge Storvestre fungerer integrasjonene og automatiseringen i Fairs løsning godt, og Nutriments forslag og føringer på hvordan systemet skulle settes opp har blitt møtt på en positiv måte. Etter en vellykket oppstart har Storvestre nå vendt fokuset fremover. – Vi får løpende rapporter rundt fakturerings- og inkassoprosessen. Det gir oss en veldig god innsikt, ogvisualiseringene Fair tilbyr gjør det enklere å få oversikt. Det hele oppleves som veldig smertefritt , sier han. Med tiden skal denne innsikten benyttes for å optimalisere prosessflyten ytterligere. – Dette er ikke et statisk system, og det blir spennende å se hva vi kan få til når vi kombinerer den innsikten vi har fra før med Fairs know-how. For oss er det viktigste å sørge for at vi kan tilby kundene våre en grei opplevelse, samtidig som vi unngår å gå på store tap Relatert
- Eirik Erstad blir ny daglig leder i Maik | Fair Norge
Med lang fartstid som salgssjef i både Energi Salg Norge og Lindorff, tar Erstad nå steget over i topplederrollen hos Maik – en del av Fair Group. Eirik Erstad blir ny daglig leder i Maik 23. oktober 2024 Maik har fått en ny daglig leder, og valget falt på en erfaren leder fra energibransjen, Eirik Erstad. Med lang fartstid som salgssjef i både Energi Salg Norge og Lindorff, tar han nå steget over i topplederrollen hos Maik – en del av Fair Group. – Motivasjonen for å ta dette steget er mangfoldig. Etter Fairs oppkjøp av Maik ser jeg store muligheter for satsing og utvikling. Det virker som en kjempespennende reise inn mot fremtiden , sier Erstad. Fair Group inngikk tidligere i år en avtale om kjøp av 100 prosent av aksjene i Maik fra Fredrikstad Energi. Selskapet arbeider for å tilby fremtidsrettede energitjenester som bidrar til en grønnere og mer bærekraftig fremtid. Han kjenner også Fair godt gjennom selskapets nære samarbeid med Energi Salg Norge, noe som også har vært en tiltalende faktor i beslutningen om å bli med på laget. Fair har i flere år samarbeidet med Energi Salg Norge for å bistå norske energiselskaper med å kreve inn ubetalte strømregninger. Eirik Erstad er ny daglig leder i Maik Store muligheter Med ni års erfaring fra energibransjen, har Erstad bygd opp et imponerende nettverk, faglig kompetanse og forståelse for markedet. Gjennom sin tid i Energi Salg Norge har han tilegnet seg nøkkelferdigheter som vil spille en viktig rolle i utvidelse og vedlikehold av kundeforhold. Erstad kjenner godt til de fleste kraftselskapene i Norge, noe som vil være en stor fordel når han nå trer inn i Maik. – Jeg har vært så heldig å få jobbe tett med flere av de etablerte aktørene, men også vært med helt i startfasen på flere. Det gjør at jeg har fått kjenne fra innsiden på mange av aktørene i markedet hva som er viktig og målsetningene de har , forklarer han. Erstad understreker at han alltid har hatt en interesse for innovasjon og nytenkning, og at dette er noe som vil være viktig for Maik og Fair fremover. – Jeg ser store muligheter for Maik, spesielt med tanke på selskapets posisjon i markedet og dets vekstpotensial som en del av Fair Group. Lyse fremtidsutsikter Det settes stadig høyere krav til bærekraftige løsninger i energisektoren, og Erstad ser for seg Maik som en viktig aktør i fremtidens energilandskap. Når det gjelder fremtidsutsiktene for Maik, er han overbevist om at kommersialisering av prosessene vil være en viktig del av denne utviklingen og forteller at det finnes et stort uforløst potensial i selskapet. – Det sitter svært mye kompetanse i selskapet, og jeg tror det er avgjørende å få utløst denne kompetansen for å skape merverdi , sier han entusiastisk. Med en solid gjeng og sterk faglig kompetanse i Maik, ser Erstad frem til å lede selskapet inn i en spennende fremtid. Vi i Maik og Fair ønsker han varmt velkommen! Emeline Eirika Østmo Menneskene bak løsningene: Guro Lind Waskaas 1. oktober 2026 Les saken AMS-måleren din samler inn data kontinuerlig, men hva skjer egentlig etterpå? 15. september 2026 Les saken Sikrer 280 000 målepunkter hvert eneste døgn 8. september 2026 Les saken Relatert
