Lånekassen kunngjorde i går at de hever den flytende studielånsrenta fra 3,668 prosent til 3,948 prosent – det høyeste nivået på 14 år. Fastrentene øker også. Unngå inkasso på studielånet 10. august 2023 Lånekassen kunngjorde i går at de hever den flytende studielånsrenta fra 3,668 prosent til 3,948 prosent – det høyeste nivået på 14 år. Fastrentene øker også. Høyere studielånsrenter vil bety enda strammere økonomi for nyutdannede studenter som allerede sliter med å betale ned på studiegjelden sin. Lånekassen har meldt om at antall purringer øker, og at det er flere som får lånet sitt sendt til inkasso. Nye rentesatser fra 1. september Den flytende studielånsrenta heves til 3,948 prosent, mens de nye fastrentene vil være: 4,879 prosent for tre års bindingstid (+ 0,613%) 4,755 prosent for fem års bindingstid (+0,595%) 4,583 prosent for ti års bindingstid (+0,442%) Betalingsutsettelser og sletting av renter Lånekassen tilbyr muligheten til å utsette tilbakebetalingen opptil 36 ganger – tilsvarende tre år – i løpet av nedbetalingstiden. I tillegg kan du også ha rett på sletting av renter på studielånet dersom du er i en situasjon hvor du har lav inntekt. Uteksaminerte studenter som ikke betaler regningene og heller ikke søker om betalingsutsettelser eller sletting av renter, vil etter hvert få lånet sitt oppsagt og overført til Statens innkrevingssentral. Det betyr at regningen går til inkasso. – Når lånet er oppsagt, løper det forsinkelsesrenter på hele gjelden. Det betyr at beløpet du skylder, øker veldig raskt. Studielånet er et godt lån, men det kan bli dyrt om du lar være å betale. Derfor er det viktig å unngå at regningen går til inkasso , forklarer administrerende direktør Kjetil Moen i Lånekassen i en pressemelding som de sendte ut i april om at flere hadde problemer med å betale. Forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl, har noen gode råd hvis du har betalingsproblemer: Du kan utsette regningen fra Lånekassen 36 ganger, tilsvarende tre år, uten bestemte vilkår Lav inntekt, arbeidsledighet eller sykdom kan gi rett på sletting av renter på studielån Har du blitt uføretrygdet, kan du få slettet studiegjeld Ta kontakt med banken og sjekk om du kan få avdragsfrihet på bolig- og billånet Se om du kan samle og refinansiere kredittkortgjeld eller dyre forbrukslån til en lavere rente Hvis du også har fått restskatt som må betales, kontakt skattehjelpen på Skatteetatens sider . Ellers vil det påløpe ekstra purregebyr hvis du ikke betaler i tide. Dersom du ikke har mulighet til å betale er det viktig at du benytter de mulighetene som er tilgjengelig. Les mer om dette på Lånekassens hjemmesider . Kenneth Danielsen Bedrifter med overskudd går konkurs – september viser den akutte likviditetskrisen 1. oktober 2026 Les saken Byggekrisen slipper taket – men de største faller hardere enn før 1. september 2026 Les saken Eiendomskonkursene nær tredoblet på ett år – juni er den verste på fire år 1. juli 2026 Les saken Relatert

Forsinkelsesrenten og -gebyret justeres på halvårlig basis og har en direkte innvirkning på utestående gjeld. Dette er de nye satsene og hva det betyr for deg. Endring i forsinkelsesrente og -gebyr fra og med 1. januar 2024 28. desember 2023 Forsinkelsesrenten og -gebyret justeres på halvårlig basis og har en direkte innvirkning på utestående gjeld. Dette er de nye satsene og hva det betyr for deg. For detaljert informasjon om gebyrer og salærer, klikk her . Endring i forsinkelsesrente I Norge er forsinkelsesrente regulert i forsinkelsesrenteloven . Forsinkelsesrenteloven fastsetter at en forsinkelsesrente skal betales når en pengeforpliktelse ikke blir oppfylt til rett tid. Hovedformålet med forsinkelsesrenten er å kompensere kreditoren for den økonomiske ulempen ved forsinket betaling og beregnes fra den dagen betaling skulle vært gjort og frem til faktisk betalingsdato. Hvis det ikke er avtalt noen spesifikk rente, vil forsinkelsesrenten normalt være høyere enn den ordinære rentesatsen. Finansdepartementet fastsetter størrelsen på forsinkelsesrenten hvert halvår, og størrelsen på denne skal tilsvare styringsrenten som Norges Bank fastsetter, lagt til minst åtte prosentpoeng. Forsinkelsesrenten er fra og med 1. januar 2024 på 12,50 prosent p.a. Endring i forsinkelsesgebyr Et forsinkelsesgebyr, formelt kalt standardkompensasjon for inndrivelseskostnader, er et fastsatt beløp som kan kreves som erstatning for kostnadene ved inndrivelse av ubetalte fordringer eller utestående gjeld. Det er et standardisert beløp som blir brukt når det ikke er avtalt spesifikke inndrivelseskostnader mellom partene i en kontrakt eller gjeldsavtale. På samme måte som forsinkelsesrenten fastsettes også forsinkelsesgebyret hvert halvår. Formålet med forsinkelsesgebyret er å gi en rimelig kompensasjon til kreditoren for de ekstra kostnadene og ulemper som oppstår ved inndrivelse av gjeld. Dette kan inkludere administrative kostnader, juridiske kostnader, gebyrer for oppfølging av betaling, og andre utgifter som påløper i forbindelse med inndrivelsesprosessen. Fra og med 1. januar 2024 øker forsinkelsesgebyret fra 460 kroner til 470 kroner. Hva betyr dette for deg? En økning i forsinkelsesrenten betyr at du må betale en høyere rentesats på den utestående gjelden din. Dette kan føre til økte kostnader over tid, da rentekostnadene akkumuleres i perioden gjelden forblir ubetalt. Med en høyere forsinkelsesrente vil den totale gjeldsbyrden din øke raskere. Jo lenger du ikke betaler gjelden din, desto mer vil rentekostnadene øke, og det kan bli vanskeligere å betale tilbake gjelden. Det er derfor viktig å være oppmerksom på betalingsfrister og unngå forsinkede betalinger for å unngå de negative konsekvensene av økte forsinkelsesrenter. Hvis du opplever økonomiske vanskeligheter, kan det være lurt å ta kontakt med kreditor for å diskutere alternative betalingsordninger eller finne en løsning som passer for begge parter. Kenneth Danielsen Relatert

