Satsene for purring, inkassovarsel og betalingsoppfordring reguleres av inkassoforskriften og utgjør en nærmere bestemt sats av den til enhver tid gjeldende inkassosatsen. Fees and Rates 6.1.26 Last updated: The fees for payment reminders, debt collection notices, and payment demands are regulated by Chapters 1 and 2 of the Debt Collection Regulations and are set as a specified proportion of the applicable debt collection rate in force at any given time. Contents on this page: Current rates Debt collection fees Payment reminders and debt collection notices Late payment interest Late payment fee Court fees Current base rates Current fees Debt collection fees The debt collection rate is the maximum amount used to calculate debt collection fees. For claim-specific rates for private individuals and businesses, see the Norwegian Financial Supervisory Authority’s website . Reminder Fee and Debt Collection Notice Fee The right to charge a reminder fee and the size of the fee are regulated by Chapter 1 of the Debt Collection Regulations and are adjusted in line with the debt collection rate. For a payment reminder and debt collection notice, the creditor may charge an amount equivalent to 1/20 of the debt collection rate. Below you can see the current maximum reminder fees. Late Payment Interest In Norway, late payment interest is regulated by the Late Payment Interest Act . The Act states that late payment interest must be paid when a monetary obligation is not fulfilled on time. The main purpose of late payment interest is to compensate the creditor for the financial disadvantage caused by delayed payment, and it is calculated from the day payment should have been made until the actual payment date. If no due date is stated on the invoice, late payment interest is calculated no earlier than 30 days after the invoice date. If no specific interest rate has been agreed, the late payment interest rate will normally be higher than the ordinary interest rate. The Ministry of Finance determines the late payment interest rate every six months. This rate shall correspond to the policy rate set by Norges Bank, plus at least eight percentage points. As of 01.01.26, the late payment interest rate is 12.00%. Late Payment Fee A late payment fee, formally referred to as standard compensation for recovery costs, is a fixed amount that may be claimed as compensation for the costs of recovering unpaid claims or outstanding debt. It is a standardized amount used when no specific recovery costs have been agreed between the parties in a contract or debt agreement. Like the late payment interest rate, the late payment fee is also determined every six months. The purpose of the late payment fee is to provide reasonable compensation to the creditor for the additional costs and inconvenience arising from debt recovery. This may include administrative costs, legal costs, fees for payment follow-up, and other expenses incurred in connection with the recovery process. As of 01.01.26, the late payment fee is NOK 460. Court Fee The court fee (often abbreviated as 1 R) is a rate used to calculate fees for certain public services, particularly fees charged by the courts. The right to charge court fees is regulated by the Court Fees Act. 1 R is the rate used as the basis for calculating the fee and is adjusted once a year. The court fee rate is revised with effect from 1 January each year. The current rate can be found in the top table on this page.

Stadig flere norske selskaper begir seg ut på det internasjonale markedet. Det gir nye muligheter, men stiller også nye krav om tilstrekkelig med informasjon for å håndtere et mer komplekst risikobilde. Heldigvis har en liten revolusjon på teknologifronten gitt oss langt bedre tilgang på oppdaterte data fra hele verden. Behovet for internasjonal informasjon har rykket mye høyere opp på agendaen 23. oktober 2023 Stadig flere norske selskaper begir seg ut på det internasjonale markedet. Det gir nye muligheter, men stiller også nye krav om tilstrekkelig med informasjon for å håndtere et mer komplekst risikobilde. Heldigvis har en liten revolusjon på teknologifronten gitt oss langt bedre tilgang på oppdaterte data fra hele verden. Mens det tidligere kunne være utfordrende å selge og levere varer og tjenester til kunder utenfor Norge uten å få en form for kredittforsikring, er veldig mange norske foretak i dag globale selskaper, med langt større forretningsområder utenfor Norge enn tidligere. Vi eksporterer mer enn tidligere, får flere utenlandske kunder og er mer aktive på det internasjonale markedet. Med hele verden for våre føtter er mulighetene mange, men globaliseringen påvirker også risikobildet, og stiller nye krav om oppdatert informasjon og bedre kjennskap til “nåsituasjonen” i ulike land og markeder. Et godt eksempel på dette er den aktuelle situasjonen i Europa. Krigen i Ukraina, og de medfølgende sanksjonene mot Russland, har ført til at behovet for oppdatert informasjon om leverandører, samarbeidspartnere og kunder, både i og utenfor Norges grenser, har rykket mye høyere opp på agendaen. I tillegg til det eksisterende behovet for kredittopplysninger tilkommer nå i langt større grad behovet for oppdatert og nøyaktig informasjon i forhold til eventuelle sanksjoner, politisk eksponerte personer (PEP), eierskapsstrukturer og verdikjeder. Bildet har endret seg Man kan nok si at vi her i Norge og Norden på mange måter har vært litt naive. Vi har tatt litt større risiko enn hva vi kanskje burde ha