- Konkursomfanget økte i juli: 21 prosent flere konkurser og krisestemning i bilbransjen | Fair Norge
Juli ble en tøff måned for 252 virksomheter som ble slått konkurs i Norge, en konkursvekst på 21 prosent sammenliknet med fjoråret. Konkursomfanget økte i juli: 21 prosent flere konkurser og krisestemning i bilbransjen 1. august 2024 Juli ble en tøff måned for 252 virksomheter som ble slått konkurs i Norge, en konkursvekst på 21 prosent sammenliknet med fjoråret. Nå forsvinner 2,3 milliarder i verdiskapning og 1094 ansatte mister arbeidsplassen. Hittil i år har 2325 bedrifter gått konkurs. - Det høye konkursantallet i sommer vitner om at den økonomiske usikkerheten fortsatt preger norsk næringsliv. Konkursene øker på tvers av flere bransjer, blant annet i bilbransjen, hvor aktiviteten har vært tilnærmet parkert over tid. Fortsetter utviklingen vil det få alvorlige konsekvenser for enda flere arbeidsplasser og norsk næringsliv , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Collection. Antallet konkurser i juli måned er det høyeste siden 2019. Siden årsskiftet har 2325 selskaper gått konkurs, mot 2130 på samme tid i fjor. En oppgang på ni prosent. Bred konkursvekst – unntatt de største Statistikken for juli viser at virksomheter på tvers av ulike bransjer og sektorer går konkurs. De bransjene med høyest konkursantall historisk, som bygg og anlegg, og servering, hadde alle en nedgang i juli. - Mens de store bransjene ofte har vært drivere for veksten i konkurser, ser vi i sommermåneden motsatt effekt. Nå er det derimot vekst på tvers av sektorer og bransjer, som faktisk overgår en svak nedgang i de største bransjene , sier Aandalen. Tøffere for bilbransjen Bilforhandlere landet over har opplevd punktert omsetning som følge av kraftig svekket kjøpekraft, der færre nordmenn tar seg råd til å bruke penger på bil, økt konkurranse og endrede skatte- og avgiftsregler. I juli gikk blant annet den amerikanske elbilprodusenten Fisker sin norske virksomhet konkurs. Det ble også begjært oppbud i Marcusbil, som var en av landets største bruktbilforhandlere for elbiler. - Økte driftskostnader, stigende renteutgifter og nedgangen i forbrukernes kjøpekraft gjør at husholdningene må prioritere hardere. Da blir det mindre igjen til bilkjøp og oppgraderinger i garasjen , slår Aandalen fast. Totalt gikk 15 selskaper innen handel med og reparasjon av motorvogner konkurs i juli. Det er nesten tredobling fra fjorårets seks konkurser. Byggebransjen venter på rentekutt En femtedel av konkursomfanget i juli tilfaller bygg- og anleggsbransjen. 56 virksomheter gikk konkurs i juli, en marginal nedgang fra fjoråret på 3 prosent. Tall fra SSB viser at prisveksten er på vei ned – det er etterlengtet nytt for bygg- og anleggsvirksomhetene. - Den høye renten har gjort at få nye prosjekter settes i gang, samtidig som bedriftseierne har strevd med betydelig økte byggekostnader, uten at kostnadsveksten i sin helhet kan veltes på kundene. Realiteten for mange har dessverre vært konkurs og ansatte sendes ut på jobbjakt i et krevende marked , sier Aandalen. Tall fra SSB viser at i overkant av 252 000 personer var sysselsatt i bygg- og anleggssektoren, og bransjen er den tredje største næringene i landet, etter varehandelen og helsesektoren. Prisveksten steg med 2,6 prosent i juni, og ifølge SSB er inflasjonen er på sitt laveste nivå på mer enn tre år. Kenneth Danielsen Bedrifter med overskudd går konkurs – september viser den akutte likviditetskrisen 1. oktober 2026 Les saken Byggekrisen slipper taket – men de største faller hardere enn før 1. september 2026 Les saken Eiendomskonkursene nær tredoblet på ett år – juni er den verste på fire år 1. juli 2026 Les saken Relatert