Guro Hauge i NHO Byggenæringen fastslår at 2023 var et svært krevende år for aktørene i bygg- og anleggsbransjen, og kommer med dystre spådommer for det nye året. NHO: – Det verste ligger fremdeles foran oss 17. januar 2024 Guro Hauge i NHO Byggenæringen fastslår at 2023 var et svært krevende år for aktørene i bygg- og anleggsbransjen, og kommer med dystre spådommer for det nye året. 2023 har vært et krevende år for bygg- og anleggsbransjen. En lang rekke med rentehevinger førte til innstramminger i både boligmarkedet og private næringsbygg, og også i den offentlige sektoren er pengesekken i stor grad snøret igjen. Fasiten ved årets utgang er 981 konkurser innen bygg og anlegg. Det er fullt på høyde med, og faktisk noe høyere, enn rekordåret 2019. Stansen i nyboligsalget er det som har rammet aller hardest. Ifølge direktør for bærekraft og samfunnspolitikk, Guro Hauge, i NHO Byggenæringen falt igangsettelsen av nye boliger med hele 40% i løpet av ett år. – 2023 var et ekstraordinært og vanskelig år. Vi har ikke sett en lignende situasjon som dette tidligere, og det har vært veldig krevende for våre medlemmer. Både konkurser og permitteringer har økt, og vi ser at flere og flere nå nedbemanner , sier Hauge. 2024 vil bli enda mer krevende For de som håper på en opptur i 2024, ser Hauge seg nødt til å helle vann på bålet: – Det verste ligger fremdeles foran oss. Vi forventer at 2024 vil bli et enda mer krevende år for byggenæringen, med en fortsatt økning i konkurser, økt nedbemanning og økte ledighetstall , sier hun. Hun forklarer den dystre spådommen med at det tar tid før fallet i boligsalget påvirker igangsettelsen av byggeprosjekter, som igjen fører til nedbemanninger og permitteringer. – Effekten av dette vil vi nok derfor se mer og mer utover i 2024 , mener Hauge. Foto: Nicolas Tourrenc Smell på flere fronter Utfordringene byggenæringen bærer med seg inn i 2024 er et resultat av flere økonomiske faktorer som har påvirket bransjen de seneste årene. – Utfordringen er at vi har fått en smell på flere fronter samtidig. Med stans i både boligmarkedet og private næringsbygg, i tillegg til at det offentlige strammer inn, da får man virkelig fart i nedoverbakke , sier Hauge. – Vi er også en veldig rentesensitiv næring, og den raske renteøkningen har vært helt utslagsgivende. Det skaper usikkerhet i markedet, og påvirker hva man faktisk kan betale for. Etter pandemien skjøt råvarekostnadene i været, og kombinert med høy rente gjør det at mange nye boliger rett og slett har blitt for dyre å bygge , fortsetter hun. To store samfunnsmessige utfordringer Ikke overraskende bekymrer NHO Byggenæringens direktør for samfunnspolitikk seg også for hvordan de drastiske endringene i bransjen vil påvirke samfunnet generelt. Hun peker på to store samfunnsmessige utfordringer som følge av det kraftige fallet i byggenæringen: Byggenæringen er Norges største fastlandsnæring, og omfatter mellom 20.000 og 30.000 årsverk frem mot 2025. Fallet i aktivitet fører derfor til en nedgang i sysselsettingen som påvirker veldig mange mennesker. Norge har en stor underdekning av boliger i forhold til behovet, og fallet vi har sett i 2023, og trolig vil fortsette å se i 2024, kan føre til en unormalt høy prisvekst når byggeaktiviteten skal opp igjen. – Byggenæringen er jo kommet for å bli. Vi skal og må bygge mer, alt fra flyktningboliger, studentboliger og trygghetsboliger til nye klimaløsninger for å nå klimamålet. Derfor mener jeg at politikerne må ta grep for å stanse det kraftige fallet. På lang sikt er det lurt for oss alt , poengterer Hauge. – Vår største bekymring er at det unormalt lave aktivitetsnivået fører til at vi mister mange av fagfolkene våre. Da vil vi i verste fall få mangel på arbeidskraft og en potensiell prisgalopp når vi begynner å bygge igjen. Godt tidspunkt for å sette i gang med energitiltak Til tross for at 2024 trolig blir et tøft år for næringen, ser ikke Hauge utelukkende mørkt på tiden fremover. – Mange ble nok skuffet over den siste rentehevingen i desember, men hvis rentenivået nå stabiliserer seg, vil det gi folk litt mer trygghet og sikkerhet i tiden fremover. Nå varsler bankene potensielle rentekutt mot slutten av 2024, og flere prognoser viser at bygg og anlegg vil få en god oppgang i 2025 , sier hun. – Det er jobbet frem økte midler til energieffektivisering, og med høyere kraftpriser er dette smarte tiltak for de som har kapital å sette i gang med nå som det er mye ledig kapasitet og arbeidskraft i markedet. Samtidig har det offentlige mye de egentlig skal bygge fremover, og det er viktig at de iverksetter dette. Særlig når det gjelder klimaløsninger, som vi mener blir viktig for offentlig sektor , fastslår hun. En gyllen mulighet På tampen av vårt intervju med henne, kommer Guro Hauge med et lite hjertesukk – og en klar oppfordring: – Et stort dilemma for oss er at vi vet at vi trenger flere fagfolk frem i tid, men vi er redde for at den lave aktiviteten for øyeblikket også skal påvirke rekrutteringen. Det sitter mange ungdommer rundt om i landet som vurderer byggfag som studieretning på videregående skole, men som kanskje ikke tør å søke fordi de ser at det er dårlige tider , forklarer hun. – Vi kommer til å trenge flere folk, og vet at behovet vil være der innen de er ferdigutdannede. Så akkurat nå har de en gyllen mulighet! Kenneth Danielsen Bedrifter med overskudd går konkurs – september viser den akutte likviditetskrisen 1. oktober 2026 Les saken Byggekrisen slipper taket – men de største faller hardere enn før 1. september 2026 Les saken Eiendomskonkursene nær tredoblet på ett år – juni er den verste på fire år 1. juli 2026 Les saken Relatert