gjort, men på grunn av de trygge rammene vi har hatt rundt oss har dette gått fint. Foruten i forbindelse med de store internasjonale krisene, har vi ikke opplevd noen merkbart store tap, og ingen har virkelig følt på strenge krav til å sjekke alt mulig. Hvis det har vært lite informasjon å oppdrive, dyrt å innhente data, eller vi rett og slett ikke har visst hvordan vi skal få tak i dem, har mange derfor valgt å ikke benytte seg av løsninger for å finne ut mer om en potensiell kunde eller leverandør. Bente Thorbjørnsen, Sales Senior Key Account i Creditsafe Norge (foto: Creditsafe) Nå har dette bildet endret seg. Risikobildet er mer sammensatt, og den økonomiske situasjonen gjør at vi har mindre marginer for tap, på både norske og internasjonale kunder. Samtidig har det kommet nye lovpålagte krav som må hensyntas, blant annet i forbindelse med hvitvasking og sanksjoner. Kort oppsummert er det nå viktigere enn noen gang at enda flere sjekker sine internasjonale forretningsforbindelser enda grundigere i tiden fremover. Vi har gått gjennom en liten revolusjon Heldigvis har det skjedd en utrolig utvikling hva gjelder tilgang til informasjon fra hele verden. Tidligere har det vært vanlig med både høye kostnader og lange ventetider for å få tilgang til data og informasjon i andre land. I dag har vi teknologi og løsninger som gir deg tilgang til denne informasjonen umiddelbart. Nå er det ikke lenger noen begrensninger i de teknologiske løsningene på hva som er mulig å få tak i og vise. Riktignok er det fremdeles noen land og regioner der det er veldig lite informasjon tilgjengelig, men i det store og hele har verden åpnet seg opp betraktelig de seneste årene. Det gjør også at vi må ta et lite oppgjør med våre egne fordommer og tidligere erfaringer. Eksempelvis har vi i Creditsafe kunder som har mye aktivitet i Kina. For bare noen år siden ville man kanskje tenkt at det var svært lite informasjon å oppdrive om kinesiske foretak, og at disse dataene ville være nærmest umulig å få tak i. I dag ser vi tvert imot at disse rapportene ofte inneholder mer informasjon enn vi får tak i på norske firmaer. Vi har på mange måter gått gjennom en liten revolusjon når det kommer til løsninger, dekning og tilgang på informasjon, og det har skjedd store endringer bare de siste årene. Store forskjeller fra land til land Samtidig med denne revolusjonen har også forventningene og kravene fra de som bruker kredittopplysningstjenester steget betraktelig. Vi får ofte spørsmål om hvorfor en spesifikk type data ikke er med i rapportene en kunde mottar, og det kjedelige svaret er som oftest at det er store forskjeller på hvilke data som er tilgjengelig fra land til land. Når man beveger seg utenfor Norden vil man raskt oppdage at veldig mange land ikke har krav om å rapportere regnskapstall, noe vi her i Norge tar som en selvfølge. Ikke alle land har et “Brønnøysundregister”, eller lett tilgjengelig informasjon om ulike roller, eierskap, signaturrett og prokura. I disse områdene er man i langt større grad avhengig av å kartlegge hvilke kilder som finnes. Flere av disse landene har en eller annen variant av lovverk eller datakilder – som for eksempel betalingsdata – som kan brukes som erstatning for de datasettene man er vant til. Utfordringen er å kjenne til de ulike forskjellene. Du må derfor legge litt mer tid i arbeidet med å sikre at informasjonen du finner er relevant og oppdatert, og du må kanskje jobbe litt mer med å finne ut hvem som faktisk kan tegne avtaler og selskapets eierstruktur. Med andre ord: Du må gjøre litt mer jobb, og bruke litt mer tid, for å sikre at du har et tilsvarende solid beslutningsgrunnlag som når du vurderer selskaper i de andre nordiske landene. «Hva kan vi gjøre selv?» Det Creditsafe tilbyr, som er helt unikt, er muligheten til å hente og integrere informasjon fra bortimot hele verden i én og samme løsning. Det er det ingen andre som har. Nå er det selvsagt ikke mange selskaper som opererer i 200 forskjellige land, men stadig flere opererer i tre, fem eller ti. Vi vil alltid søke etter alle data som er tilgjengelige, via et bredt spekter av kilder, og gjennom lokal tilstedeværelse i flere regioner. Likevel oppfordrer vi samtidig våre kunder til å spørre: «Hva kan vi gjøre selv?». De som er best på risikovurdering og kreditthåndtering gjør seg godt kjent med landene de opererer i, med den aktuelle situasjonen i landet og lokale forhold. De vet hvilke bransjer som går bra, og hvilke bransjer som har det tyngre. De søker seg frem til makrorapporter fra de store bankene, og statistikkbyråer som gir ut økonomiske rapporter. Selskaper som Creditsafe kan være en viktig partner for å sikre deg dataene du trenger for å bygge et solid beslutningsgrunnlag, men den lokale kjennskapen er et viktig supplement. Fair har siden oppstarten jobbet tett med Creditsafe, og tilbyr i dag deres produkter til alle våre kunder. Gjennom et tett strategisk samarbeid har vi anledning til å tilby våre kunder markedsledende priser på markedets beste kredittopplysningstjeneste. Les mer her. Bente Thorbjørnsen (Creditsafe Norge) Relatert

