Med lang fartstid som salgssjef i både Energi Salg Norge og Lindorff, tar Erstad nå steget over i topplederrollen hos Maik – en del av Fair Group. Eirik Erstad blir ny daglig leder i Maik 23. oktober 2024 Maik har fått en ny daglig leder, og valget falt på en erfaren leder fra energibransjen, Eirik Erstad. Med lang fartstid som salgssjef i både Energi Salg Norge og Lindorff, tar han nå steget over i topplederrollen hos Maik – en del av Fair Group. – Motivasjonen for å ta dette steget er mangfoldig. Etter Fairs oppkjøp av Maik ser jeg store muligheter for satsing og utvikling. Det virker som en kjempespennende reise inn mot fremtiden , sier Erstad. Fair Group inngikk tidligere i år en avtale om kjøp av 100 prosent av aksjene i Maik fra Fredrikstad Energi. Selskapet arbeider for å tilby fremtidsrettede energitjenester som bidrar til en grønnere og mer bærekraftig fremtid. Han kjenner også Fair godt gjennom selskapets nære samarbeid med Energi Salg Norge, noe som også har vært en tiltalende faktor i beslutningen om å bli med på laget. Fair har i flere år samarbeidet med Energi Salg Norge for å bistå norske energiselskaper med å kreve inn ubetalte strømregninger. Eirik Erstad er ny daglig leder i Maik Store muligheter Med ni års erfaring fra energibransjen, har Erstad bygd opp et imponerende nettverk, faglig kompetanse og forståelse for markedet. Gjennom sin tid i Energi Salg Norge har han tilegnet seg nøkkelferdigheter som vil spille en viktig rolle i utvidelse og vedlikehold av kundeforhold. Erstad kjenner godt til de fleste kraftselskapene i Norge, noe som vil være en stor fordel når han nå trer inn i Maik. – Jeg har vært så heldig å få jobbe tett med flere av de etablerte aktørene, men også vært med helt i startfasen på flere. Det gjør at jeg har fått kjenne fra innsiden på mange av aktørene i markedet hva som er viktig og målsetningene de har , forklarer han. Erstad understreker at han alltid har hatt en interesse for innovasjon og nytenkning, og at dette er noe som vil være viktig for Maik og Fair fremover. – Jeg ser store muligheter for Maik, spesielt med tanke på selskapets posisjon i markedet og dets vekstpotensial som en del av Fair Group. Lyse fremtidsutsikter Det settes stadig høyere krav til bærekraftige løsninger i energisektoren, og Erstad ser for seg Maik som en viktig aktør i fremtidens energilandskap. Når det gjelder fremtidsutsiktene for Maik, er han overbevist om at kommersialisering av prosessene vil være en viktig del av denne utviklingen og forteller at det finnes et stort uforløst potensial i selskapet. – Det sitter svært mye kompetanse i selskapet, og jeg tror det er avgjørende å få utløst denne kompetansen for å skape merverdi , sier han entusiastisk. Med en solid gjeng og sterk faglig kompetanse i Maik, ser Erstad frem til å lede selskapet inn i en spennende fremtid. Vi i Maik og Fair ønsker han varmt velkommen! Emeline Eirika Østmo Menneskene bak løsningene: Guro Lind Waskaas 1. oktober 2026 Les saken AMS-måleren din samler inn data kontinuerlig, men hva skjer egentlig etterpå? 15. september 2026 Les saken Sikrer 280 000 målepunkter hvert eneste døgn 8. september 2026 Les saken Relatert

Juli ble en tøff måned for 252 virksomheter som ble slått konkurs i Norge, en konkursvekst på 21 prosent sammenliknet med fjoråret. Konkursomfanget økte i juli: 21 prosent flere konkurser og krisestemning i bilbransjen 1. august 2024 Juli ble en tøff måned for 252 virksomheter som ble slått konkurs i Norge, en konkursvekst på 21 prosent sammenliknet med fjoråret. Nå forsvinner 2,3 milliarder i verdiskapning og 1094 ansatte mister arbeidsplassen. Hittil i år har 2325 bedrifter gått konkurs. - Det høye konkursantallet i sommer vitner om at den økonomiske usikkerheten fortsatt preger norsk næringsliv. Konkursene øker på tvers av flere bransjer, blant