Vi ønsker å starte med å ønske alle våre lesere et riktig godt nytt år! Året som ligger bak oss var et begivenhetsrikt år for oss i Fair, og vi har brukt noen dager på å reflektere over hva vi fikk til, samtidig som vi har lagt planene for 2020. Våre ambisjoner for 2020 22. januar 2020 2019 ligger allerede nesten en måned bak oss, og 2020 er i gang. Vi ønsker å starte med å ønske alle våre lesere et riktig godt nytt år! Året som ligger bak oss var et begivenhetsrikt år for oss i Fair, og vi har brukt noen dager på å reflektere over hva vi fikk til, samtidig som vi har lagt planene for 2020. 2019 inneholdt mange høydepunkter, og vi lister her opp noen av de: Vi gikk «live» med distribusjonstjenester og innfordring i slutten av mars Samtidig som vi gikk «live» innførte vi vår Fair modell, som belaster de som skylder penger vesentlig mindre enn bransjenormen Inngikk samarbeid med en aktør innenfor finansielle tjenester Inngikk samarbeid med en aktør som håndterer reskontroadministrasjon Utviklet ny betalingsløsning for tannleger Vant det største offentlige anbudet på innfordringstjenester Vant det største offentlige anbudet på distribusjonstjenester Flyttet til nye, større lokaler Økte antall ansatte fra syv til fjorten Signerte avtaler på over 10 millioner fakturaer som skal distribueres Signerte avtaler for innfordring av over 100.000 saker i året Tatt over en stor innfordringsportefølje bestående av over 10.000 inkassosaker Sørget for å få stemmen vår hørt i debatten knyttet til ny inkassolov Vi kan trygt si at vi etablerte oss som et mellomstort betalingsselskap. Dette hadde vi ikke fått til uten våre kunder, og vi er svært takknemlige for tilliten de har vist oss. I 2020 har vi betraktelig større ambisjoner. Dette er året hvor vi skal Etablere oss i nye markeder (Sverige og Finland) Etablere nye teknologiske løsninger som vil revolusjonere betalingsmarkedet Vinne nye store kunder Etablere oss som det viktigste betalingsselskapet i Norge Vi er allerede godt i gang, og med de rette hodene på plass skal vi sørge for at dette blir en realitet. Men før vi kommer ordentlig i gang med alt vi skal gjøre skal vi sørge for at lovendringen som står på trappene blir god nok for de svakeste i samfunnet. Det vi har fått med oss av forslag til endringer så langt, er langt fra godt nok, og her skal vi hjelpe alle aktørene i bransjen til å ta det ansvaret som hviler på oss. Siste ord er ikke sagt, og vi ser frem til debatten. Vi ønsker alle kunder, samarbeidspartnere og konkurrenter et riktig godt 2020 Relatert

Den krisepregede bygg- og anleggssektoren ser ut til å ha snudd den dystre trenden. Konkursstatistikken for årets niende måned viser nemlig at konkursnedgangen for bransjen fortsetter, med en nedgang på seks prosent sammenliknet med september i fjor. Bygg og anlegg reiser seg – konkursnedgangen fortsetter i september 1. oktober 2025 Den krisepregede bygg- og anleggssektoren ser ut til å ha snudd den dystre trenden. Konkursstatistikken for årets niende måned viser nemlig at konkursnedgangen for bransjen fortsetter, med en nedgang på seks prosent sammenliknet med september i fjor. – Flere selskaper viser at de har lært å håndtere press. Vi ser store forbedringer for byggebransjen, som historisk dominerer konkursstatistikken. Det gir oss grunn til å tro på en mer stabil utvikling for norsk næringsliv fremover, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. Totalt gikk 323 virksomheter konkurs i Norge i september, tre prosent færre enn i september 2024. Verdiskapningstapet var på 1,6 milliarder kroner mot 2,7 milliarder kroner året før, noe som indikerer at færre store virksomheter går konkurs. Også antall ansatte som rammes er betydelig ned fra i fjor, 1066 i september mot 1847 personer i fjor. Bedriftene tilpasser seg – forventer drahjelp av lavere renter For årets første ni måneder er konkursomfanget omtrent fire prosent lavere enn i fjor. Samtidig har størrelsen og omfanget på konkursene falt betydelig – så langt i år er omfanget på konkursene 5,5 milliarder kroner lavere enn første ni måneder i 2024. Sammenlignet med årets første kvartal (1 038 konkurser), peker utviklingen i september og de siste månedene i en klart positiv retning (845 konkurser i Q3). – Vi ser at flere selskaper har blitt flinkere til å ta grep tidlig. Det gir grunn til optimisme. Samtidig vet vi at usikkerheten fortsatt er høy, og tror at evnen til å tilpasse seg raskt vil være avgjørende fremover, sier Jensen. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) har norsk økonomi fått et løft i 2025, drevet av høy reallønnsvekst, lav inflasjon og ekspansiv finanspolitikk. En lavere styringsrente vil samtidig dempe presset for gjeldstunge bedrifter. Tegn til bedring i bygg og anlegg Bygg- og anleggsbransjen har over tid vært preget av lav etableringstakt, stramme likviditetskrav og reduserte investeringer i bolig og infrastruktur. 102 virksomheter i bygg- og anleggsektoren gikk konkurs i september 2025. Det er seks prosent færre enn samme måned i fjor. For perioden januar til september er nedgangen på 12 prosent. Etter en lang periode med motvind, ser vi nå en tydelig bedring. Ifølge Boligprodusentenes forening ble det igangsatt 17 prosent flere nye boliger i august enn året før. Et eksempel er konkursen i Velbygd Prosjekt AS. Selskapet, med høyest omsetning blant konkurssakene i september, pekte på høye byggekostnader, renter og svakt nyboligsalg som avgjørende faktorer. Servering og handel: Færre konkurser – men fortsatt sårbare Serveringsbransjen hadde 36 konkurser i september, ned fra 41 i fjor. Detaljhandelen hadde 32. Bedre kjøpekraft og et stabilt arbeidsmarked gir støtte, men mange aktører opererer med begrensede marginer som gjør det vanskeligere å overleve. – Vi ser at tjenesteytende næringer som servering og handel har fått et løft, særlig på grunn av økt kjøpekraft og et stabilt arbeidsmarked, sier Jensen. Bransjene nyter godt av lavere inflasjon, høyere reallønn og økt forbruk. På den andre siden vil mange fortsatt være sårbare på grunn av lave buffere og høy konkurranse. Emeline Eirika Østmo Bedrifter med overskudd går konkurs – september viser den akutte likviditetskrisen 1. oktober 2026 Les saken Byggekrisen slipper taket – men de største faller hardere enn før 1. september 2026 Les saken Eiendomskonkursene nær tredoblet på ett år – juni er den verste på fire år 1. juli 2026 Les saken Relatert