Mot slutten av fjoråret steg antallet betalingsanmerkninger blant både personer og foretak. Blant privatpersoner er tallene likevel lavere enn i samme periode i 2021. Nå får stadig flere betalingsanmerkninger 31. januar 2023 Mot slutten av fjoråret steg antallet betalingsanmerkninger blant både personer og foretak. Blant privatpersoner er tallene likevel lavere enn i samme periode i 2021. De siste to årene har vi sett en svak, men jevn, økning i betalingsanmerkninger på norske AS. Denne trenden fortsatte også i fjerde kvartal av 2022. Tall fra 14. desember i fjor viser at 77.046 norske AS er registrert med aktive negative betalingsanmerkninger. Det er 4.177 flere enn i desember 2021 – en økning på 9,3 prosent. Økning i fjerde kvartal Blant privatpersoner var det en tydelig økning i betalingsanmerkninger i fjorårets fjerde kvartal, sammenlignet de to foregående kvartalene. 256.388 nordmenn sto oppført betalingsanmerkninger ved i desember, mens det i september var 243.199. Det tilsvarer en økning på 5,4 prosent. Dersom vi sammenligner med samme kvartal i 2021 ser vi derimot en svak nedgang. Ved utgangen av 2021 var 263.981 nordmenn oppført med betalingsanmerkninger. Per Fjærestad i Creditsafe Flere har lønnstrekk En bekymringsverdig trend er at vi ser en kraftig økning i antall personer med registrerte lønnstrekk. 132.667 personer sto registrert med lønnstrekk i desember 2022, mot 114.962 i september. Det gir en økning på hele 15,4 prosent. Likevel ser vi også her at tallet, til tross for økningen, er lavere enn i desember 2021. Da sto 143.000 nordmenn oppført med lønnstrekk. Fremdeles er de dårligste betalerne menn i alderen 24-48 år. Innlandet. Vestfold og Telemark og Troms og Finnmark er fylkene der andelen personer med betalingsanmerkninger er høyest. Nedgangen har stoppet opp – Kort oppsummert ser vi at nedgangen vi har hatt i lengre tid nå har stoppet opp, og det er en økning i betalingsanmerkninger blant både foretak og privatpersoner, kommenterer Per Fjærestad i Creditsafe. Forsinkelsesrenten øker fra 1. juli 29. juni 2026 Les saken Vårtegn for husholdningsøkonomien - opplever lysere tider 30. april 2026 Les saken Handle smart under Black Week og på Black Friday 21. november 2025 Les saken Relatert

Vi fortsetter å skalere opp selskapet, og 23. august startet Morten Jørgensen som Sales Account Executive hos oss. Morten har over 25 års erfaring fra kundearbeid og salg, og kommer sist fra stillingen som senior konsulent i Mercuri International. Nyansatt kommersiell ressurs i Fair Group 31. august 2021 Vi fortsetter å skalere opp selskapet, og 23. august startet Morten Jørgensen som Sales Account Executive hos oss. Morten har over 25 års erfaring fra kundearbeid og salg, og kommer sist fra stillingen som senior konsulent i Mercuri International. Han er godt vant til å jobbe med komplekse kunder og kundeoppgaver, og hans erfaring med bransjen fra tidligere konsulentarbeid gjør at han trer inn i rollen umiddelbart. Morten har allerede gjennomført sine første kundemøter, og er godt i gang. Fair er allerede en av de største fakturadistributørene i Norge, gjennom Fair Distribution, og Morten vil i starten jobbe hovedsakelig i dette segmentet. -- Vi er svært fornøyde med ansettelsen av Morten. For oss er det viktig å tiltrekke oss medarbeidere med rett kompetanse, og erfaringen han bringer inn i Fairs kommersielle team utfyller oss på en god og spennende måte. Gjennom ansettelsen av Morten viser vi at vi er en attraktiv arbeidsplass , sier Christian Aandalen, CCO i Fair Group. Vi ønsker Morten riktig varmt velkommen! Relatert

Kanskje har Norsk næringsliv aldri opplevd så mange uforutsette hendelser som vi har gjort de siste par årene. Tilbake i 2014 hadde vi oljekrisen, men bransjen har fått jobbet seg tilbake igjen. Så fikk vi noen år med skyfri himmel, før den ene krisen overlappet den andre. Iverksett gode rutiner før krisen treffer 25. april 2022 Kronikk av Dag Henning Kleven, direktør for forretningsutvikling i Azets Insights Kanskje har Norsk næringsliv aldri opplevd så mange uforutsette hendelser som vi har gjort de siste par årene. Tilbake i 2014 hadde vi oljekrisen, men bransjen har fått jobbet seg tilbake igjen. Så fikk vi noen år med skyfri himmel, før den ene krisen overlappet den andre. Pandemi, vanskelig tilgang på ressurser, strømkrise og energikrise. Så kom Ukraina som en apokalypse av vold og terror som vil prege landet, men også hele Europa og Norge i mange år fremover. Lite vet vi hvordan dette vil påvirke oss det neste året. Hvordan skal ledere i norske bedrifter planlegge for 2022 når alt virker usikkert? Dag Henning Kleven, direktør for forretningsutvikling i Azets Insights Hva skal vi gjøre for å gjøre det usikre litt mer sikkert? En metode er å gå systematisk til verks og ta område for område. Det gir en viss ro at vi har tenkt gjennom ulike scenarioer. Når vi i Azets jobber med disse problemstillingene, starter vi på toppen med styrearbeid og daglig ledelse av selskapet. Videre jobber oss gjennom avtalestrukturen, økonomi og regnskap, HR, drift, salg og markedsføring. Tar vi økonomi og regnskap som eksempel, er dette et typisk strukturert område, hvor vi har helt konkrete nøkkeltall å følge. Nøkkeltallene hjelper oss å jobbe strukturert. Her finner vi et interessant nøkkeltall – likviditeten. Altså vår evne til å betale regninger ved forfall, en kjent problemstilling i urolige tider. Gjør vi konkrete tiltak her, kan vi sove godt om natta, til tross for at vi ikke helt vet hvordan verden ser ut om en måned eller to. Nå er alle bedrifter ulike, men en ting er felles: Skal jeg kunne betale mine regninger til forfall, må også mine kunder betale når de skal. Noen er så heldige å få betalt når varene leveres som for eksempel butikk og restaurant (på den annen side får disse gjerne utfordringer med varelager). Mens andre sender faktura og får betalt en gang i fremtiden etter avtale. Risikovurdering