annet i bilbransjen, hvor aktiviteten har vært tilnærmet parkert over tid. Fortsetter utviklingen vil det få alvorlige konsekvenser for enda flere arbeidsplasser og norsk næringsliv , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Collection. Antallet konkurser i juli måned er det høyeste siden 2019. Siden årsskiftet har 2325 selskaper gått konkurs, mot 2130 på samme tid i fjor. En oppgang på ni prosent. Bred konkursvekst – unntatt de største Statistikken for juli viser at virksomheter på tvers av ulike bransjer og sektorer går konkurs. De bransjene med høyest konkursantall historisk, som bygg og anlegg, og servering, hadde alle en nedgang i juli. - Mens de store bransjene ofte har vært drivere for veksten i konkurser, ser vi i sommermåneden motsatt effekt. Nå er det derimot vekst på tvers av sektorer og bransjer, som faktisk overgår en svak nedgang i de største bransjene , sier Aandalen. Tøffere for bilbransjen Bilforhandlere landet over har opplevd punktert omsetning som følge av kraftig svekket kjøpekraft, der færre nordmenn tar seg råd til å bruke penger på bil, økt konkurranse og endrede skatte- og avgiftsregler. I juli gikk blant annet den amerikanske elbilprodusenten Fisker sin norske virksomhet konkurs. Det ble også begjært oppbud i Marcusbil, som var en av landets største bruktbilforhandlere for elbiler. - Økte driftskostnader, stigende renteutgifter og nedgangen i forbrukernes kjøpekraft gjør at husholdningene må prioritere hardere. Da blir det mindre igjen til bilkjøp og oppgraderinger i garasjen , slår Aandalen fast. Totalt gikk 15 selskaper innen handel med og reparasjon av motorvogner konkurs i juli. Det er nesten tredobling fra fjorårets seks konkurser. Byggebransjen venter på rentekutt En femtedel av konkursomfanget i juli tilfaller bygg- og anleggsbransjen. 56 virksomheter gikk konkurs i juli, en marginal nedgang fra fjoråret på 3 prosent. Tall fra SSB viser at prisveksten er på vei ned – det er etterlengtet nytt for bygg- og anleggsvirksomhetene. - Den høye renten har gjort at få nye prosjekter settes i gang, samtidig som bedriftseierne har strevd med betydelig økte byggekostnader, uten at kostnadsveksten i sin helhet kan veltes på kundene. Realiteten for mange har dessverre vært konkurs og ansatte sendes ut på jobbjakt i et krevende marked , sier Aandalen. Tall fra SSB viser at i overkant av 252 000 personer var sysselsatt i bygg- og anleggssektoren, og bransjen er den tredje største næringene i landet, etter varehandelen og helsesektoren. Prisveksten steg med 2,6 prosent i juni, og ifølge SSB er inflasjonen er på sitt laveste nivå på mer enn tre år. Kenneth Danielsen Bedrifter med overskudd går konkurs – september viser den akutte likviditetskrisen 1. oktober 2026 Les saken Byggekrisen slipper taket – men de største faller hardere enn før 1. september 2026 Les saken Eiendomskonkursene nær tredoblet på ett år – juni er den verste på fire år 1. juli 2026 Les saken Relatert

Forrige uke markerte starten på en konkursbølge over norsk næringsliv. Fra mandag til fredag gikk 107 norske selskaper konkurs, nesten 80 prosent flere enn i tilsvarende uke i fjor (60). Konkursutvikling mai: Årsverste i skifteretten – på fem dager forrige uke gikk 107 selskaper konkurs i Norge 2. juni 2020 Forrige uke markerte starten på en konkursbølge over norsk næringsliv. Fra mandag til fredag gikk 107 norske selskaper konkurs, nesten 80 prosent flere enn i tilsvarende uke i fjor (60). Saken ble plukket opp av TV 2, og på søndag var den en del av 21-Nyhetene. Hele 78 prosent flere selskaper ble slått konkurs i uke 22 i år, sammenliknet med de 60 konkursene i tilsvarende uke fjor. – Dette er årets verste uke i skifteretten. Uken markerer dermed starten på en lenge varslet konkursbølge over norsk næringsliv, men som har latt vente på seg fordi Skatteetaten har