Kosttilskuddsleverandøren Vitamail ser alltid etter nye måter å forbedre og optimalisere ulike funksjoner og prosesser. Dette tankesettet var bakgrunnen for at selskapet i 2019 valgte Fair som sin inkassopartner. Vitamail: – Vi skjønte raskt at Fair hadde ambisjoner om å være i front på digitale løsninger 23. februar 2022 Kosttilskuddsleverandøren Vitamail ser alltid etter nye måter å forbedre og optimalisere ulike funksjoner og prosesser. Dette tankesettet var bakgrunnen for at selskapet i 2019 valgte Fair som sin inkassopartner. Vitamail er en av landets ledende leverandører innen kosttilskudd og helsekost. Selskapet har opplevd en kraftig vekst siden oppstarten i 2009, og til dags dato distribuert sine produkter til over 300.000 kunder i Norge, Sverige, Danmark og Finland. I flere år brukte Vitamail et av Norges største byråer for å ta seg av inkassofunksjonen, og selv om de var fornøyde med jobben som ble gjort ønsket de å teste ut om avtalen de hadde kunne forbedres – og om det var andre, bedre alternativer der ute. – Vi har alltid vært opptatte av å se på de løsningene og samarbeidspartnerne vi har, for å se om det er mulig å gjøre ting bedre. Det gjelder også inkasso, som er en viktig funksjon for oss , sier daglig leder Kristoffer Skogsberg i Vitamail. – Fair ivaretar både oss og kundene våre I denne jakten på en bedre løsning fant de Fair, som på den tiden, i 2019, fremdeles var en relativt fersk utfordrer i inkassomarkedet. anken et behov for å knytte til seg en ny inkassopartner. – Det vi likte umiddelbart var Fairs konsept om rettferdig innkreving av inkassokrav. Det ligger i bedriftsnavnet, og gjennomsyrer alt de gjør , sier Skogsberg. – Hvordan kundene våre blir møtt av en ekstern partner er svært viktig for oss. Inkassosaker må behandles på en slik måte at vi får inn pengene der det er mulig, og mister færrest mulig kunder. Vi så at Fairs tilnærming ivaretar både oss og kundene våre på en god måte. God kundebehandling var likevel bare én av grunnene til at Vitamail valgte Fair som deres nye partner på inkasso. – Vi er veldig klare på at alle våre beslutninger skal være datadrevne. Vi valgte Fair fordi informasjonen vi hadde tilsa at de var den partneren som ville gjøre den beste jobben for oss , fastslår Vitamails daglig leder. Deler det samme digitale tankesettet En av faktorene som veide tungt da Vitamail valgte å inngå et samarbeid med Fair var begge selskapers fokus på muligheter og utvikling innen digitalisering og automasjon. En av Vitamails gründere er IT-utvikler, og selskapet har siden starten satset tungt på å levere gode, digitale tjenester – blant annet gjennom et egetutviklet CRM-system som med årene har integrert en rekke API-modeller og automatiserte funksjoner. Kristoffer Skogsberg, daglig leder i Vitamail (Foto: Vitamail) – Vi har alltid vært veldig digitale, og gjør det aller meste in-house. Når vi først skal outsource noe, er vi interesserte i partnere som deler vårt tankesett. Vi skjønte raskt at Fair hadde ambisjoner om å være i front på digitale løsninger. Ett eksempel er inkassovarsel med eFaktura, som er mer effektivt for alle parter , forklarer Skogsberg. Fordi Vitamail engasjerte Fair da selskapet fremdeles var nystartet, så de også gode muligheter for å samarbeide om utviklingen av løsningene. – Vi skjønte at vi kunne få en unik mulighet til å være med på integreringsprosessen, og påvirke hvordan sluttresultatet blir. Vi har siden starten jobbet tett med utviklingsteamet til Fair for å utvikle systemet og automasjonen. Samarbeidet har vært veldig godt fra første sekund, og i dag har vi et veldig solid system som er tilpasset våre behov. God kommunikasjon mellom kundebehandlerne Skogsberg trekker også frem det gode samarbeidet mellom Fairs kundebehandlere og hans egen kundeserviceavdeling. Vitamail legger mye prestisje i god kundebehandling, og har ved flere anledninger blitt kåret til Norges beste kundeservice. – Kunder som skylder penger kan ringe enten oss eller Fair, og dermed blir Fair ofte vårt ansikt utad i situasjoner som kan være litt kjipe for kundene. Da er det viktig at at de opererer i tråd med det renommeet Vitamail og våre brands har i markedet, og at vi har god kommunikasjon oss imellom. Han bemerker at Fairs kundebehandlere er veldig tilgjengelig for deres egne kundeservicemedarbeidere, og han opplever at saker, innsigelser og spørsmål avklares raskt. – Vi ønsker naturlig nok høyest mulig andel av løste saker, uten at det skaper mye støy og misnøye blant våre kunder. Der synes jeg absolutt Fair leverer på en svært god måte , slår han fast. Tror på fruktbart møte om ytterligere optimalisering På spørsmål om hvordan han ser for seg det videre samarbeidet mellom Vitamail og Fair, gjentar Skogsberg at de alltid vil se etter muligheter til å løse ting på en bedre måte. – Nå passerer vi snart to års samarbeid, og da er det naturlig å ta et større møte, gå gjennom dataene vi har så langt, dele krysskompetanse og se på hva som kan optimaliseres ytterligere. I motsetning til større og mer rigide selskap har Fair samme oppfatning som oss om at ting alltid kan bli bedre, så jeg tror det vil bli et fruktbart møte , utdyper han. I motsetning til for to år siden, da alle muligheter ble vurdert, har Skogsberg og Vitamail ingen tanker om å bytte inkassopartner i denne omgang. – Vi er veldig godt fornøyd med Fair, og vi har troen på at vi vil være kunder av dem i lang tid fremover. Det blir interessant å se hvordan vi kan jobbe sammen for å utvikle oss og bli enda bedre , avslutter han. Relatert