og tiltak Hvis vi tar det siste eksempelet kan vi gjøre en risikovurdering. På et litt enklere språk, betyr det av vi leter etter hva som kan gå galt, hvor stor sjansen er for at det går galt og ser på hva vi kan gjøre for å unngå at det går galt. Bruker vi eksempelet vårt over, ser vi på hele prosessen fra du oppretter et prospekt, registrerer et salg, mottar en ordre, ferdigstiller ordren, sender varen, fakurerer, følger opp at den blir betalt og at du har et godt system for hva som skjer om regningen ikke blir betalt. Vil du sove godt om natta, må du gjøre en god risikovurdering av alle trinnene og sette i gang gode tiltak. Du kan hente inn informasjon om kundens evne til å betale før du sender en vare og faktura. Når fakturaen er sendt, må du ha kontroll på hva du til enhver tid har av ubetalte kundefakturaer. Du må ha rutiner og automatikk som sender ut en vennlig påminnelse ved forfall. Hvis den fortsatt ikke blir betalt er nøkkelen faste rutiner som slår inn for å følge opp og som sørger for at pengene kommer inn fra kunden. Har du store kritiske fakturaer, kan du vurdere forhåndsbetaling hvis mulig. Eller om risikoen er veldig stor, kan du vurdere forsikring på utestående kreditt. Det er med andre ord mange tiltak du kan iverksette i forkant. Gjør du en helhetlig vurdering får du en god oversikt over tiltak som passer akkurat for deg. Husk at med rutiner på plass og gode partnere til å hjelpe deg, er din bedrift bedre forberedt på uforutsette hendelser. Dag Henning Kleven (Azets Insight) Relatert

Konkurstakten i Norge fortsetter i høyt tempo. I september gikk 332 virksomheter konkurs – en marginal nedgang på 1,5 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Flere restauranter må slukke lysene for godt: 37 prosent konkursoppgang i serveringsbransjen i september 1. oktober 2024 Konkurstakten i Norge fortsetter i høyt tempo. I september gikk 332 virksomheter konkurs – en marginal nedgang på 1,5 prosent sammenlignet med samme periode i fjor (337). Konkursomfanget er likevel ti prosent høyere enn snittet av september-konkursene de siste fem årene. Serveringsbransjen utpeker seg med sterk konkursvekst - 41 serveringssteder gikk konkurs i september, 37 prosent flere enn i fjor. – Konkursomfanget holder seg på et høyt nivå, og er ti prosent høyere enn gjennomsnittet i tilsvarende måned de siste fem årene. Vi ser at konkursene er større, flere ansatte rammes og omsetning i milliardklassen forsvinner. Stadig flere serveringssteder står på kanten og presses av en sterk kostnadsvekst over tid , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Group. Sammenliknet med snittet av antall konkurser i september de siste fem årene, er årets konkursomfang i september ti prosent høyere, fra 291 i september 2019, til 332 september i år. Konkursene i september førte til at 1847 ansatte går en usikker tid i møte. Hittil i 2024 har totalt 2939 selskaper gått konkurs, en økning på seks prosent sammenlignet med 2780 konkurser på samme tid i fjor. Én milliard kroner tapt i verdiskapning i serveringsbransjen hittil i 2024 291 serveringsvirksomheter har gått konkurs hittil i år, mer enn 1,5 serveringssteder hver eneste virkedag i 2024. Disse konkursene har ført til en tapt omsetning på over én milliard kroner. – Konkursveksten i restaurantbransjen vitner om at den samlede kostnadsveksten har blitt for stor over tid for bransjen, gjennom økte matvarepriser, husleie og finansieringskostnader. Det krever mye av restaurantene å overføre disse kostnadene til gjestene – og flere klarer ikke dette , sier Aandalen. Pandemien gjorde at mange ansatte i serveringsbransjen enten skiftet yrke eller forlot Norge. Det har også skapt mangel på arbeidskraft. I NAVs Bedriftsundersøkelse for 2024 blir bransjen vurdert som en av næringene med strammest arbeidsmarked i landet, med mangel på over 600 servitører og 1250 kokker. Husholdningene øker forbruksgjelden Samlet rentebærende forbruksgjeld, som består av forfalt kredittkortgjeld og forbrukslån, økte til 134,5 milliarder kroner i august, viser tall fra Gjeldsregisteret . Det siste året har denne gjelden vokst med 6,2 prosent, mot 126,5 milliarder kroner i august 2023. – Det høye opptaket av forbruksgjeld er et faretegn. Til tross for solide lønnsoppgjør vitner økt gjeldsopptak at husholdningene tyr til usikret kreditt for å finansiere løpende forbruk , sier Aandalen. Bare rester igjen av kjent Oslo-restaurant Blant de konkursrammede serveringsstedene, var Restaurant Rest, drevet av kjendiskokk Jimmy Øien, som tidligere er tildelt Michelin-guidens Young Chef Award. I en uttalelse etter konkursen sa Øien: «Etter covid og nedstengninger, long-covid i likviditeten, strømkriser og dyrtid er det nå tid for å stenge dørene». Kenneth Danielsen Bedrifter med overskudd går konkurs – september viser den akutte likviditetskrisen 1. oktober 2026 Les saken Byggekrisen slipper taket – men de største faller hardere enn før 1. september 2026 Les saken Eiendomskonkursene nær tredoblet på ett år – juni er den verste på fire år 1. juli 2026 Les saken Relatert