holdt igjen på konkursbegjæringer , sier Christian Aandalen, partner i Fair Group. Antall konkurser i mai 2020 er ned 6 prosent sammenliknet med 2019, men øker nå raskt. Ketchup-effekt Skatteetaten startet forrige uke å sende insolvente, norske selskaper til skifteretten, etter en pause som følge av korona-krisen. I løpet av ett år sender Skatteetaten vanligvis 2 500 selskaper til skifteretten, eller omtrent 50 i uken i gjennomsnitt. – Vi forventer en ketchup-effekt de neste ukene fordi mange konkurser har hopet seg opp som følge av skattemyndighetens korona-pause , sier Aandalen. Christian Aandalen i Fair Group ble intervjuet av TV 2 i forbindelse med konkursstatistikken (foto: privat) Det er de siste dagene i mai som drar konkurstallene opp, ifølge Per Fjærestad, sjef i kredittopplysningsselskapet Creditsafe Norway. – Fire av ti konkurser i mai er registrert den siste uken. Først kom konkursene blant selskapene som var i en vanskelig situasjon før krisen, men nå ser vi at økingen kommer i de bransjer som er berørt av korona-krisen , sier Fjærestad. Trøblete juni Kontantbeholdningen til mange norske virksomheter settes på en prøve midt i juni gjennom tre store utbetalinger; To momsbetalinger, samt utbetaling feriepenger for 2019. Fair Group tror det bidrar til ytterligere konkurser. – I sum innebærer dette et massivt press på likviditetssituasjonen i norske selskaper i en allerede vanskelig situasjon , sier Aandalen. Konkursene blir alvorligere og rammer stadig flere ansatte. Trenden har vært tydelig hele året, men de fem siste ukene har alvorlighetsgraden eskalert – tre ganger så mange arbeidstakere har mistet jobben siste fem uker mot tilsvarende periode i fjor – Når vi ser på samfunnskonsekvensene av konkurser, kan vi ikke utelukkende se på antallet foretak, men må også ta med hvor mange som blir direkte eller indirekte berørt , sier Fjærestad. Rekonstruksjon 11. mai trådte Regjeringens nye regler for konkursbeskyttelse og rekonstruksjon i kraft. Forrige uke søkte et av landets store restaurantkonserner om konkursbeskyttelse som første selskap under de nye konkursreglene, Dilla Holding. Selskapet står bak en rekke restauranter og barer i Norge, blant annet franchisetakerne til kjendiskokk Jamie Olivers Jamie’s Italian Relatert

Finanstilsynet har satt forsinkelsesrenten ytterligere ned siden forrige justering i juli, og er fra og med 1. januar er satt til 12 prosent. Endring i forsinkelsesrenten 6. januar 2026 Norges Bank reduserte styringsrenten i løpet av 2025, i tråd med økonomiske endringer. Dette medfører også en lavere forsinkelsesrente fra årsskiftet. Finanstilsynet har satt forsinkelsesrenten ytterligere ned siden forrige justering i juli. Fra og med 1. januar settes den til 12 prosent, som er 0.25 prosentpoeng lavere enn forrige periode og 0,5 prosentpoeng lavere enn på samme tid i fjor. Endringen kommer som følge av utviklingen i styringsrenten, som danner grunnlaget for beregningen av forsinkelsesrenten, tillagt minst 8 prosentpoeng. Forsinkelsesrenten fastsettes to ganger i året, med virkning fra 1. januar og 1. juli. Standardkompensasjonen for inndrivelseskostnader holdes uendret på 460 kr. For detaljert informasjon om gebyrer og salærer, klikk her . Forsinkelsesrente I Norge er forsinkelsesrenten regulert i forsinkelsesrenteloven. Loven fastsetter at en forsinkelsesrente skal betales når en pengeforpliktelse ikke blir oppfylt til rett tid, og beregnes fra den dagen betalingen skulle vært gjort frem til faktisk betalingsdato. Formålet med rentene er å kompensere kreditoren for den økonomiske ulempen som oppstår ved forsinket betaling. I de tilfellene der en kunde ikke betaler før forfallsdato gis det anledning til å beregne forsinkelsesrenter på kravet. Er det oppgitt en forfallsdato på fakturaen kan det kreves renter fra dagen etter