Konkurs- og inkassoveksten fortsatte gjennom sommerferien for norsk næringsliv. I juli måned gikk 194 selskaper konkurs – vel 35 prosent flere enn i juli i fjor. Inkassoveksten viser også vekst på over 30 prosent i juli. Gjennomsnittskonkursen så langt i år er opp nesten 20 prosent. Konkursutvikling juli: Kalddusj for norsk næringsliv i sommer – inkasso og konkursvekst på over 30 prosent i juli 2. august 2022 Konkurs- og inkassoveksten fortsatte gjennom sommerferien for norsk næringsliv. I juli måned gikk 194 selskaper konkurs – vel 35 prosent flere enn i juli i fjor. Inkassoveksten viser også vekst på over 30 prosent i juli. Gjennomsnittskonkursen så langt i år er opp nesten 20 prosent. Avslutningen av norsk næringslivs sommerferie ble kronet med en real kalddusj, skal vi legge de offisielle konkurstallene til grunn. I juli måned gikk 194 selskaper konkurs i Norge, samtidig viser Fair Groups inkassostatistikk også sterk økning i kravene som sendes til inkasso. "Vi har lagt bak oss noen måneder med betydelig vekst i både inkasso og konkurser i Norge, og fasiten etter sommerferien er ingen hyggelig lesing. Konkursene har blitt større – og når vi ser på størrelsen på inkassosakene – indikerer dette at konkursene inn mot vinteren skal bli enda større" , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Group. Inkasso- og konkursveksten fortsetter gjennom sommeren Både oppdatert konkursstatistikk og Fair Groups inkassostatistikk indikerer økte økonomiske utfordringer i norsk næringsliv. Så langt i år er 1697 selskaper slått konkurs i Norge, omtrent syv prosent flere sammenliknet med tilsvarende periode i fjor. Veksten har tatt seg opp de tre siste månedene – nesten 20 prosent flere selskaper er konkurs gjennom mai-juli i år sammenliknet med i 2021. I absolutte konkurser er detaljhandel, serveringsvirksomhet og hovedkontortjenester de tre bransjene med høyest vekst så langt i år (+82 konkurser). Inkassotallene for næringslivet varsler fortsatt problemer I juli registrerte Fair Group en inkassovekst på 34 prosent, mens størrelsen på kravene (hovedstol) er opp over 86 prosent. Omfanget av inkassosaker i næringslivet gir en pekepinn på mer alvorlige, økonomiske problemer, og vil over tid gi utslag i konkurstallene. Samtidig viser inkassoutviklingen blant privatperson en marginal nedgang på 2,9 prosent i juli. … det gjør også størrelsen på konkursene Konkursene blir større og mer alvorlige. Så langt i år viser våre beregninger at størrelsen på konkursene (omsetning) er 27 prosent høyere enn i fjor (8,9 milliarder kroner). Gjennomsnittlig omsetningen på selskap som går konkurs så langt i år er 5,2 millioner kroner, mot 4,4 millioner kroner i fjor (+19 prosent). Samtlige fylker har hatt konkursvekst i år, bortsett fra Viken med en nedgang på 6,2 prosent, mens de Nordland og Troms og Finnmark begge har hatt en vekst på over 35 prosent. Energikostnader bekymrer Den raske kostnadsinflasjonen har allerede slått innover norsk næringsliv, og har materialisert seg så langt i økte råvarekostnader (og forsinkelser), økte lønnskostnader og økte energikostnader. Rekordhøye energipriser inn mot vinteren gjør at vi forventer at antall inkassosaker knyttet til strøm både mot bedrift og privat vil øke. Norsk Industri frykter at investeringene kommer til å strupes i industrien dersom det ikke kommer en støtte til energiintensive virksomheter. Relatert

Fair Collection registrerer en markant økning i antall inkassosaker mot norske bedrifter i tredje kvartal 2025. Sammenlignet med samme periode i fjor har veksten vært på 37 prosent, mens økningen fra andre kvartal i år ligger på 16 prosent. Dette kan tyde på at betalingsevnen til et økende antall norske bedrifter har blitt svekket. Næringslivet fortsatt under press – men viser evne til å tilpasse seg 6. november 2025 Fair Collection registrerer en markant økning i antall inkassosaker mot norske bedrifter i tredje kvartal 2025. Sammenlignet med samme periode i fjor har veksten vært på 37 prosent, mens økningen fra andre kvartal i år ligger på 16 prosent. Dette kan tyde på at betalingsevnen til et økende antall norske bedrifter har blitt svekket. – Økningen vi ser viser at flere bedrifter står i en krevende likviditetssituasjon. Mange opplever nok at det vedvarende kostnadspresset begrenser handlingsrommet, slik at selv små, uforutsette hendelser raskt kan føre til betalingsproblemer og drive saker til inkasso, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. NHO har tent varsellampen for norsk næringsliv NHOs siste medlemsundersøkelse viser at markedsutsiktene for norsk næringsliv er svekket. Bare 23 prosent av bedriftene oppgir at markedssituasjonen er god, mens like mange vurderer den som dårlig. Utsiktene fremover peker også nedover. Majoriteten venter forverring de neste seks månedene. Pessimismen er særlig tydelig i bygg- og industrinæringene, mens sjømat og finans trekker snittet opp. Regionalt er situasjonen mest utfordrende i Østfold, Trøndelag og Buskerud, mens Rogaland og Vestland peker seg ut som de mest optimistiske fylkene. Samtidig viser undersøkelsen at mange bedrifter fortsatt planlegger å holde sysselsettingen oppe, noe som tyder på en viss tilpasningsevne tross svakere markedsutsikter. – NHOs ferske analyse bekrefter mye av det vi ser i våre data. Flere bedrifter er betydelig presset, men forsøker å tilpasse seg ved å holde aktiviteten og sysselsettingen