Fire av de ti største konkursene i september er entreprenører, og flere av dem leverte overskudd på siste innsendte regnskap. Bedrifter med overskudd går konkurs – september viser den akutte likviditetskrisen 1. oktober 2026 Fire av de ti største konkursene i september er entreprenører, og flere av dem leverte overskudd på siste innsendte regnskap. Bak et månedstall som er tilnærmet uendret fra fjoråret, skjuler det seg en likviditetskrise i byggenæringen der selskaper med sunn drift på papiret ikke lenger klarer å betale gammel gjeld. Det ble registrert 324 konkurser i september 2026, mot 323 i samme måned i fjor. Hittil i år er tallet 2646 – en nedgang på 8 prosent mot samme periode i 2025. Etter fire måneder med tydelig nedgang har september flatet ut, og bak totalen ligger et bilde der byggenæringens bredde stadig blir tynnere, mens de tyngste enkeltselskapene faller hardere. Fire av ti største er entreprenører Topplisten over månedens største konkurser, målt i omsetning, domineres av bygg. Trestandard Bygg AS i Oslo (48,8 mill. kr), Horneberg Bygg AS i Trøndelag (31,6 mill.), Skjærholt AS i Oslo (30,2 mill.) og Lerstad Bygg AS i Møre og Romsdal (30,1 mill.) er alle på topp ti. Legger vi til CMS Bygg og Anlegg AS i Oslo (25,2 mill.), som lå like utenfor listen, utgjør fem entreprenørkonkurser i én måned en samlet omsetning på nær 166 millioner kroner. Tabell: De ti største konkursene i september 2026, målt i omsetning Selskap Fylke Omsetning Bransje Fjelldal Bilutleie AS Buskerud 104,6 mill. Bilutleie Askeladden Boats AS Vestland 51,9 mill. Fritidsbåtproduksjon JBM Modul AS Akershus 50,8 mill. Engroshandel Trestandard Bygg AS Oslo 48,8 mill. Oppføring av bygninger Christiania Eiendomsselskab AS Oslo 44,9 mill. Eiendom Horneberg Bygg AS Trøndelag 31,6 mill. Oppføring av bygninger Skjærholt AS Oslo 30,2 mill. Oppføring av bygninger Lerstad Bygg AS Møre og Romsdal 30,1 mill. Oppføring av bygninger DAF Spedition Norge AS Akershus 30,1 mill. Logistikk Fibber AS Oslo 29,0 mill. Installasjon Overskudd på papiret, men tomt på konto Det som skiller september-tallene fra tidligere måneder, er at flere av de største byggkonkursene skjer i selskaper som ikke fremstår som driftsmessig kriserammet. Horneberg Bygg leverte et positivt resultat før skatt på nærmere 500 000 kroner. Skjærholt hadde 1,3 millioner i pluss. Lerstad Bygg 432 000. Team Bygg og Anlegg AS i Østfold, som også gikk konkurs i september med et grunnarbeidsselskap på over 21 millioner i omsetning, hadde et resultat før skatt på 686 000 kroner. Det samme mønsteret gjenfinnes hos flere mindre bygg- og VVS-selskaper: WYX AS (VVS-arbeid, Vestland) hadde et positivt resultat på 425 000 kroner, mens Moderne Entreprenør AS på Romerike leverte pluss – og gikk likevel overende. – Vi ser stadig oftere selskaper som ser sunne ut på siste regnskap, men som likevel ikke klarer å betale regningene sine, sier daglig leder Siri Jensen i Fair Collection. – Årsaken er som oftest ikke driften i seg selv, men at kontantstrømmen svikter. Selskapene sitter med gammel gjeld, oppdragsgivere som betaler for sent, og prosjekter som er priset for lavt til å tåle uforutsette kostnader. Når likviditetsbufferen tømmes, hjelper det ikke at fjorårets driftsresultat viste svarte tall. Ulik utvikling i handel, servering og transport Utenfor bygg og eiendom er bildet mer sammensatt. Detaljhandelen viser den mest markante bevegelsen i september. 39 detaljhandelselskaper gikk konkurs, mot 32 i samme måned i fjor – en oppgang på 22 prosent. Månedens største konkurs i bransjen er Stasjonsdrift Nybakken Olsen AS i Innlandet (27,5 mill.), én av flere bensinstasjonsvirksomheter som har måttet stenge dørene de siste månedene. Hittil i år ligger detaljhandelen likevel 7 prosent under fjoråret, med 288 konkurser mot 309. September bryter dermed en underliggende nedgangstrend. Serveringsbransjen har roet seg ned etter den tunge våren, da Fair Collection meldte om en økning på 80 prosent i april. September ender på 38 konkurser mot 36 året før – en marginal økning som ligger under september 2024 (41). Hittil i år er tallet 303 mot 295, en økning på 3 prosent. Månedens største servering er Dråpen Solsiden AS i Trondheim, med en omsetning på 21,3 millioner kroner. Bildet er stabilt, men ikke et tegn på at bransjen er ute av problemene. Innen engroshandel er utviklingen tydelig positiv. 11 konkurser i september, mot 17 året før – en nedgang på 35 prosent. Hittil i år ligger tallet 34 prosent under fjoråret (99 mot 151). Dette er den bransjen som viser den klareste bedringen i 2026. Landtransport peker motsatt vei når man ser på hele året, selv om enkeltmåneden gir et annet inntrykk. September ender på 10 konkurser mot 17 i fjor, men hittil i år er tallet 111 mot 103, en økning på 8 prosent. Fallet i september bør derfor ikke tolkes som en trendendring i seg selv. Geografiske forskjeller Åtte av femten fylker har færre konkurser enn i september i fjor, men flere har markant økning. Størst prosentvis oppgang har Troms (+120%), Innlandet (+70%) og Møre og Romsdal (+45%). I motsatt retning peker Vestfold (–29 prosent), Buskerud (–22%) og Østfold (–14%). Oslo og Akershus står samlet for om lag en tredjedel av månedens konkurser, tilnærmet uendret fra i fjor. Tabell: Konkurser per fylke – september 2025 mot september 2026 Fylke September 2026 September 2026 Endring Troms 5 11 +120 % Innlandet 10 17 +70 % Finnmark 2 3 +50 % Møre og Romsdal 11 16 +45 % Akershus 49 55 +12 % Trøndelag 30 32 +7 % Oslo 56 56 0 % Nordland 10 9 –10 % Vestland 30 27 –10 % Telemark 9 8 –11 % Rogaland 24 21 –13 % Agder 23 20 –13 % Østfold 22 19 –14 % Buskerud 18 14 –22 % Vestfold 21 15 –29 % Utsikter Fair Collection venter at likviditetsbildet vil forbli stramt utover høsten. Norges Bank satte styringsrenten opp fra 4,25 til 4,5 prosent 24. september, og sentralbanksjefen har signalisert at renten sannsynligvis holdes oppe en tid fremover. Det betyr at gjeldstunge selskaper