forfall. Dersom det ikke er oppgitt forfallsdato eller tilsvarende, kan det tidligst beregnes renter fra 30 dager etter fakturadato. Hvis det ikke er avtalt noen spesifikk rente, vil forsinkelsesrenten normalt være høyere enn den ordinære rentesatsen. Er kunden næringsdrivende gis det mulighet til å avtale en høyere sats for forsinkelsesrenten enn den som er fastsatt av Finansdepartementet. Dette må da oppgis på fakturaen som sendes ut, eller i egen avtale. Der det ikke er avtalt særskilt forsinkelsesrente kan det maksimalt kreves den fastsatte satsen. Rentesatsen har vært på 12,25 prosent siden 1. juli 2025. Fra og med 1. januar 2026 er forsinkelsesrenten redusert til 12 prosent p.a. Forsinkelsesgebyr Hvert halvår blir det også fastsatt et forsinkelsesgebyr, også kalt standardkompensasjon for inndrivelseskostnader av Finansdepartementet. Dette gebyret er ment å dekke kostnader som påløper når kreditor må følge opp og kreve inn ubetalte krav. Forsinkelsesgebyret er et standardisert beløp som blir brukt når det ikke er avtalt spesifikke inndrivelseskostander mellom partene i en kontrakt eller gjeldsavtale. Standardkompensasjonen for inndrivelseskostnader holdes uendret på 460 kr. Emeline Eirika Østmo Relatert

I første kvartal 2025 ble det sendt to prosent flere saker til inkasso mot norske husholdninger sammenliknet med samme periode året før. Flere regninger går til inkasso – men tegn til bedring i sikte 29. april 2025 I første kvartal 2025 ble det sendt to prosent flere saker til inkasso mot norske husholdninger sammenliknet med samme periode året før. Etter en midlertidig nedgang i fjerde kvartal, peker pilene nå svakt oppover igjen. Likevel viser Fair Groups Dyrtidsindikator at det økonomiske presset på husholdningene er noe lavere – tross vedvarende høye renter og inflasjon. – Økningen er moderat, men omfanget viser vekst som betyr at flere husholdninger opplever en stram økonomi og lite handlingsrom. Selv om mange fortsatt kjenner på økonomisk press, ser vi tegn til noe mer stabilitet i privatøkonomien nå enn på samme tid i fjor, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. Trendbrudd blant eldre: Første økning siden 2023 For første gang siden 2023 øker antallet inkassosaker blant personer over 70 år. Selv om denne aldersgruppen fortsatt står for en liten andel av totalvolumet, markerer økningen et brudd med en ettårig nedgangstrend. I første kvartal stod gruppen over 70 år for 7,3 prosent av det totale inkassoantallet, en økning på to prosent, mot første kvartal i fjor. Sett opp mot fjerde kvartal i 2024 er veksten hele 12 prosent. – Når vi ser at inkassogjelden vokser blant seniorene, er det et tydelig tegn på at også pensjonistene kjenner presset. Trendbruddet kan være starten på en mer krevende periode for de eldre. Majoriteten får en fast utbetalt pensjon, med begrensede påvirkningsmuligheter til å øke inntekten. Det gjør denne gruppen ekstra sårbar for uforutsette utgifter og vedvarende prisøkninger, sier Jensen. Selv om mange fortsatt kjenner på økonomisk press, ser vi tegn til noe mer stabilitet i privatøkonomien nå enn på samme tid i fjor, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. Foto: Moment Studio Urovekkende vekst blant unge Den største økningen i inkassosaker er likevel å finne blant unge voksne. For aldersgruppen 18 til 29 år har antallet saker økt med hele syv prosent det siste året. – Unge har ofte lavere inntekt og mindre økonomiske buffere. Når levekostnadene stiger, sier det seg selv at de raskere havner i økonomisk ubalanse. Det gjør dem ekstra sårbare og fører til problemer med å håndtere gjeldsopptak. Utviklingen er bekymringsfull og bør tas på alvor, sier Jensen Dyrtidsindikatoren peker mot lysere tider Fair Groups Dyrtidsindikator, som måler presset på forbrukerne, viser at første kvartal 2025 faller