oppe. Risikoen er at flere etter hvert får problemer med å betjene sine forpliktelser, sier Jensen. Tror utfordrende tider skaper nye muligheter Selv om det er mørke skyer på himmelen, bidrar det til at flere ser behovet for å tenke nytt og omstille seg. I en rapport fra Computas kommer det frem av næringslivets investeringsvilje i digitalisering er høy. Spesielt har kunstig intelligens for alvor har fått en sentral plass i mange virksomheters strategi. – Selv under et sterkt økonomisk press ser vi at norske bedrifter finner løsninger, tilpasser seg markedet og utvikler mer digitaliserte tjenester. Evnen til å kombinere kostnadskontroll med nye inntektsmuligheter vil være avgjørende for å redusere risikoen for mislighold fremover, avslutter Jensen. Mer optimisme å spore hos Norges Bank I midten av september satt Norges Bank, noe uventet, ned styringsrenten med 0,25 prosentpoeng. Like før rentekuttet meldte over 400 bedriftsledere i Norges Banks Regionale nettverk-rapport , om stabile vekstutsikter og jevn sysselsettingsvekst. Dette er i tråd med bankens egne forventninger, og var nok en medvirkende årsak til rentebeslutningen. Rapporten viser at produksjonsveksten ventes å holde seg «ganske stabil» fra tredje til fjerde kvartal. Emeline Eirika Østmo Bedrifter med overskudd går konkurs – september viser den akutte likviditetskrisen 1. oktober 2026 Les saken Byggekrisen slipper taket – men de største faller hardere enn før 1. september 2026 Les saken Eiendomskonkursene nær tredoblet på ett år – juni er den verste på fire år 1. juli 2026 Les saken Relatert

Det er store besparelser å hente for bedrifter ved å motta fakturaene via EHF/Peppol Aksesspunkt. En papirfaktura tar i snitt 18 minutter å behandle, til en kost for bedriften rundt 80 kroner per faktura, mens en EHF-faktura i snitt tar 2 minutter å behandle, til en kost rundt 10 kroner per faktura. Gevinster ved overgang til elektronisk faktura 14. januar 2021 Det er store besparelser å hente for bedrifter ved å motta fakturaene via EHF/Peppol Aksesspunkt. En papirfaktura tar i snitt 18 minutter å behandle, til en kost for bedriften rundt 80 kroner per faktura, mens en EHF-faktura i snitt tar 2 minutter å behandle, til en kost rundt 10 kroner per faktura. De flinkeste bedriftene bruker EHF-faktura og utnytter mulighetene i sine ERP-systemer for å automatisere betalingsprosessene. Dette gjør de i stand til å levere bedre kvalitet til en lavere kostnad. Bedriftene får også bedre kvalitet på regnskapet, bedrer styringen av økonomien og begrenser antall feilføringer. For fakturautstedere koster en papirfaktura i snitt 25 kroner å sende, dette inkluderer print, porto og administrative kostnader knyttet til forsendelsen. For fakturautstedere med større volum er utsendelsesprosessen effektivisert gjennom automatisering og volumrabatter ved bruk av distributører til en kost rundt 5 per print faktura. Å sende en EHF-faktura via Peppol Aksesspunkt koster mellom 10 øre og 1 krone. Dette gir store besparelser også for fakturautstederne. I tillegg til bedriftsøkonomiske innsparinger innebærer en overgang til EHF også samfunnsøkonomiske gevinster. Norges Bank har estimert en besparelse for samfunnet på 25 mrd. kroner i året ifølge PWC. Tidsgevinst ved redusert behov for purring En rapport utarbeidet av Oslo Economics for Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet viser at 90 prosent av at alle elektroniske fakturaer betales i tide, sammenlignet med 72 prosent av PDF-fakturaer og 66 prosent av papirfakturaer. I følge PWC sin rapport «Effektiv håndtering av inngående faktura» bruker de beste i snitt 1,15 minutter på å følge opp fakturaer som ikke er godkjent. De kontrollerer manuelt fakturaer hvor forsystem foreslår purring etter faste regler, i tillegg til noe bruk av matching og godkjenning mot innkjøpsordre. De minst effektive bruker i hovedsak manuell oppfølging, og bruker i snitt 4,52 minutter per faktura. Virksomheten som bruker kortest tid på denne prosessen i deres undersøkelse bruker i snitt 0,8 minutter per faktura. Hvordan komme i gang med EHF faktura Gjennomgå selskapets aktiviteter knyttet til sending og mottak av faktura Avklare om ERP/økonomisystemet kan sende og motta EHF-faktura via Peppol Aksesspunkt Inngå avtale med riktig fakturadistributør som tilbyr Aksesspunkt Kreve EHF som fakturaformat ved inngåelse av nye kunde- og leverandøravtaler Systematisk konvertere gjeldene kunde- og leverandøravtaler til å bruke EHF-faktura Relatert

I mai ble det åpnet 302 konkurser, en nedgang på 7,4 prosent fra mai i fjor, og hittil i 2026 er det åpnet nær 13 prosent færre konkurser enn på samme tid i fjor. Samtidig løfter Morrow-kollapsen i Sør-Norge de tapte milliardene. Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Konkursnivået i Norge faller. I mai ble det åpnet 302 konkurser, en nedgang på 7,4 prosent fra mai i fjor, og hittil i 2026 er det åpnet nær 13 prosent færre konkurser enn på samme tid i fjor. Samtidig løfter Morrow-kollapsen i Sør-Norge de tapte milliardene. Tall fra Fair Collection viser at det i mai 2026 ble åpnet 302 konkurser i Norge, mot 326 i mai 2025. Den gjennomsnittlige konkursen er imidlertid blitt vesentlig større i verdi: snitt-omsetningen har økt fra 5,4 til 7,0 millioner kroner. Hittil i 2026 (januar-mai) er det åpnet 1 501 konkurser, en nedgang på 12,9 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. – Antall konkurser er nå tydelig på retur. Vi har sett færre konkurser enn fjoråret hver eneste måned hittil i 2026, som isolert sett er positivt, men de blir stadig større i omfang, sier daglig leder Siri Jensen i Fair Collection. Tre Morrow-selskaper drar Agder opp på konkursstatistikken Den største enkelthistorien i mai er kollapsen i batterisatsingen i Agder. Tre Morrow-selskaper – Morrow Industrialization Center AS, Morrow Technologies AS og Morrow Batteries ASA – er alle slått konkurs i samme måned, med en samlet omsetning på om lag 192 millioner kroner. Den enkeltkonkursen med høyest omsetning i mai er imidlertid MAGRO AS i Akershus (engroshandel) med 122 millioner kroner i siste rapporterte omsetning, etterfulgt av TR Pettersen Autoimport AS i Oslo og Troll Logistikk AS i Østfold. En annen markant konkurs er Chillout AS i Oslo med 53 millioner kroner i omsetning og 49 ansatte. Samlet representerer mai-konkursene tapt omsetning på rundt 1,83 milliarder kroner, en oppgang på 17,2 prosent sammenlignet med mai 2025, til tross for færre konkurser. Av de ti største konkursene i mai står de tre Morrow-selskapene alene for over en fjerdedel av tapt omsetning. – Vi ser altså færre konkurser, men de som faller, faller hardere. Når store, kapitalintensive prosjekter som Morrow går over ende, blir tapene store, kommenterer Jensen. Vestland med markert fall – Oslo og Akershus mot strømmen Geografisk er nedgangen tydeligst på Vestlandet. Vestland har 18 konkurser i mai, mot 37 i fjor – en nedgang på 51,4 prosent. Også Rogaland (−30,3 prosent) og Buskerud (−27,3 prosent) har klar nedgang. Tre fylker går mot trenden og har flere konkurser i mai enn i fjor: Østfold (+33,3 prosent), Akershus (+9,8 prosent) og Oslo (+8,1 prosent). Fylke Mai 2025 Mai 2026 Endring Vestland 37 18 −51,4 % Finnmark 3 2 −33,3 % Rogaland 33 23 −30,3 % Buskerud 22 16 −27,3 % Troms 6 5 −16,7 % Agder 19 16 −15,8 % Telemark 7 6 −14,3 % Møre og Romsdal 12 11 −8,3 % Trøndelag 23 22 −4,3 % Innlandet 22 22 0,0 % Vestfold 12 12 0,0 % Oslo 62 67 +8,1 % Nordland 11 12 +9,1 % Akershus 41 45 +9,8 % Østfold 15 20 +33,3 % Selv om Morrow-saken er hovedhistorien i Agder, ender fylket samlet med en moderat nedgang på 15,8 prosent. De tre store enkeltkonkursene endrer altså ikke totalbildet for fylket. Bygg- og anleggsbransjen og servering faller mest På bransjesiden er det oppføring av bygninger (−30,0 prosent) og serveringsvirksomhet (−25,0 prosent) som driver mesteparten av nedgangen. Begge har vært tunge konkursbransjer gjennom hele 2024 og 2025, og ser nå ut til å ha passert toppen. Bildet er imidlertid mer nyansert enn i forrige måned: detaljhandelen har faktisk en moderat oppgang fra 32 til 36 konkurser (+12,5 prosent), og spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet har en svak oppgang (+7,3 prosent). Det betyr at bedringen i bygg- og anleggsbransjen primært gjelder boligoppføring, ikke håndverkere og underentreprenører. Også eiendomsvirksomhet (+19,0 prosent) og landtransport (+35,7 prosent) har en moderat oppgang. – Det er positivt at boligbyggekonkursene roer seg, men vi ser samtidig at andre deler av bygg- og anleggsbransjen, samt deler av handelen, fortsatt sliter. Tallene må følges over flere måneder før vi kan si om dette er et reelt vendepunkt eller en kortvarig pust i bakken, avslutter Jensen. Kenneth Danielsen Bedrifter med overskudd går konkurs – september viser den akutte likviditetskrisen 1. oktober 2026 Les saken Byggekrisen slipper taket – men de største faller hardere enn før 1. september 2026 Les saken Eiendomskonkursene nær tredoblet på ett år – juni er den verste på fire år 1. juli 2026 Les saken Relatert

I 2019 signerte vi flere nye kontrakter, og mot slutten av året merket vi at det begynte å bli i overkant mye å gjøre for vår operasjonelle avdeling. Vi valgte derfor å få på plass nye folk, og kan med glede presentere to nye medarbeidere, nemlig Inger Hvale og Tommy Nguyen. Fair vokser – nye folk på plass 11. februar 2020 I 2019 signerte vi flere nye kontrakter, og mot slutten av året merket vi at det begynte å bli i overkant mye å gjøre for vår operasjonelle avdeling. Vi valgte derfor å få på plass nye folk, og kan med glede presentere to nye medarbeidere, nemlig Inger Hvale og Tommy Nguyen. Inger Hvale og Tommy Nguyen er ansatt på kundesenteret (foto: Fair Group) Inger Hvale er ansatt som senior saksbehandler. Hun har tidligere jobbet innenfor bank/finans og energi, og bringer med seg spennende kompetanse inn i selskapet. Tommy Nguyen er ansatt som saksbehandler. Han har bred erfaring med innfordring fra både Sergel og Melin, og er allerede godt i gang! Begge er utdannet med bachelor fra Handelshøyskolen BI. «Vi er svært fornøyde med å tiltrekke oss to så gode kandidater som Inger og Tommy. De hadde flere valgmuligheter, og at de valgte nettopp Fair som arbeidsgiver setter vi stor pris på. For oss er det viktig å tiltrekke oss de beste talentene, og gjennom ansettelsen av Inger og Tommy har vi fått en bekreftelse på dette. Kompetansen de bringer inn i selskapet er svært spennende, og de utfyller oss på mange viktige industrivertikaler», sier Marius Wærsten COO i Fair Group. Vi ønsker våre nye ansatte riktig varmt velkommen! Relatert