i bygg og eiendom ikke får den refinansieringshjelpen mange har håpet på. – Det som taler for at 2026 kan ende med lavere konkurstall enn i fjor, er at bredden av mindre byggselskaper allerede er tynnet ut, sier Siri Jensen. – Det som taler mot, er at de større entreprenørene fortsatt sitter med prosjekter fra en tid med andre kostnader og andre rentenivåer. Rentehevingen i september gjør ikke akkurat den situasjonen enklere. Fair Collection venter et fortsatt høyt nivå av eiendomskonkurser gjennom oktober og november, og at flere av de tyngre entreprenørkonkursene kan komme før nyttår. Kenneth Danielsen Byggekrisen slipper taket – men de største faller hardere enn før 1. september 2026 Les saken Eiendomskonkursene nær tredoblet på ett år – juni er den verste på fire år 1. juli 2026 Les saken Konkursfallet fortsetter – men Morrow-kollapsen drar de økonomiske tapene opp 2. juni 2026 Les saken Relatert

Mai endte med 219 konkurser i Norge – en konkursnedgang på over 30 prosent fra mai i fjor. Så langt i år er antall konkurser i serveringsbransjen ned over 50 prosent. Konkursutvikling mai: Konkursfallet fortsetter – antallet konkurser ned over 30 prosent i mai. Én bransje overrasker stort 1. juni 2021 Mai endte med 219 konkurser i Norge – en konkursnedgang på over 30 prosent fra mai i fjor. Så langt i år er antall konkurser i serveringsbransjen ned over 50 prosent. 219 selskaper ble slått konkurs i mai i år, sammenliknet med 308 konkurser i tilsvarende måned i fjor. Dette innebærer at konkursfallet gjennom året fortsetter i mai måned. – Konkursstatistikken fortsetter å overraske – bare i mai falt antallet konkurser over 30 prosent. Vi ser at regjeringens støttepakker fungerer godt og at koronakrisen treffer bransjer svært skjevt , sier Christian Aandalen, partner i Fair Group. Samtidig med sterkt konkursfall, ligger etableringstakten av nye virksomheter på et jevnt nivå, samt at antallet slettede foretak er kraftig ned. Totalt innebærer dette en kraftig nedgang i konkursandelen i næringslivet. Tiltakende fall Så langt i år har 1179 selskaper gått konkurs i Norge, mot 1616 i tilsvarende periode i fjor. Dette innebærer et samlet fall i antallet konkurser på nesten 30 prosent gjennom årets første fem måneder. – Konkurstallene har falt hver måned gjennom året bortsett fra april. Derfor var det stor spenning til mai-tallene, som viser fortsatt stor nedgang. Konkurstallene fortsetter å overraske og mange må nok endre analysene sine nå , sier Aandalen. Både antallet arbeidstakere og omsetning på foretakene som har måtte kaste inn håndkleet, har gått kraftig ned. Halvering innen servering Koronakrisen treffer norsk næringsliv svært skjevt. Bygg- og anleggsbransjen utgjør omtrent hver tredje konkurs så langt i år, nesten uendret antall på rundt 350-375 konkurser fra januar til mai. Samtidig faller antallet konkurser kraftig i store bransjer som servering, detaljhandel og agentur- og engrosvirksomhet. – En halvering av antallet konkurser innen servering finnes det få gode forklaringer på, bortsett fra regjeringens rause støttepakker. Samtidig er det store fall i konkurser i typiske handelsrelaterte bransjer, som viser at nordmenn har holdt kjøpelysten oppe selv om Norge har vært stengt , sier han. 105 selskaper innen servering gikk konkurs i løpet av årets første fem måneder, mot 214 i tilsvarende periode i fjor. Det innebærer en nedgang på over 50 prosent. Detaljhandelen har hatt en konkursnedgang på 55 prosent. Robuste støttepakker Norsk økonomi er i en særstilling og myndighetens støttepakker rettet mot næringslivet, i tillegg til dekning av faste kostnader og utsettelser av betalinger bidrar til at mange virksomheter står gjennom krisen. – Regjeringen har lykkes med tiltakene for å hjelpe næringslivet gjennom krisen. Det blir spennende å se hvordan utslagene er i den delen av næringslivet som sliter når støttepakkene snart opphører , sier Aandalen. Globalt var BNP ned 4 prosent, mens 2,5 prosent i Norge. Mot slutten av 2020 og i starten av 2021 har trenden snudd og det forventes en sterk rekyl i Norge i år. IMF forventer at vi tar igjen fallet under koronakrisen i løpet av året. Relatert

31. oktober 2021 markerte første forfall for tilbakebetaling av utsatte skatter og avgifter. Innen utgangen av 2022 skal en samlet gjeld på over fire milliarder kroner være tilbakebetalt. Forventer en økning i konkurser i takt med at utsatte avgifter skal tilbakebetales 9. februar 2022 31. oktober 2021 markerte første forfall for tilbakebetaling av utsatte skatter og avgifter. Innen utgangen av 2022 skal en samlet gjeld på over fire milliarder kroner være tilbakebetalt. Allerede da vi snakket med seksjonsleder Stian Solheim i Skatteetaten i mars 2021 uttrykte han at mange selskaper trolig ville få problemer med å betale for seg når avdragsordningen tro i kraft. På daværende tidspunkt skulle tilbakebetalingen begynne i juli 2021, og pengene skulle betales tilbake i seks avdrag. Utsettelsesordningen skulle riktignok vise seg å bli forlenget ytterligere noen måneder, og avdragsordningen ble utvidet fra seks til tolv månedlige avdrag. 