- Konkursutvikling mai: Årsverste i skifteretten – på fem dager forrige uke gikk 107 selskaper konkurs i Norge | Fair Norge
Forrige uke markerte starten på en konkursbølge over norsk næringsliv. Fra mandag til fredag gikk 107 norske selskaper konkurs, nesten 80 prosent flere enn i tilsvarende uke i fjor (60). Konkursutvikling mai: Årsverste i skifteretten – på fem dager forrige uke gikk 107 selskaper konkurs i Norge 2. juni 2020 Forrige uke markerte starten på en konkursbølge over norsk næringsliv. Fra mandag til fredag gikk 107 norske selskaper konkurs, nesten 80 prosent flere enn i tilsvarende uke i fjor (60). Saken ble plukket opp av TV 2, og på søndag var den en del av 21-Nyhetene. Hele 78 prosent flere selskaper ble slått konkurs i uke 22 i år, sammenliknet med de 60 konkursene i tilsvarende uke fjor. – Dette er årets verste uke i skifteretten. Uken markerer dermed starten på en lenge varslet konkursbølge over norsk næringsliv, men som har latt vente på seg fordi Skatteetaten har holdt igjen på konkursbegjæringer , sier Christian Aandalen, partner i Fair Group. Antall konkurser i mai 2020 er ned 6 prosent sammenliknet med 2019, men øker nå raskt. Ketchup-effekt Skatteetaten startet forrige uke å sende insolvente, norske selskaper til skifteretten, etter en pause som følge av korona-krisen. I løpet av ett år sender Skatteetaten vanligvis 2 500 selskaper til skifteretten, eller omtrent 50 i uken i gjennomsnitt. – Vi forventer en ketchup-effekt de neste ukene fordi mange konkurser har hopet seg opp som følge av skattemyndighetens korona-pause , sier Aandalen. Christian Aandalen i Fair Group ble intervjuet av TV 2 i forbindelse med konkursstatistikken (foto: privat) Det er de siste dagene i mai som drar konkurstallene opp, ifølge Per Fjærestad, sjef i kredittopplysningsselskapet Creditsafe Norway. – Fire av ti konkurser i mai er registrert den siste uken. Først kom konkursene blant selskapene som var i en vanskelig situasjon før krisen, men nå ser vi at økingen kommer i de bransjer som er berørt av korona-krisen , sier Fjærestad. Trøblete juni Kontantbeholdningen til mange norske virksomheter settes på en prøve midt i juni gjennom tre store utbetalinger; To momsbetalinger, samt utbetaling feriepenger for 2019. Fair Group tror det bidrar til ytterligere konkurser. – I sum innebærer dette et massivt press på likviditetssituasjonen i norske selskaper i en allerede vanskelig situasjon , sier Aandalen. Konkursene blir alvorligere og rammer stadig flere ansatte. Trenden har vært tydelig hele året, men de fem siste ukene har alvorlighetsgraden eskalert – tre ganger så mange arbeidstakere har mistet jobben siste fem uker mot tilsvarende periode i fjor – Når vi ser på samfunnskonsekvensene av konkurser, kan vi ikke utelukkende se på antallet foretak, men må også ta med hvor mange som blir direkte eller indirekte berørt , sier Fjærestad. Rekonstruksjon 11. mai trådte Regjeringens nye regler for konkursbeskyttelse og rekonstruksjon i kraft. Forrige uke søkte et av landets store restaurantkonserner om konkursbeskyttelse som første selskap under de nye konkursreglene, Dilla Holding. Selskapet står bak en rekke restauranter og barer i Norge, blant annet franchisetakerne til kjendiskokk Jamie Olivers Jamie’s Italian Relatert