Da minilagerkonsernet Self Storage Group var på utkikk etter en ny samarbeidspartner på faktura og inkasso la de stor vekt på teknologisk modenhet, skreddersydde integrasjonsmuligheter og, ikke minst, rettferdig behandling av deres kunder. Derfor falt valget på Fair. Self Storage Group: – Vi opplever Fair som en svært fremoverlent og løsningsorientert gjeng 21. januar 2021 Da minilagerkonsernet Self Storage Group var på utkikk etter en ny samarbeidspartner på faktura og inkasso la de stor vekt på teknologisk modenhet, skreddersydde integrasjonsmuligheter og, ikke minst, rettferdig behandling av deres kunder. Derfor falt valget på Fair. Self Storage Group ASA er en av Skandinavias ledende aktører innen selvlagring og minilager. Gjennom merkevarene City Self-Storage og OK Minilager tilbyr konsernet leie av over 100.000 kvadratmeter med lagringsplass i Norge, Sverige og Danmark. Med et stort antall lokasjoner fordelt rundt om i Norge, samt i våre naboland, er Self Storage Group avhengige av effektive og strømlinjeformede prosesser i alle ledd av forretningen – inkludert fakturadistribusjon og inkasso. I desember 2020 valgte derfor selskapet å inngå et samarbeid med Fair. – Fair møtte alle de tekniske kravene vi stilte til alle leverandører vi vurderte på en god måte. Det som primært tippet vektskålen i Fairs favør var deres evner og fleksibilitet i forbindelse med integrasjon av faktura- og inkassofunksjonen opp mot ulike ERP- og fagsystemer , begrunner prosjektleder for Self Storage Group, Oscar Kittel-Nielsen. Den nybakte avtalen gjør at Fair blir selskapets fakturerings- og inkassopartner i hele Skandinavia. Gode systemer og ingen teknologisk gjeld Fairs tilnærming til inkasso og fakturadistribusjon er forankret i effektivisering av betalingsløpet for alle parter, ved hjelp av ny teknologi og automatiserte prosesser. Dette samsvarte godt med Self Storage Groups ønsker og krav. Oscar Kittel-Nielsen, prosjektleder i Self Storage Group – Fair sitter på gode systemer og moderne teknologi, samtidig som de ikke har noen teknologisk gjeld. Det gjør at de kan integrere deres løsninger opp mot våre systemer på en annen måte enn mange andre aktører , sier Kittel-Nielsen. Selv om prosjekter av denne størrelsen alltid vil møte på enkelte utfordringer er prosjektlederen overbevist om at den nye samarbeidspartneren raskt vil finne gode løsninger på de problemene som eventuelt skulle dukke opp. – Vi opplever Fair som en svært fremoverlent og løsningsorientert gjeng, og vi er trygge på den kompetansen de har, både når det kommer til inkassotjenester og det tekniske, vil gjøre at både vi og våre kunder blir ivaretatt på en god måte , sier han. Fungerer som en adapter mellom ulike systemer Kittel-Nielsen forteller at nettopp sammensetningen av kompetanse og teknologi fra A til Å var det som veide tyngst da minilagerkonsernet så seg om etter en ny leverandør av faktura- og inkassotjenester. – Alle leverandører klarer å distribuere fakturaer, og det samme gjelder inkasso. Det ikke alle klarer er derimot å være sømløst integrert opp mot flere systemer på en gang , sier Kittel-Nielsen, og påpeker at det blir stadig vanligere for selskaper å operere med flere ulike fagsystemer i tillegg til det tradisjonelle ERP-systemet. – Fair fungerer ikke bare som en distributør av bilag og fakturaer, men også som en adapter mellom våre ulike systemer. Det gjør blant at vi ikke trenger å integrere fagsystemene vi bruker innom ERP-systemet vårt, og gir våre kundebehandlere en fullstendig oversikt over viktig informasjon i ett enkelt system. De trenger for eksempel ikke å gå inn i ERP-systemet for å opprette en kreditnota , utdyper han. – Ønsker ikke at våre kunder straffes for en forglemmelse Et annet viktig element for Self Storage Group i valget av Fair var å sikre rettferdig og god behandling av deres kunder. – Vi er opptatt av å ha et godt forhold til våre kunder. Når det er noen som ikke betaler fakturaene sine opplever vi at det i stor grad kan dreie seg om litt distre personer, eller enkelt og greit en forglemmelse. Og vi ønsker naturligvis ikke å bidra til at våre kunder skal straffes med dyre salærer for en forglemmelse , påpeker Kittel-Nielsen. Derfor var det viktig for prosjektlederen å finne en aktør som var fleksible ikke bare på teknologi, men også i innfordringsløpet. – Vi har jo lest en del om Fair i media, og vår kommunikasjon med dem har forsterket vårt inntrykk om at de rett og slett er et litt mer “fair” inkassoselskap , bekrefter han. Spent på å se utviklingen Nå ser Kittel-Nielsen frem til å følge utviklingen i det nybakte samarbeidet, etterhvert som de interne prosessene blir mer og mer strømlinjeformede. – Jeg er sikker på at vi vil få veldig mye ut av dette når alt er på plass, og jeg er spent på å se hvor mye vi vil spare på dette i lengden – både når det kommer til tid og penger , sier han. Christian Aandalen i Fair deler Kittel-Nielsens entusiasme for partnerskapets fremtid: Christian Aandalen, partner i Fair Group – Vi er svært fornøyde med å ha inngått et samarbeid med Self Storage Group. Dette er en oppdragsgiver som utfordrer, og som har et sterkt fokus på kundeopplevelse. Vi opplever at vi deler mange av de samme verdiene, og at vi har det samme tankesettet. Vi gleder oss til å komme i gang med leveransen! Relatert