Antallet konkurser holder seg høyt i januar, hvor 348 bedrifter gikk konkurs, omtrent på nivå med fjoråret. Selskaper innen detaljhandelen utpeker seg på den negative siden, hvor konkursnivået er langt høyere enn snittet av det siste året. Konkurskrise for varehandelen: 41 prosent flere konkurser enn fjoråret 1. februar 2024 Konkursomfanget i Norge økte i fjor omtrent til nivåene før pandemien, opp kraftig fra de foregående tre årene. Antallet konkurser holder seg høyt i januar, hvor 348 bedrifter gikk konkurs, omtrent på nivå med fjoråret. Selskaper innen detaljhandelen utpeker seg på den negative siden, hvor konkursnivået er langt høyere enn snittet av det siste året. - Konkurstakten blant varehandelsbedriftene er urovekkende. I januar er omfanget godt over nivåene fra i fjor og tilsvarende måned i 2023. Lavmarginaktørene opplever utfordrende tider, hardt presset av stigende kostnader og lønnsomhetsskvis. Vi forventer at konkurstakten tiltar ytterligere for denne typen virksomheter i første kvartal , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Collection. I snitt gikk 37 bedrifter i detaljhandelen konkurs hver måned i 2023, mens fasiten for januar viser hele 75 prosent flere konkurser i denne bransjen. 65 virksomheter måtte kaste inn håndkleet i løpet av måneden. Detaljhandel omfatter virksomheter som selger varer direkte til forbruker. Disse bedriftene preges nå av at husholdningenes etterspørselen er redusert og det handles mindre mengder. Sesongjusterte tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at detaljhandelen falt med 0,9 prosent i desember, hvor butikkhandel av IKT-utstyr og andre husholdningsvarer falt med henholdsvis 7,1 og 7,6 prosent i løpet av fjoråret. For hele 2023 var det en nedgang i detaljhandelen på 3,0 prosent sammenlignet med 2022. Forventer konkursomfang som før pandemien Totalt 3745 bedrifter gikk konkurs i løpet av 2023, og konkursomfanget nærmer seg tall fra før pandemien, da statlige støtteordninger hjalp bedrifter i nød gjennom krisen. Nå forventer Fair Collection at konkursstatistikken om kort tid vil komme tilbake på 2019-nivåer. - Statlige støtteordninger gjorde konkursantallet under pandemien kunstig lavt. Nå ser vi at konkursnivået beveger seg mot normalnivåene fra før pandemien. Husholdningene kniper igjen der de kan for å møte prisveksten. Det slår hardt og bredt ut for store deler av næringslivet. Selskaper som ikke drifter lønnsomt i møte med dyrtid og fravær av støtteordninger er på vei ut av gamet , sier Aandalen. Det var 23 prosent flere konkurser blant bedriftene i fjor enn i 2022. I 2019 gikk 4001 bedrifter konkurs, mens 3885 bedrifter kastet inn håndkleet i 2018. Byggebransjen sliter Renteoppgangen det siste halvannet året har strupt markedssentimentet i bygg- og anleggsbransjen. Nå står en samlet bransje i krise. - Inntil renten kuttes, er det lite lys i tunellen. Bransjen var nok ikke forberedt på å håndtere de store endringene så raskt. Fraværet av bygging og oppdrag struper likviditeten til selskapene. Stillestående maskiner skaper mareritt for bedriftseierne og tvinger frem svært mange konkurser , sier Aandalen. 82 bedrifter innen bygg- og anlegg gikk konkurs i årets første måned, det utgjør 23,5 prosent av det totale konkursomfanget i januar. En nedgang på 14,5 prosent fra januar i fjor, da 96 bedrifter gikk konkurs. Blant annet gikk det kjente byggeselskapet Drømmehytta konkurs i januar. Statistikk fra SSB viser at omsetning av fritidsboliger var 7 prosent lavere i 4. kvartal 2023 enn i tilsvarende kvartal 2022. Fair Collection står i dag for om lag en av ti inkassosaker i Norge og har et stort nedslag på abonnementstjenester som bompenger, strøm, telefoni og barnehage. Kenneth Danielsen Bedrifter med overskudd går konkurs – september viser den akutte likviditetskrisen 1. oktober 2026 Les saken Byggekrisen slipper taket – men de største faller hardere enn før 1. september 2026 Les saken Eiendomskonkursene nær tredoblet på ett år – juni er den verste på fire år 1. juli 2026 Les saken Relatert

Det finnes i dag både flere teknologier for kommunikasjon (LoRa Wan / Narrow Band IoT), og flere produsenter av vannmålere. Teknologi og valg av vannmålere 11. november 2021 Det finnes i dag både flere teknologier for kommunikasjon (LoRa Wan / Narrow Band IoT), og flere produsenter av vannmålere. Utgangspunktet for de nyeste vannmålerne, er at de alle bruker en Wireless M-Bus kommunikasjonsprotokoll. Innsamling av målerverdier kan gjennomføres ved hjelp av Wireless M-Bus kommunikasjon på flere måter. Her er tre av dem: 1. Kommunikasjonshjelp med innbyggernes strømmåler Vannmåleren sender data til strømmåleren, som igjen sender alle dataene til det lokale nettselskapet. Nettselskapet videresender vanndataene videre til kommunen. 2. Drive by Kommunen kan kjøre rundt for eksempel en gang i måneden eller en gang pr. år for å innhente vannverdier. Det gjøres med en bil med antenne eller radiomast, og som har kontakt med vannmålerne mens bilen beveger seg i de ulike gatene. Dataene lagres og blir sendt til kommunen (skal testes i en pilot i Oslo, brukes sammen med andre metoder i Danmark). 