innenfor et «OK»-prisnivå. Dette er en forbedring fra fjerde kvartal 2024, som ble kategorisert som «Dyrt». Det gir grunn til forsiktig optimisme, selv om utfordringsbildet fortsatt er sammensatt. Indikatoren baserer seg på et kvartalsgjennomsnitt av følgende variabler: Styringsrente, endring i matvarepriser, endring i strømpriser og antall inkassosaker mot privatpersoner. Forbruksgjeld på vei opp igjen Tall fra Gjeldsregisteret viser at rentebærende forbruksgjeld, som består av forfalt kredittkortgjeld og forbrukslån, holder seg relativt stabil på 138,8 milliarder kroner, med en marginal nedgang på 0,1 prosent. Likevel har gjelden vokst betydelig det siste året. Sammenlignet med mars 2024 har nordmenn økt forbruksgjelden med over fem prosent, tilsvarende rundt syv milliarder kroner. Gjeldsregisteret peker på at forbruket typisk stiger før påske og venter at trenden vil fortsette inn i april. – Vi ser at mange fortsatt bruker kreditt for å få hverdagen til å gå rundt. Det er forståelig, men også risikabelt, særlig i en tid hvor rentene fortsatt ligger høyt. Balansegangen mellom å holde hjulene i gang og å unngå gjeldsproblemer er mer krevende enn på lenge, avslutter Jensen. Emeline Eirika Østmo Forsinkelsesrenten øker fra 1. juli 29. juni 2026 Les saken Vårtegn for husholdningsøkonomien - opplever lysere tider 30. april 2026 Les saken Handle smart under Black Week og på Black Friday 21. november 2025 Les saken Relatert

Antallet konkurser har ikke vært færre på over 30 år i Norge. I januar i år gikk 178 selskaper konkurs – vi må helt tilbake til 1988 for å finne lavere antall konkurser her til lands. Konkursutvikling januar: Ikke siden 80-tallet har så få selskaper gått konkurs i Norge 1. februar 2021 Antallet konkurser har ikke vært færre på over 30 år i Norge. I januar i år gikk 178 selskaper konkurs – vi må helt tilbake til 1988 for å finne lavere antall konkurser her til lands. Halvering Det kan se ut som konkursene her til lands har tatt seg en vinterpause i årets første måned. Antallet konkurser i januar 2021 endte på nemlig på 178 – sammenliknet med 370 i januar 2020. Det innebærer at antallet konkurser per arbeidsdag i januar i år var på omtrent 9 – ned fra over 18,5 per dag i 2020. Store bransjeutslag Vår gjennomgang viser et stort fall i antallet konkurser i store, viktige bransjer i januar i år. Blant annet har 14 serveringsvirksomheter gått konkurs i januar 2021, mot 47 i januar i fjor. Innen detaljhandel har antallet konkurser falt fra nesten 60 i januar i fjor til rett over 20 i år. Antallet halvert, også omfang Parallelt med fallet i antallet konkurser har også omsetningen for virksomhetene slått konkurs falt. Omsetningen for januar-konkursene i år var på omtrent 990 millioner kroner, mot 1,85 milliarder kroner i januar i fjor. I Oslo har antallet konkurser falt fra 53 til 24, mens på Vestland er antallet konkurser ned fra 40 til 17. Konkurstallene fortsetter å overraske… Januar 2020 var preget av «business as usual», kun to måneder før statsminister Erna Solberg stengte Norge første gang. Gjennom 2020 har antallet konkurser falt sammenliknet med året før. Mens alle eksperter spådde konkursras i 2020, endte antallet i fjor ned med omtrent 10 prosent. …..men det skaper et svært skummelt etterslep Konkursutviklingen i Norge bryter alle naturlover i en krisetid. Vi frykter at det bygger seg opp et stort, skummelt etterslep av konkurser. Det som holder dette igjen, er stadige utvidelser av statlige støtteordninger og grep for å hjelpe bedriftene i næringslivet. 10 000 kroner-spørsmålet er… Hva skjer når staten slipper opp med sine støtteordninger? Regjeringen har etter Stortingets ønske utvidet permitteringstiden til 52 uker, Regjeringen åpnet forrige uke for nye utsettelser av innbetaling av skatter og avgifter, samt omfattende støttepakker for å dekke virksomhetenes kostnader. Det store spørsmålet er hva som skjer med mange av virksomhetene som sliter når de står på bar bakke. Vi venter en ketchup-effekt av konkurser som blir svært krevende å håndtere. Relatert