Det er mange gode tiltak som diskuteres for at inkassobransjen skal få en ny fremtidsrettet inkassolov. De aller fleste, inkludert Fair, er positive til økte kompetansekrav, organisering av ansvar, gjennomgang av bransjenormen «god inkassoskikk» og nye bestemmelser som regulerer behandlingen av klientmidler. Fremtidens inkassolov eller kun en justering av dagens regelverk? 27. august 2019 Det er mange gode tiltak som diskuteres for at inkassobransjen skal få en ny fremtidsrettet inkassolov. De aller fleste, inkludert Fair, er positive til økte kompetansekrav, organisering av ansvar, gjennomgang av bransjenormen «god inkassoskikk» og nye bestemmelser som regulerer behandlingen av klientmidler. Dette er gode tiltak for å få en mer moderne inkassolov, men har en marginal kost for inkassoselskapene sett i forhold til en fremtidsrettet salærmodell. Fair er positive til reduserte salærsatser, men også til endring av selve salærmodellen. Dagens modell med inkassosalær ved utsendelse av Betalingsoppfordring og en dobling av dette 43 dager senere er moden for revisjon og endring. Vi tror på helt nye modeller som både vil forbedre betalingsgrad og tidspunktet debitor betaler kravet på. Her har arbeidsgruppen i Virke Inkasso i sin rapport fra 18 januar vært inne på noen gode anbefalinger, og vi håper at disse blir tatt hensyn til i det videre arbeidet. Fair mener at vi som bransje må tenke helt nytt, da dagens salærmodell har store mangler for å gi debitorene et større insentiv til å betale raskere. Jo raskere debitor betaler, jo lavere kostnader har påløpt, og jo billigere bør det være for debitor. Dette er positivt både for debitorene og kreditorene. Vi tror ikke på at størrelsen på salærene ene og alene er virkemiddelet for et raskt oppgjør fra debitor. Hvilken salærmodell som blir valgt har vel så stor betydning – det finnes mange muligheter for å lage modeller med lavere salærer, som vil gi et bedre insentiv til betaling enn dagens modell. Det er i den forbindelse også viktig å se på strukturen på tilleggssalærer. Som et eksempel vil vi trekke frem tilleggssalæret for nedbetalingsavtaler. Hvis du som skyldner ønsker eller må dele opp betalingen i mer enn 4 avdrag kan inkassoselskapet i dag legge på et gebyr på 1050 kroner. I tillegg vil de salærene som ikke er påløpt før avtalen inngås bli lagt til underveis. Det betyr at hvis du har et krav på 1500 kroner kan det med en nedbetalingsavtale på fem avdrag koste 700 kroner i salær (350 + 350) med tillegg av 1050 kroner (uten at vi har tatt hensyn til forsinkelsesrenten) – totalt blir omkostningene kroner 1750,-, mer en dobling av kravet. Dette er kostnader for en debitor som har vist vilje til å gjøre opp, og som med enkelhet kan gjennomføres av debitor selv i en digital selvbetjeningsportal. En enkel modell for en mer rettferdig innfordringsprosess er at slike avdrag blir belastet med et mindre gebyr pr avdrag – f.eks. 50 kroner. Dette reflekterer mer den faktiske kostnaden inkassator har med å kreve inn utestående beløp, uten å straffe en debitor ytterligere. Og er det riktig at det skal påløpe ytterligere inkassokostnader for en debitor som har vist vilje til å gjøre opp? I slike tilfeller mener vi det er rimelig at ytterligere inkassosalærer stanses så lenge nedbetalingsavtalen overholdes. Vi håper at både vår bransje og politikerne vil ta de teknologiske mulighetene, som økt selvbetjening for skyldnere og mulighetene for automatiske prosesser med i vurderingen av ny inkassolov. Dette bør være utgangspunktet ved vurdering av nye salærsatser og modeller. Bransjen selv må ta de nødvendige skritt for å justere seg inn mot bruk av ny teknologi. Bransjen har også hatt store investering i ny teknologi de siste årene. Dette har bidratt til effektivisering og automatisering av prosesser. Slik sett bør vi alle være klare for at salærmodellen fra 1988 får en ny og moderne form. Samtidig er det viktig at politikerne ser på de rettslige kostnadene, som ofte rammer de med svakest økonomi. Vi må ta hensyn til disse teknologiske mulighetene og tvinge frem en transformasjon av bransjens måte å jobbe på, skal det bli en ny inkassolov vi med stolthet kan kalle Fremtidens inkassolov. Relatert

306 bedrifter gikk konkurs i juni, en nedgang på 15 prosent sammenlignet med samme måned i fjor, da 360 selskaper gikk konkurs. Spesielt innen bygg- og anleggsbransjen er nedgangen markant fra fjoråret. 15 prosent konkursnedgang i juni – færre selskaper og ansatte rammet 1. juli 2025 306 bedrifter gikk konkurs i juni, en nedgang på 15 prosent sammenlignet med samme måned i fjor, da 360 selskaper gikk konkurs. Spesielt innen bygg- og anleggsbransjen er nedgangen markant fra fjoråret. – Etter en periode preget av økonomisk uro og høy konkursaktivitet ser vi nå en positiv endring. At færre selskaper går konkurs, kan være et tegn på at markedet har stabilisert seg noe, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. Færre mistet jobben i juni Antallet ansatte berørt av konkursene i juni falt fra rundt 2150 i fjor til 1150 i år. Samtidig viser tallene at det nå er større enkeltkonkurser som preger statistikken. De økonomiske tapene i juni 2025 er estimert til 2,8 milliarder kroner, opp fra 1,75 milliarder samme måned i fjor. – Det er færre konkurser totalt, men noen av selskapene som nå går konkurs er større enn tidligere. Det gir ringvirkninger for både ansatte, leverandører og kreditorer, sier Jensen. Halvårsstatus: Et mer stabilt år? I første halvår 2025 har totalt 1986 selskaper gått konkurs i Norge. Det er en nedgang på over 4 prosent mot samme periode i fjor, da 2073 gikk konkurs. Det estimerte totale økonomiske tapet har også vært mindre i første halvår 2025 