3. Bruk av kommunikasjonsteknologi ved måling Kommunikasjonsteknologien LoRa Wan / Narrow Band IoT henter verdiene rett fra vannmåleren. LoRa Wan krever master satt opp i terrenget for datainnhenting (som et lokalt «stort» wifinett). Narrow Bant IoT bruker etablert infrastruktur (GSM) f.eks fra Telenor eller Telia i Norge for datainnhenting Teknologi ved valg av vannmålere- fordeler og ulemper Flere av disse løsningene kan kombineres, men bruk av strømmåleren krever en avtale med det lokale nettselskapet og innsettelsen av et MUC-kort i hver strømmåler. Valg av LoRa Wan krever installasjon av master satt opp i terrenget, mens Narrow Band IoT krever et IoT-abonnement. De ulike teknologiene har i tillegg ulike fordeler og ulemper. Erfaringsmessig vil det i noen tilfeller være dårlig kommunikasjon mellom strømmåler og vannmåler, grunnet for eksempel avstander og bygningsstruktur. Målsetningen er å velge en teknologi eller en blanding av disse, slik at alle verdiene fra alle vannmålerne til enhver tid er tilgjengelige for kommunen. Sigvart Andersen Relatert

I fjerde kvartal 2024 ble 4,6 prosent færre ubetalte regninger blant norske husholdninger sendt til inkasso, sammenlignet med samme periode i 2023. Det vitner om at den sterke veksten i inkasso er på vei til å avta, men fortsatt sterkt opptak av forbruksgjeld bekymrer. Fem prosent færre inkassosaker i fjerde kvartal – mens dyre gjeldsopptak truer 14. januar 2025 I fjerde kvartal 2024 ble 4,6 prosent færre ubetalte regninger blant norske husholdninger sendt til inkasso, sammenlignet med samme periode i 2023. Det vitner om at den sterke veksten i inkasso er på vei til å avta, men fortsatt sterkt opptak av forbruksgjeld bekymrer. – Færre husholdninger opplevde å ende i inkasso i fjerde kvartal. Det kan tyde på at flere har klart å tilpasse seg nivået med høyere renter og kostnader. Samtidig er reduksjonen moderat og det er for tidlig å fastslå at den økonomiske usikkerheten er over blant husholdningene. Spesielt frykter jeg at mange husholdninger finansierer mye med dyre opptak av forbruksgjeld, sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Group. For hele 2024 var det en økning på rundt fire prosent i inkassosaker mot privatpersoner, sammenliknet med 2023. Størst økning blant de yngste aldersgruppene Selv om flertallet av inkassosakene gjelder personer mellom 30 og 60 år, ser Fair Group at den største økningen er blant de yngre. I fjerde kvartal utgjør aldersgruppen mellom 18 og 29 år en syv prosent større andel av det totale antallet inkassosaker. – Vi opplever en bekymringsfull utvikling blant de yngste - andelen inkassosaker blant personer under 30 år økte i fjerde kvartal. Unge voksne er ofte i en sårbar økonomisk situasjon, med lavere inntekt og mindre erfaring i økonomistyring, sier Aandalen. Samtidig synker andelen inkassosaker blant personer over 70 år betydelig. I fjerde kvartal utgjorde denne aldersgruppen 14 prosent lavere andel av det totale antallet. Dyrtidsindikatoren faller tilbake i fjerde kvartal Fair Groups Dyrtidsindikator kartlegger graden av dyrtid for forbrukerne. I fjerde kvartal beveger indikatoren seg nedover fra et "Dyrt" nivå i tredje kvartal til et lavt "Dyrt"-nivå. Hovedsakelig er reduksjonen drevet av nedgangen i antall inkassosaker. Grafikk: Fair Group – Dyrtidsindikatoren viser en positiv vending i fjerde kvartal, med færre inkassosaker og signaler om at flere husholdninger klarer de økonomiske utfordringene bedre. Indikatoren reflekterer fortsatt høye kostnader og mange inkassosaker, men trenden gir grunn til optimisme, sier Aandalen. Kenneth Danielsen Bedrifter med overskudd går konkurs – september viser den akutte likviditetskrisen 1. oktober 2026 Les saken Byggekrisen slipper taket – men de største faller hardere enn før 1. september 2026 Les saken Eiendomskonkursene nær tredoblet på ett år – juni er den verste på fire år 1. juli 2026 Les saken Relatert

Teknologiselskapet Metzum har klare mål om hvordan de skal bidra til å utvikle kundemarkedet i energibransjen, og flere gode partnere med seg på laget. Én av dem er Fair, som skal sikre gode og effektive prosesser for fakturering og innfordring. Metzum: – Fair er en fremtidsrettet og innovativ leverandør 15. juni 2022 Teknologiselskapet Metzum har klare mål om hvordan de skal bidra til å utvikle kundemarkedet i energibransjen, og flere gode partnere med seg på laget. Én av dem er Fair, som skal sikre gode og effektive prosesser for fakturering og innfordring. Metzum er et teknologiselskap som ble etablert for å imøtekomme nye behov i en energibransje der effektivisering, automasjon, smartere løsninger og raskere avregninger får et stadig større fokus. På under to år har selskapet, som ble etablert i Bergen i 2020, rukket å bli en markant aktør i bransjen – med over 30 ansatte fordelt på kontorer i Bergen, Dale og Stockholm. – Vi har en skybasert plattform basert på APIer, som gjør det lettere for selskaper i energibransjen å innhente, behandle og utveksle data. Systemet gjør det mulig for våre kunder å automatisere viktige prosesser, samt å tilby skreddersydde brukeropplevelser til deres kunder , forteller CEO Johnny Haugsbakk i Metzum. Gode integrasjoner og pålitelige partnere Metzums plattform inneholder en rekke moduler som støtter opp under samtlige prosesser i den såkalte MAFI-verdikjeden – måling, avregning, fakturering og innfordring – og for å skape et best mulig produkt har selskapet etablert et nettverk av pålitelige samarbeidspartnere innen ulike kanaler og fagområder. – Metzum skal være en fremtidsrettet teknologileverandør som er med på å utvikle kundemarkedet i energibransjen. Vi skal bli best på det vi er gode på, vår kjernevirksomhet, og da kan vi ikke bli for brede. Derfor har vi fokusert på å bygge gode integrasjoner og koblet oss til en rekke partnere som vi samarbeider og utveksler data med , utdyper Haugsbakk. – Fair er enkle å integrere