31. oktober i fjor begynte Skatteetaten innkrevingen av en samlet gjeld på om lag 4,6 milliarder kroner fra de totalt 9.707 foretakene som fikk innvilget betalingsutsettelse gjennom koronaperioden. Det er kort tid siden innkrevingen startet, og mye har skjedd den siste måneden, så vi ikke er klare til å gå ut med spesifikke tall. Likevel merker vi allerede nå at det vil være frafall fra tilbakebetalingsordningen. Det er enkelte som ikke greier å betjene gjelda si, og som dermed ramler ut av ordningen, sier Solheim. – Kostbart å falle ut av ordningen Utsettelsesordningen fungerer slik at foretakets samlede gjeld til Skatteetaten pr. oktober 2021 fordeles på tolv månedlige oppdrag. – Jo større gjeld selskapet har opparbeidet seg gjennom utsettelsesperioden, jo større er naturlig nok det månedlige avdraget. Dersom et foretak ikke greier å betjene avdraget innen betalingsfristen faller de ut av ordningen, og vil da motta et krav på hele summen på en gang , forklarer Solheim. I utgangspunktet skulle avdragene betales fra oktober 2021 til og med september i år, men grunnet de nye koronarestriksjonene ble betalingsfristen 31. desember utsatt til 31. mars. Dermed forskyves hele det resterende betalingsløpet med tre måneder, og siste betalingsfrist er pr. nå den 31. desember 2022. – Denne siste utsettelsen vil ikke påvirke de som allerede har falt ut av ordningen. Vi anbefaler likevel at de som fortsatt har betalingsproblemer tar kontakt med Skatteetaten. Vi har fortsatt muligheten til å finne løsninger innenfor våre ordinære bestemmelser om betalingslempning , sier Skatteetatens seksjonsleder. Stian Solheim, seksjonsleder i Skatteetaten – Forventer moderat økning i antall konkurser Tilbakebetalingen kommer på toppen av ordinære forfall for de gitte periodene, og Solheim tror en del selskaper kan få utfordringer med å betjene både utsatte og ordinære krav. – Når tilbakebetalingen kommer ordentlig i gang vil vi trolig se en moderat økning i antall konkurser. Vi antok opprinnelig at vi ville se tegn til denne utviklingen rundt nyttår, men når vi nå må ta høyde for den seneste utsettelsen vil nok konkursøkningen skje først utover våren og inn mot sommeren. Det går en liten stund fra mislighold forekommer til man har kommet så langt som til en konkursprosess , poengterer Solheim. – Har hele tiden antatt at enkelte har utnyttet ordningen Solheim påpeker at terskelen for å innvilge utsettelse har vært lav. Skatteetaten legger til grunn at de aller fleste som har søkt på ordningen har hatt et reelt behov for betalingsutsettelser, men at det likevel er sannsynlig at enkelte har søkt om betalingsutsettelse på falskt grunnlag. – Vi har hele tiden antatt at enkelte har utnyttet ordningen, og ikke har noen intensjoner om å betale inn beløpet de skylder. Det kan tenkes at noen har opparbeidet gjeld i ett selskap med mål om å avvikle, mens de har tatt ut gevinst i et annet , sier Solheim. – Slike forhold vil i så fall forfølges. Relatert

Maik gratulerer sin største kunde Norgesnett, som et av energibransjens mest effektive nettselskaper i Norge. Norgesnett er et av de mest effektive nettselskapene i Norge 18. juni 2021 Maik gratulerer sin største kunde Norgesnett, som et av energibransjens mest effektive nettselskaper i Norge. Nettselskapet Norgesnett ligger langt over bransjegjennomsnittet når det gjelder kostnadseffektivitet, viser tall fra NVE. Ved hjelp av blant annet MAFI-tjenester fra MAIK, kan de holde driftskostnadene nede, samtidig som effektiviteten øker. Norgesnett har økt effektivitet Norgesnett kan skryte av gode driftsresultater når regnskapet for 2020 skal gjøres opp. Faktisk viser beregninger fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) at nettselskapet har en kostnadseffektivitet på 113,8 prosent. Bare seks andre nettselskaper i Norge har oppnådd en høyere effektivitetsprosent enn dette. Om et selskap blir beregnet til å ha en prosent over 100, er det mer effektivt enn gjennomsnittet i bransjen. Dermed er Norgesnett langt over bransjestandarden. Med høy kostnadseffektivitet kan Norgesnett tilby lavere nettleie til sine kunder. MAIK leverer alle MAFI-tjenester til Norgesnett i dag. Det vil si måling, avregning, fakturering, innfordring og inkassotjenester. I tillegg tar vi oss av kundeinformasjonssystemet og driften av det. Gevinsten er lavere driftskostnader, mer effektiv drift og lavere risiko for virksomheten. Løsningen er skreddersydd nettselskapets behov og ønsker. Maik leverer service og tjenester til Norgesnett Som totalleverandør har vi spesialisert oss på service og tjenester til energibransjen. Vi kan levere hele den økonomiske næringskjeden, fra strømkunden får faktura til nettselskapet mottar oppgjør. Med MAIK på laget kan nettselskapet frigjøre egne ressurser, slik at de heller kan bruke tiden sin på selskapets kjernevirksomhet. For Norgesnett jobber vi hardt med å sikre inntjening til en lavere kostnad enn om de skulle stått for disse tjenestene selv. Det er mulig ved hjelp av vår spisskompetanse, men også på grunn av stordriftsfordelene ved at vi anskaffer og drifter systemer på vegne av mange selskaper. Dette nyter alle våre kunder godt av og gir dem de laveste sluttkundekostnadene i Norge. Med strukturelle endringer i energibransjen parallelt med en sterk økning i digitalisering på alle fagområder, vil det kreve nytenkning og fokusert ledelse på kjerneaktiviteter. Alt utover kjerneaktivitet bør vurderes utført av samarbeidspartnere med bransjekompetanse. Lurer du på om vi kan hjelpe din bedrift med å bli mer effektive? Ta kontakt med oss for en uforpliktende prat eller en gratis kalkyle med hvilke besparelser ditt selskap kan oppnå. Sigvart Andersen Relatert