I april gikk 359 bedrifter konkurs, en nedgang på 10 prosent sammenlignet med samme måned i fjor, da tallet var 399. Konkursstatistikken påvirkes av at påsken i år falt i april og i mars i fjor. Konkursomfanget stabiliserer seg tross ekstern uro og høyt økonomisk press 1. mai 2025 I april gikk 359 bedrifter konkurs, en nedgang på 10 prosent sammenlignet med samme måned i fjor, da tallet var 399. Konkursstatistikken påvirkes av at påsken i år falt i april og i mars i fjor. Verdier for til sammen 2,4 milliarder kroner gikk tapt, og 707 ansatte er berørt og står nå i en usikker jobbsituasjon. Innen store næringer som bygg og anlegg, servering og detaljhandel, er det registrert færre konkurser hittil i år, målt mot fjoråret. – Den observerte nedgangen i april skyldes i stor grad at påsken falt sent i år, som påvirker saksbehandlingen og gir midlertidige utslag i konkursstatistikken. Noen konkurser er ganske enkelt skjøvet på i tid. Likevel ser vi tegn til at konkursomfanget har stabilisert seg noe og konkursomfanget i årets fire første måneder er jevnt over lavere. Det gir rom for forsiktig optimisme, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. Hittil i år har 1397 bedrifter gått konkurs, omtrent det samme som på samme tid i fjor (1381). Konkursnedgang i flere nøkkelbransjer I bransjene som historisk har vært mest konkursutsatt – servering, bygg og anlegg, og detaljhandel – peker utviklingen på at flere har klart å tilpasse seg. Detaljhandelen, som har stått midt i forbrukernes sparemodus drevet av inflasjon og høy rente, har opplevd færre konkurser. Hittil i år er antall konkurser for detaljhandelen ned 12 prosent, med 26 prosent nedgang i april Foto: Fair Group / Odd Lautin – Bedriftene viser evnen til å ha tilpasset seg en mer ustabil næringssituasjon, og færre går konkurs sett over en lengre tidsperiode. Det er samtidig avgjørende å fortsette å drifte med varsomhet. Forbrukerne er usikre, kjøpekraften er lav og prognosene for rentekutt skyves fremover i tid, sier Jensen. Til tross for færre konkurser, er forbrukertilliten i Norge lav. Opinion sin forbrukertillitsindeks , en temperaturmåler på hvor villige nordmenn er til å bruke penger, falt i april til det laveste nivået siden desember 2023. Nedgangen har vært kraftig gjennom hele våren, drevet av global uro og skuffelse over færre rentekutt enn mange hadde håpet på. Den mest utsatte næringen over tid Innen bygg- og anleggsnæringen, som de siste årene har vært preget av stans i nye boligprosjekter, falt konkursene med seks prosent i april 2024. Så langt i år har bransjen en konkursnedgang på fem prosent. – Det er fortsatt krevende tider i byggebransjen. Selv om markedet preges av høye renter og et lavt aktivitetsnivå, tyder nedgangen vi ser i konkursomfanget på at flere aktører evner å tilpasse seg en ny virkelighet, sier Jensen. I april gikk likevel flere store selskaper innen bygg og eiendom konkurs. Blant annet eiendomsutvikleren Cityplan, som gikk til skifteretten med over en halv milliard i gjeld. I serveringsbransjen, som lenge har vært hardt utsatt for kostnadsøkninger og svekket kjøpekraft blant forbrukerne, ble det i april registrert 46 prosent færre konkurser mot april 2024. Samtidig er det hittil i år, mot de fire første månedene i fjor rundt 2 prosent færre serveringskonkurser. Ser at antallet inkassosaker har flatet ut På tross av mye ekstern støy over tid for virksomhetene, viser norsk næringsliv motstandsdyktighet. Bildet som tegnes av en reduksjon i konkursomfanget, stemmer overens med inkassoutviklingen, som hos Fair de siste tre månedene har hatt en horisontal