seg mot På fakturering og innfordring har Metzum valgt Fair som samarbeidspartner. – Fakturaer skal distribueres i ulike kanaler, og det er ikke noe vi har systemer for internt. Vi har derfor funnet ut at dette er noe Fair kan gjøre langt mer effektivt enn hva vi kan gjøre selv , sier Haugsbakk, som begrunner valget av samarbeidspartner på følgende måte: – Fair er en fremtidsrettet og innovativ leverandør i deres marked. Jeg opplever dem som nytenkende, og ser at de jobber på en annen måte enn majoriteten av bransjen. De er enkle å integrere seg mot, har alt i skyen og tilbyr gode automatiserte løsninger. I tillegg har de god bransjekompetanse og -kunnskap, effektive løsninger for fakturadistribusjon i ulike kanaler og gode løsninger på innfordring som vi kan samarbeide om. Rask oppstart Som et resultat av begge selskapers teknologiske løsninger og integrasjoner kom samarbeidet mellom Metzum og Fair raskt i gang. – Vi har hatt et tett og godt samarbeid så langt, toveiskommunikasjonen har fungert bra og alt har gått kjapt å sette opp. Fair er lettbeinte og fleksible, og vi føler de har vært “på” i oppstartsfasen. Med større aktører kan ting ofte være litt komplisert, og vi opplever at Fair snur seg lettere , sier Haugsbakk. Han mener det er viktig både for Metzum og deres kunder at selskapet har partnere de kan stole på – med den rette kompetansen, og den rette digitale plattformen. – Fair har åpenheten og evnene som trengs for å ta tak i våre data, trekke de inn i sine integrasjoner, bruke dem på en god måte og informere tilbake til oss , fastslår Metzums CEO. Samarbeidet kommer kundene til gode Haugsbakk er ikke i tvil om at samarbeidsavtalen som er inngått mellom Metzum og Fair vil komme deres felles kunder til gode. – Det er alltid godt for en kunde å vite at de har partnere som samarbeider godt, som deler de samme verdiene og som hele tiden jobber for å komme opp med gode løsninger vi kan tilby dem , sier han, og legger til: – Metzum og Fair har et veldig godt grunnlag for å sammen skape reell verdi for våre kunder. Effektiv og sømløs kredittflyt for energibransjen 14. oktober 2025 Les saken Felles fakturadistribusjon på tvers av 21 nettselskap 27. august 2025 Les saken PlussMobil: – Gjennom Fair opplever vi at kundene behandles med respekt 28. november 2024 Les saken Relatert

Siden 12. mars, da statsminister Erna Solberg stengte landet, har 6 500 arbeidstakere mistet jobben som følge av konkurser i Norge. Det er nesten tre ganger så mange sammenliknet med samme periode i 2019. Konkursutvikling uke 25: Nesten tre ganger flere mistet jobben i konkurs etter Erna stengte landet 22. juni 2020 Siden 12. mars, da statsminister Erna Solberg stengte landet, har 6 500 arbeidstakere mistet jobben som følge av konkurser i Norge. Det er nesten tre ganger så mange sammenliknet med samme periode i 2019. Den siste måneden har gitt en konkursvekst på 15 prosent sammenliknet med tilsvarende periode i fjor. Midten av mai markerte starten på en lenge varslet konkursbølge over norsk næringsliv. I uke 25 gikk 83 selskaper konkurs i Norge, og siste måned er 332 selskaper slått konkurs (289). Konkursene blir alvorligere og alvorligere. Siden Norge stengte ned som følge av korona-krisen, har 6 564 arbeidstakere mistet jobben som følge av konkurs. Tilsvarende tall for 2019 var 2 518. Det betyr at 261 prosent flere har mistet jobben i denne perioden i år sammenliknet med 2019. Omsetningen til selskapene som er slått konkurs etter 12. mars i år er omtrent 80 prosent høyere enn tilsvarende periode i fjor. På fredag vedtok Regjeringen å sette ned inkassosalærene, men i hovedsak for krav under 500 kroner. Dette er et tiltak som i liten grad vil bremse den misligholdbølgen vi forventer til høsten. Det er kutt i salærer på større saker som er nødvendig for å lette gjeldsbyrden for dem som faktisk trenger det ettersom mislighold av store krav skjer fordi man har betalingsproblemer. Selv om antallet konkurser siden Norge stengte ned er noe lavere enn tilsvarende periode i fjor, er det store mørketall. Den underliggende veksten i antall konkurser har lenge vært høy, og da Skatteetaten i uke 22 besluttet å sende konkursbegjæringer, ble dette også tydelig i konkurstallene. Fremover kommer vi til å se en fortsatt økning i antall konkurser. Denne uken gikk skolefotografen Ariel Foto AS og et av Norges eldste reisebyråer, Espnes Reiser AS konkurs. Begge selskaper var hardt rammet av korona-krisen. Forrige uke gikk fristen ut for å betale mva termin 1 og 2. Flere selskaper har også startet utbetalingen av feriepenger. Sommeren vil vise hvor godt tiltakspakkene til myndighetene fungerer. Samtidig har Skatteetaten åpnet for muligheten til å søke om betalingsutsettelser, og vi forventer at flere bedrifter kommer til å benytte seg av denne muligheten. Til nå i år har 16,2 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt gjennom konkurser, og det er en økning på 78 prosent sammenliknet med 2019. Tall for uke 25 I uke 25 2020 er det registrert 83 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 90 konkurser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 1829. Det er en nedgang på nesten tre prosent fra året før. Oslo er hardest rammet i uke 25 med 25 konkurser. Relatert