Fair Collection har som mål å gjøre en forskjell for de som trenger det mest, og i 2024 klarte de å spare kundene sine for 16 millioner kroner i salærer. Fair sparte kundene for 16 millioner kroner i inkassosalærer 21. august 2025 Mange husholdninger i Norge lever med høy gjeld og er sårbare for små økonomiske endringer. Fair Collection har som mål å gjøre en forskjell for de som trenger det mest, og i 2024 klarte de å spare kundene sine for 16 millioner kroner i salærer. Inkassosalærene er hovedinntekten til et inkassoselskap. Dette er et beløp som kommer i tillegg til det opprinnelige beløpet som kunden skylder for å dekke kostnader knyttet til arbeid og administrasjon i inndrivelsesprosessen. Satsene for purring, inkassovarsel og betalingsoppfordring reguleres av inkassoforskriftens kapittel 1 og 2 og fastsettes årlig av justis- og beredskapsdepartementet. Siden oppstarten i 2018 har Fair hatt ambisjoner om å utvikle en ny måte å drive inkasso på. En viktig del av dette arbeidet har vært å tilby reduserte inkassosalærer som et bidrag til å raskere avslutte inkassosaker, og for å lette gjeldsbyrden. Dette har resultert i en reell økonomisk lettelse for kundene til Fair Collection, samtidig som selskapet har opplevd sterk vekst. De har blitt kåret til et av Europas raskest voksende selskaper av Financial Times to år på rad og har mer enn femdoblet antall ansatte de siste to årene. – Vi synes det er viktig å begrense den økonomiske belastningen på våre kunder og vi har et sterkt ønske om å bidra positivt til samfunnet. Langsiktig tror vi at en human og bærekraftig tilnærming til inkasso er både moralsk riktig og forretningsmessig gunstig. Vi skal gi kundene de beste forutsetningene for å betale et inkassokrav uten å gjøre situasjonen verre, understreker Jensen. Daglig leder i Fair Collection, Siri Jensen mener at en human og bærekraftig tilnærming til inkasso er både moralsk riktig og forretningsmessig gunstig. Foto: Moment Studio Utforder bransjenormen Inkassoselskaper har en viktig rolle for en velfungerende økonomi ved å sikre at utestående gjeld blir betalt, noe som gir likviditet og forutsigbarhet for bedrifter og næringsliv. Samtidig har bransjen hatt et rykte for å være lite fleksible, dominert av aggressive inndrivelsesmetoder og høye gebyrer, noe som kan gjøre en vanskelig situasjon enda mer belastende for personer som allerede sliter økonomisk. Dette er en oppfatning som må endres, ifølge Jensen og hun mener at Fair Collection skal være en drivkraft for en mer rettferdig og inkluderende økonomi i Norge: – Gjennom Fair Collection ønsker vi å utfordre bransjenormen for hvordan inkasso utføres. Dette gjør vi gjennom lavere salærer enn bransjen ellers og ved å gi kundene flere fleksible muligheter til å gjøre opp for seg. Ved å ta et aktivt ansvar for den økonomiske byrden til den norske befolkningen, legger vi grunnlaget for en mer rettferdig og inkluderende økonomi. Dette er spesielt viktig i dagens samfunn som preges av høye renter, økonomiske ulikheter og gjeldsproblemer, avslutter Jensen. Emeline Eirika Østmo Fair-ligaen halvveis: Tett kamp om topplasseringene – og mange mål på veien 6. juli 2026 Les saken Fair Group oppnår ISO 27001-sertifisering og styrker sitt arbeid med informasjonssikkerhet 9. juni 2026 Les saken Fair Group blir generalpartner for Fotballstiftelsen: Felles verdier – kraftfullt samarbeid 19. desember 2025 Les saken Relatert

Årets første måned gav 222 konkurser i Norge – 25 prosent flere enn januar i corona-året 2021. Konkursveksten dras kraftig opp av bygg- og anleggsbransjen, som i januar har en konkursvekst på nesten 50 prosent. Konkursutvikling januar: Konkurs-comeback i årets første måned – opp 25 prosent fra januar i fjor 1. februar 2022 Årets første måned gav 222 konkurser i Norge – 25 prosent flere enn januar i corona-året 2021. Konkursveksten dras kraftig opp av bygg- og anleggsbransjen, som i januar har en konkursvekst på nesten 50 prosent. Sterk vekst 222 selskaper gikk konkurs gjennom de første 31 dagene av det nye året. Det er over 25 prosent flere enn i fjor, da rekordfå 178 selskaper gikk konkurs. Fortsatt ligger konkurstallene godt under januar 2020 da 370 selskaper gikk konkurs. Bygg og anlegg opp nesten 50 prosent Bygg- og anleggsbransjen dominerer tradisjonelt konkursstatistikken. I januar stod underbransjene oppføring av bygninger og spesialisert bygg og anleggsvirksomhet for 69 konkurser – 47 prosent flere enn i januar 2021. Omsetningsmessig står konkursene i disse bransjene for over halvparten av total omsetning på konkursrammede virksomheter. Servering og reiseliv står imot Ifølge en undersøkelse fra NHO Reiseliv sliter 31 prosent av reiselivsbedriftene i landet med å betale regningene – og frykter forlengelse av dagens smitteverntiltak. I konkurstallene klarer reiselivet seg bra – kun én virksomhet gikk konkurs i januar og innen serveringsbransjen gikk like mange virksomheter konkurs i januar i år sammenliknet med i 2021. Oslo tilbake Konkursdataene viser at hovedstaden hadde en sterk konkursvekst i årets første måned. 35 selskaper gikk konkurs, mot 23 i januar 2021. Det var konkursvekst i samtlige fylker, unntatt Rogaland og Viken. De vel 222 selskapene som gikk konkurs i januar stod totalt for en omsetning på omtrent en milliard, tilsvarende tall ble observert i januar i fjor. Antall ansatte berørt er 709 sammenliknet med 552. Nye statlige støttemidler Norske myndigheter åpnet forrige uke for en ny runde med kompensasjonsordning til næringslivet, blant de største økonomiske tiltakene regjeringen setter inn for å hjelpe bedrifter har fått redusert aktiviteten sin som følge av koronapandemien. En ny runde med støttepakker kan holde konkurstallene i sjakk også videre. Relatert