sammenlignet mot 2024, til tross for en økning i juni isolert sett. Tallene kan tyde på at det samlede konkurspresset er på vei ned, et mulig tidlig tegn på bedre tider for norsk næringsliv. – Etter flere år med økende konkursomfang ser vi nå en utflating. Det er positivt, men utviklingen må følges nøye. En lavere konkursrate er ikke nødvendigvis ensbetydende med at næringslivet har friskmeldt seg, sier Jensen. Rentenedgang starten på bedre tider Norges Bank satte overraskende ned styringsrenten i juni, etter flere år med høyt rentenivå og stram pengepolitikk. Rentekuttet kommer på bakgrunn av avtagende inflasjon og tegn til svakere vekst i økonomien. For mange næringsdrivende som har slitt med høye lånekostnader og redusert kjøpekraft blant kundene, kan dette gir et etterlengtet pusterom. – Rentenedsettelsen i juni kan bli et viktig vendepunkt for mange pressede virksomheter. Samtidig som det vil ta tid før effekten av en renteendring slår fullt ut, kan dette være et positivt signal for næringslivet og bidra til økt aktivitet blant forbrukerne. Spesielt vil det kunne gi positive utslag for flere hardt pressede bransjer som servering, bygg- og anlegg og detaljhandelen, sier Jensen. Emeline Eirika Østmo Bedrifter med overskudd går konkurs – september viser den akutte likviditetskrisen 1. oktober 2026 Les saken Byggekrisen slipper taket – men de største faller hardere enn før 1. september 2026 Les saken Eiendomskonkursene nær tredoblet på ett år – juni er den verste på fire år 1. juli 2026 Les saken Relatert

Bits ønsker å understreke nødvendigheten av at alle aktører opprettholder pågående og planlagte aktiviteter for å få resterende kunder med kun JTTB-avtaler over på JTTA. Informasjon angående eFaktura JTTB-sanering 2. november 2021 Bits informerte i Rundskriv 10-2020 den 13.11.2020 om næringens beslutning om å sanere «Ja-Takk-Til-Bestemte»-funksjonaliteten (JTTB1) fra og med 1.12.2021. I Rundskriv 15-2021 den 13.9.2021 påpekte Bits viktigheten av at det blir gjennomført aktiviteter for å sikre at sluttkundene forstår konsekvensen av å ikke ha samtykket til JTTA2. Totalt antall forbrukerkunder tilknyttet eFaktura er i overkant av 3.9 millioner. Pr 29.10.2021 har i overkant av 3,5 mill. forbrukerkunder inngått JTTA-samtykke. Banker har informert Bits om at det er vanskeligere enn først antatt å forklare og få sluttkundene til å inngå JTTA-samtykke. Med over 370 000 aktive forbrukerkunder uten JTTA-samtykke har Bits besluttet å justere fristene for full sanering av JTTB-funksjonaliteten til 15.5.2022. Oppdatert plan er dermed som følger: Endringer som trer i kraft 1.12.2021: Avtalefangst for JTTB (også benevnt «eFaktura 1.0») skrus av i alle betalingsflater. Kunder uten JTTA-samtykke vil etter 1.12.2021 ikke kunne melde seg på eFaktura fra nye utstedere (JTTB-avtalefangst er ikke lenger mulig). Forhandlere (innsendere) som ikke har tilrettelagt for JTTA-oppslag vil ikke kunne sende eFakturakrav til nye kunder. Endringer som trer i kraft 15.5.2022: Alle eFakturaer basert på JTTB-funksjonalitet sendt til forbrukere som ikke har samtykket til JTTA, vil bli avvist i eFaktura-tjenesten. Etter 15.5.2022 vil dermed aktive JTTB-kunder uten JTTA-samtykke ikke lenger motta eFaktura-betalingskrav. Forhandler (innsendere) vil få avvist innsending av eFaktura-krav til kunder som ikke har inngått og registrert JTTA-samtykke i koblingsenheten. Bits ønsker å understreke nødvendigheten av at alle aktører opprettholder pågående og planlagte aktiviteter for å få resterende kunder med kun JTTB-avtaler over på JTTA. Relatert

307 bedrifter gikk konkurs i desember. I årets siste måned var rundt 30 prosent av virksomhetene som meldte oppbud knyttet til bygg- og anlegg. Bomstopp for byggebransjen: 30 prosent av konkursene innen bygg og anlegg 1. januar 2024 307 bedrifter gikk konkurs i desember. Totalt har 3771 bedrifter gått konkurs i løpet av 2023, det er en oppgang på 35 prosent sammenliknet med fjoråret, viser tall fra Fair Collection. I årets siste måned var rundt 30 prosent av virksomhetene som meldte oppbud knyttet til bygg- og anlegg. - Konkurstakten er skremmende høy, med økning i både omfang og antall. Virksomheter med årelang erfaring har på kort tid blitt satt ut av spill. Trenden har styrket seg gjennom hele året og ser ikke ut til å avta. Et betydelig antall bedrifter må nok dessverre starte 2024 med å melde oppbud , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Collection. Antallet bedrifter som gikk konkurs i desember var 307, det er 13 prosent flere konkurser enn desember i fjor, og det høyeste antallet desember-konkurser på over tre år. Konkursvekst hver eneste måned i 2023 Samlet gikk 3771 bedrifter overende i 2023, en oppgang på 34,7 prosent sammenlignet med fjoråret, da 2799 bedrifter gikk konkurs. Konkursveksten gjelder i alle sektorer, men spesielt en bransje dominerer konkursstatistikken – 27 prosent av konkursene i året som gikk var innen bygg- og anleggsvirksomhet. - Tallene for byggebransjen tegner et skremmende bilde av en bransje i dyp krise. Maskinene står bom stille, bygningsarbeidere mister jobben og ingen nye prosjekter igangsettes. Mange bedriftseiere har lenge holdt ut og håpet på bedre tider, men prognosene fremover er svært usikre , sier Aandalen. Nyboligsalget er knusktørt og salg av nye boliger har falt 29 måneder på rad, viser tall fra Boligprodusentene . Marginene spises opp på restaurantene Kjøpekraften har falt betraktelig i 2023 og SSB rapporterte om en oppgang i konsumprisindeksen på 4,8 prosent i november, målt mot samme periode i fjor. Det slår ut på aktiviteten for restaurant- og serveringsbransjen, som kan se tilbake på et svært varierende år. - Prisveksten gjør at privatpersoner og husholdningene har mye mindre å rutte med. Det må prioriteres hardere fremover. Restaurantbesøk oppfattes ikke av mange som en nødvendighet, og er en utgiftspost mange vil kutte i fremover. Januar og februar er allerede tradisjonelt stille for serveringsbransjen, men i 2024 kan det bli enda mer ekstremt. Flere vil falle utenfor den kommende tiden , sier Aandalen. 