Antall konkurser i norsk byggenæring falt med en tredjedel i august sammenlignet med samme måned i fjor. Samtidig er tre av månedens fire største konkurser Oslo-baserte byggselskaper, og for første gang på over ett år går to selskaper overende med mer enn 100 millioner kroner i omsetning. Byggekrisen slipper taket – men de største faller hardere enn før 1. september 2026 Antall konkurser i norsk byggenæring falt med en tredjedel i august sammenlignet med samme måned i fjor. Samtidig er tre av månedens fire største konkurser Oslo-baserte byggselskaper, og for første gang på over ett år går to selskaper overende med mer enn 100 millioner kroner i omsetning. Bildet er en byggenæring der bredden puster lettere – mens toppene fortsatt raser. Nedgangen kommer nesten utelukkende fra bygg I august 2026 ble det registrert 206 konkurser i Norge, mot 261 i august 2025. Det er en nedgang på 21 prosent, og det laveste august-tallet siden 2022. Nedgangen er svært konsentrert. Bygg og anlegg står alene for 25 av de 55 færre konkursene. Antall konkurser i oppføring av bygninger mer enn halveres, fra 37 til 16, mens spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet faller fra 35 til 30. For byggenæringen samlet er 48 konkurser i august det laveste nivået målt i august etter pandemiårene – godt under 60 i 2023, 70 i 2024 og 73 i 2025. – Vi ser tydelig at trykket på små og mellomstore byggselskaper letter, sier daglig leder Siri Jensen i Fair Collection. – Etter to og et halvt år med høye renter, dyre materialer og lav boligbygging har mange av de svakeste aktørene allerede falt fra. De som er igjen møter et marked som gradvis er blitt litt lettere å drive i. Utenfor bygg og anlegg er bildet i august overraskende stabilt. Varehandelen, som lenge har vært pekt på som en utsatt næring, holder seg tett på fjorårsnivået: detaljhandelen ender på 29 konkurser (mot 27), mens engroshandelen faller lett fra 13 til 11. Eiendomsvirksomhet er også uendret, med 20 konkurser mot 19 i august i fjor. Innen serveringsbransjen fortsetter den langsomme forbedringen: 22 konkurser i august, ned fra 30 i samme måned i fjor (–27 prosent). Det er det laveste august-tallet for serveringsvirksomhet siden 2022. Også transportsektoren har en tydelig nedgang, fra 8 til 5 konkurser (–38 prosent), mens faglige og tekniske tjenester (arkitekt, ingeniør og teknisk rådgivning) halveres fra 10 til 5. Færre, men mye større konkurser Selv om det totale antallet faller, øker størrelsen på selskapene som går konkurs. Snittomsetningen per konkursrammet selskap i august 2026 er 7,5 millioner kroner, mot 6,3 millioner i august 2025 – en økning på 20 prosent. Antall konkurser med omsetning over 50 millioner går fra fire til sju, og for første gang på lenge har måneden også to konkurser med omsetning over 100 millioner kroner. Utviklingen gjelder ikke én enkelt bransje – de tunge sakene er fordelt på både bygg, handel og eiendom. Likevel er byggenæringen mest synlig i toppen. Fem av månedens ti største konkurser er byggselskaper, ledet an av JK Entreprenørservice AS i Oslo (213,6 mill. kr i omsetning, 15 ansatte) og F8 Entreprenør AS (Oslo, 107,5 mill.). I tillegg kommer Mercur VVS Entreprenør AS (Oslo, 69,0 mill.) og FVS Entreprenør AS (Ørland i Trøndelag, 65,3 mill., 28 ansatte). De tre øvrige på topp sju er alle engroshandelselskaper: Cycle Service Nordic AS i Bærum (93,1 mill.), Max Fritid Engros AS i Rauma (76,5 mill.) og Kontorrama AS i Oslo (61,1 mill.). – Vi ser konturene av et to-delt marked, sier daglig leder Siri Jensen i Fair Collection. – I bygg har bredden begynt å hente seg inn, og færre små håndverksbedrifter går overende. Men de større entreprenørselskapene med lange prosjektløp og tunge balanser sliter fortsatt. Det er de gamle, uinnfridde kontraktene fra 2023 og 2024 som utløser konkursene i toppen nå. Og innen engroshandelen ser vi en egen dynamikk der lagerbeholdninger fra pandemiårene og svak krone fortsatt tynger de største aktørene. Geografien viser et delt land Åtte av tolv fylker har færre konkurser enn i august i fjor. Størst prosentvis nedgang er i Innlandet (–64 prosent, fra 14 til 5), Rogaland (–50 prosent), Vestfold og Telemark (–44 prosent hver) og Vestland (–42 prosent). Buskerud og Møre og Romsdal skiller seg ut i motsatt retning. Buskerud går fra 7 til 16 konkurser (+129 prosent), fordelt på Drammen, Ringerike, Lier, Hole, Flå og Øvre Eiker. Møre og Romsdal øker fra 8 til 11. Oslo og Akershus, som samlet står for 38 prosent av alle konkursene i august, ligger tilnærmet uendret. Sannsynlige forklaringer Fair Collection peker på tre bakenforliggende forhold som samsvarer med bildet i tallene: rentekuttene fra Norges Bank gjennom vinteren og våren, en klar økning i igangsettingen av nye boligprosjekter fra og med andre kvartal, og at mange av de svakeste selskapene i næringen allerede er borte etter tre år med krevende marked. Effektene av dette treffer bredden av småbedrifter først, mens større selskaper med lengre prosjektsykluser henter seg saktere inn. – Vi tror ikke dette er slutten på konkursbølgen i bygg, men vi tror vi ser starten på en normalisering, sier Jensen. – De store fallene vi ser i august handler i stor grad om selskaper som har blødd i lang tid, og de vil fortsette å komme utover høsten. Men grunnvolumet – de mange små konkursene som har preget statistikken hver måned siden 2023 – er i ferd med å avta. Utsikter Fair Collection venter at september og oktober vil vise en tilsvarende delt utvikling: en avtakende bredde av konkurser i håndverk og små byggefirmaer, men fortsatt enkelte tunge konkurser i entreprenørleddet. Dersom rentebanen holder og boligmarkedet fortsetter å ta seg opp, kan 2026 ende som det første året siden 2022 med lavere konkurstall enn året før i byggenæringen. – Det viktigste for norsk næringsliv nå er at kontantstrømmen kommer tilbake i verdikjeden, sier Jensen. – Rentekutt hjelper, men konkursene i august minner oss om at gammel gjeld ikke forsvinner selv om markedet snur. Kenneth Danielsen Bedrifter med overskudd går konkurs – september viser den akutte likviditetskrisen 1. oktober 2026 Les saken Eiendomskonkursene nær tredoblet på ett år – juni er den verste på fire år 1. juli 2026 Les saken Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Relatert