44 serveringsbedrifter gikk konkurs i desember, en oppgang på 25 prosent mot samme periode i fjor. I 2023 måtte 436 serveringsbedrifter legge ned bestikket og totalt er konkursveksten på 26 prosent mot 2022. Forundret over den høye aktiviteten i norsk økonomi Styringsrenten har i løpet av 2023 bykset opp 1,75 prosentpoeng, fra 2,75 til 4,5. Tross de mange rentehevingene, går norsk økonomi totalt sett overraskende godt, men konkursveksten tegner konturene av mer krevende tider. - Når folk flest har reallønnsnedgang og må håndtere økte kostnader fra alle kanter, vil regnestykket til slutt ikke gå opp , sier Aandalen. Arbeidsledigheten har holdt seg på et normalt nivå rundt 3,7 prosent, men den økonomiske aktiviteten er ventet å synke, noe som vil føre til økende arbeidsledighet. Mer optimistisk når renten settes ned Til overraskelse for mange valgte Norges Bank å sette opp styringsrenten til 4,5 prosent rett før jul. Nå må husholdningene forvente enda strammere privatøkonomi inntil renten settes ned. - Renteoppgangen har begynt å vise tegn til nedkjøling og ønsket effekt, men det har sin pris. Vi ser økning i antall inkassosaker, og de tre foregående månedene har inkassotallene våre vokst med 40 prosent. Husholdningene har problemer med å betale regningene til forfall. Trenden vil vi nok vare en stund og vendepunktet blir når sentralbanken starter å sette renten ned , sier Aandalen. Fair Collection står i dag for om lag en av ti inkassosaker i Norge og har et stort nedslag på abonnementstjenester som bompenger, strøm, telefoni og barnehage. Kenneth Danielsen Bedrifter med overskudd går konkurs – september viser den akutte likviditetskrisen 1. oktober 2026 Les saken Byggekrisen slipper taket – men de største faller hardere enn før 1. september 2026 Les saken Eiendomskonkursene nær tredoblet på ett år – juni er den verste på fire år 1. juli 2026 Les saken Relatert

Forsinkelsesrenten og -gebyret justeres på halvårlig basis og har en direkte innvirkning på utestående gjeld. Satsene fra og med 1. juli 2024 forblir uendret på 12,5 prosent. Ingen endring i forsinkelsesrente og-gebyr i juli 26. juni 2024 Forsinkelsesrenten og -gebyret justeres på halvårlig basis og har en direkte innvirkning på utestående gjeld. Norges Bank kunngjorde 19. juni at de besluttet å holde styringsrenten uendret på 4,5 prosent, og dermed blir det heller ingen endring i forsinkelsesrenten. For detaljert informasjon om gebyrer og salærer, klikk her . Endringer i forsinkelsesrente I Norge er forsinkelsesrente regulert i forsinkelsesrenteloven . Forsinkelsesrenteloven fastsetter at en forsinkelsesrente skal betales når en pengeforpliktelse ikke blir oppfylt til rett tid. Hovedformålet med forsinkelsesrenten er å kompensere kreditoren for den økonomiske ulempen ved forsinket betaling og beregnes fra den dagen betaling skulle vært gjort og frem til faktisk betalingsdato. Hvis det ikke er avtalt noen spesifikk rente, vil forsinkelsesrenten normalt være høyere enn den ordinære rentesatsen. Finansdepartementet fastsetter størrelsen på forsinkelsesrenten hvert halvår, med virkning henholdsvis fra og med 1. januar og 1. juli. Størrelsen på denne skal tilsvare styringsrenten som Norges Bank fastsetter, lagt til minst åtte prosentpoeng. Siden styringsrenten har forblitt uendret vil heller ikke forsinkelsesrenten justeres. Forsinkelsesrenten er fra og med 1. juli 2024 uendret på 12,50 prosent p.a. Endringer i forsinkelsesgebyr Et forsinkelsesgebyr, formelt kalt standardkompensasjon for inndrivelseskostnader, er et fastsatt beløp som kan kreves som erstatning for kostnadene ved inndrivelse av ubetalte fordringer eller utestående gjeld. Det er et standardisert beløp som blir brukt når det ikke er avtalt spesifikke inndrivelseskostnader mellom partene i en kontrakt eller gjeldsavtale. På samme måte som forsinkelsesrenten fastsettes også forsinkelsesgebyret hvert halvår. Formålet med forsinkelsesgebyret er å gi en rimelig kompensasjon til kreditoren for de ekstra kostnadene og ulemper som oppstår ved inndrivelse av gjeld. Dette kan inkludere administrative kostnader, juridiske kostnader, gebyrer for oppfølging av betaling, og andre utgifter som påløper i forbindelse med inndrivelsesprosessen. Forsinkelsesgebyret er fra og med 1. juli 2024 uendret på 470 kroner. Kenneth Danielsen Relatert

Her ser du hvordan du sjekker om en henvendelse er ekte – og hvordan du varsler oss. Har du fått en mistenkelig henvendelse fra "Fair Collection"? Svindlere utgir seg for å være inkassoselskaper for å få folk til å betale falske krav eller oppgi bank- og kortopplysninger. Her ser du hvordan du sjekker om en henvendelse er ekte – og hvordan du varsler oss. Tre ting du bør gjøre . 01 Ikke betal, ikke svar og ikke klikk på lenker før du har sjekket kravet. 02 Sjekk om kravet finnes i Kundeportalen (logg inn via fair.no) eller ring kundeservice på (+47) 9551 2000. Unntaket er Maik Inkasso, som finnes på minside.maikinkasso.no. 03 Send e-posten til svindel@fair.no – videresendt som vedlegg (se veiledning under ) Slik kjenner du igjen en ekte henvendelse fra Fair Collection. E-post fra Fair Collection sendes alltid fra en adresse som slutter på @fair.no . Ser e-posten ut til å være fra oss, men kommer fra en annen adresse, er den ikke fra oss. Bruk oversikten under når du sjekker lenker og nettsider som hevder å være fra Fair: Type Dette kan være legitimt Slik sjekker du SMS-signaturer Fair, Fair Collection, Fair Norge, Fair Group, Fair Solution Avsendernavn kan forfalskes. Alle saker Fair behandler kan ses i Kundeportalen på fair.no – anbefalingen er derfor alltid å gå dit for å sjekke saken. Unntaket er Maik, som finnes på minside.maikinkasso.no. Fair-domener fairgroup.com, fair.no, fairdc.no, fair24.no, customer.portal.fairgroup.com Skriv fairgroup.com selv i nettleseren og gå videre til Kundeportalen. Ikke bruk lenker i meldingen hvis du er usikker. Vær ekstra kritisk til små skrivefeil, ekstra tegn eller andre endelser. Andre legitime sider fairdcdc.atlassian.net, maikinkasso.no, maik.no Maik er unntaket fra Fair-kundeportalen: bruk minside.maikinkasso.no for Maik-saker. Andre sider bør bare brukes dersom du selv kom dit fra en kjent Fair-side eller en forventet intern/avtalt prosess. Vi ber deg aldri om å svare på e-post med kortnummer, BankID-koder, passord eller kontoopplysninger. Vi ber aldri om betaling til utenlandske kontoer, med gavekort eller i kryptovaluta. Er du usikker? Ring kundeservice på telefon (+47) 9551 2000. Bruk nummeret du finner her på fair.no – ikke et nummer fra e-posten eller SMS-en. Svindlere kan også få det til å se ut som de ringer fra et norsk nummer (spoofing) – legg på og ring oss selv. Slik varsler du oss Om henvendelser på e-post Send e-posten til svindel@fair.no som vedlegg – ikke som vanlig videresending. Når du videresender som vedlegg får vi med de tekniske opplysningene som viser hvor meldingen faktisk kom fra. Dette hjelper oss i samarbeid med myndigheter og bidrar til raskere behandling. Om henvendelser på SMS Ta et skjermbilde som viser avsendernummer, dato og hele teksten, og send det til svindel@fair.no . Om henvendelser på telefon Skriv ned nummeret det ble ringt fra, tidspunktet og hva som ble sagt, og send det til svindel@fair.no . Om falske nettsider Send oss nettadressen (URL). Ikke logg inn eller skriv inn opplysninger på siden. Du trenger ikke skrive mer enn en kort forklaring. Ikke send oss flere opplysninger enn nødvendig. Slik videresender du en e-post som vedlegg. Outlook (ny) Outlook (gammel) Gmail Andre Outlook (ny versjon – Windows og nettleser) Åpne e-posten Klikk på pilen under "Videresend" i verktøylinjen Velg "Videresend som vedlegg" Skriv svindel@fair.no i mottakerfeltet og send Outlook (gammel versjon) Åpne e-posten Klikk på "..." til høyre for "Svar", "Svar til alle" og "Videresend" i meldingen Velg "Videresend som vedlegg" Skriv svindel@fair.no i mottakerfeltet og send Gmail (nettleser) Høyreklikk på e-posten i innboksen Velg "Videresend som vedlegg" i menyen som kommer opp SKriv svindel@fair.no i mottakerfeltet og send Andre e-postprogrammer Apple Mail (Mac): Åpne e-posten og velg Melding > Videresend som vedlegg Mobil (Outlook, Gmail og Mail på telefon): De fleste mobilapper kan ikke videresende som vedlegg. Bruk en datamaskin hvis du kan. Hvis ikke, er en vanlig videresending bedre enn ingenting – vi kan fortsatt bruke den, men med mindre informasjon. Hva skjer etter du har varslet? Vi går gjennom alle henvendelser. Bekreftede svindelforsøk bruker vi til å få stengt falske domener og avsenderkontoer, og til å varsle politiet. Vi kan dessverre ikke svare hver enkelt som varsler, men alt vi mottar blir vurdert. At du ikke får svar, betyr ikke at saken ikke er fulgt opp. Har du allerede betalt eller gitt fra deg opplysninger? Kontakt banken din umiddelbart. Banken kan i noen tilfeller stanse eller tilbakeføre betalingen, og sperre kort som er misbrukt. Anmeld saken til politiet på politiet.no. Varsle oss på svindel@fair.no . Opplys gjerne hvilket kontonummer du betalte til – det hjelper både oss og politiet. Gjelder det en ekte sak hos Fair? Denne siden gjelder bare svindel og misbruk av Fair Collections navn. Har du spørsmål om en sak, ønsker å klage eller inngå en betalingsavtale, kontakt kundeservice eller logg inn i Kundeportalen . Personvern Når du sender oss en henvendelse, behandler vi opplysningene i den for å forebygge og håndtere svindel, og for å beskytte deg, andre mottakere og Fair Collection. Grunnlaget er vår berettigede interesse i å motvirke svindel, der vi har vurdert at denne interessen veier tyngre enn personvernulempene for deg. Svindel-e-posten du rapporterer kan bli videresendt i sin helhet – med innhold og tekniske opplysninger – til politiet, og andre vi samarbeider med for å motvirke svindel, samt avsenderens domene eller e-posttjeneste. Din egen melding til oss videresendes ikke. Vi bruker aldri sensitive personopplysninger. Finnes slike i det vi mottar, fjerner vi dem. Henvendelser slettes senest 6 måneder etter at vi mottok dem. Les mer generelt om hvordan vi behandler personopplysninger i vår personvernerklæring .