utvikling. – Vi ser tegn til at mange bedrifter har funnet fotfeste i et krevende marked. Inkassoomfanget har ligget på samme nivå flere måneder på rad og viser en utvikling som gir grunn til forsiktig optimisme. Når inkassosakene flater ut, er det ofte et tidlig signal om at bedriftene klarer å betale regningene sine, og det er et godt tegn, sier Jensen Kenneth Danielsen Bedrifter med overskudd går konkurs – september viser den akutte likviditetskrisen 1. oktober 2026 Les saken Byggekrisen slipper taket – men de største faller hardere enn før 1. september 2026 Les saken Eiendomskonkursene nær tredoblet på ett år – juni er den verste på fire år 1. juli 2026 Les saken Relatert

Sjeføkonom i Eika Gruppen, Jan Ludvig Andreassen, oppsummerer året som er gått, og deler sine forventninger og spådommer for norsk økonomi i 2022. Norske konkurser foran koronaår nummer tre 27. januar 2022 Sjeføkonom i Eika Gruppen, Jan Ludvig Andreassen, oppsummerer året som er gått, og deler sine forventninger og spådommer for norsk økonomi i 2022. Ved inngangen til 2022 er det liten tvil om at vi står foran et nytt år hvor de norske kredittmarkeder vil preges av koronasmitte, kampen mot denne og dets økonomiske skadevirkninger. Mange forteller meg at jeg ikke må være så pessimistisk i et år hvor råvarepriser ventes å være unormalt høye og arbeidsledigheten lav – men vær på vakt: Det er jo nettopp fordi det går ganske godt i norsk økonomi at myndighetene kommer til å stille seg mer passive til en ny konkursbølge enn i 2020. Åpningen av Norge i slutten av september markerte ikke det vi trodde – at kampen mot korona var vunnet – men heller at vi ga opp. Vi orker ikke leve med stengte grenser, og uten alkoholrik og utagerende festing. Smitten overmannet våre evner til å holde ut. Norge var et av de siste landene som stengte ned i mars 2020, og et av de første som åpnet helt opp i september 2021. Det er egentlig godt gjort at skadevirkningene av denne politikken ikke har vært større enn de har vært. Eksplosjonen i strømprisene er en lottogevinst En viktig grunn til at de økonomiske skadevirkningene var små, var at internasjonale konjunkturer hentet seg raskt inn igjen, og nå i høst har vi opplevd en dramatisk bedring i våre eksportpriser. Eksplosjonen i strømprisene er for landet en lottogevinst, selv om det er mange tapere der ute. Problemet med både korona- og strømkrisen har vært å hjelpe de som blir hardt rammet av disse nye utviklingstrekkene, noe selvoppofrende politikere og byråkrater jobber samvittighetsfullt med hver dag. Imidlertid er det vanskelig å komme forbi aspekter av typen moralsk hasard ved summen av de tiltak som skal hindre konkurser, mislighold og store problemer for sårbare grupper. Det er noe i det gamle munnhell: Kapitalisme uten konkurser er som kristendom uten fortellinger om helvete. Boligprisoppgangen har betydd mye Gjennom de to siste årene har antall konkurser i Norge og mislighold av lån til bankene vært overraskende lave. Noe kan tilskrives de off entlige tiltakene, som har vært satt inn av myndighetene, men det er også andre faktorer som ser ut til å ha betydning. For husholdningssektoren ser det ut til at boligprisoppgangen også har betydd mye. Verdien av nordmenns boliger og hytter kan anslås til å være på om lag 10.000 milliarder kroner, med en vekst på 1.200-1.300 milliarder (om lag 15 prosent) siden pandemien brøt ut. 76 prosent av nordmenn eier i dag sin egen bolig, og boligprisoppgangen under pandemien har vært jevnt fordelt over det meste av Norge. Bak disse utviklingstrekkene ligger den globale lavrentepolitikken. Det er oppsiktsvekkende liten omtale av et forskningsarbeid i Bank of England fra januar 2020. Her påpekes det at realrenten stort sett har vært fallende de siste 700 årene, og at den trolig vil forbli negativ fra 2030 av. Sett med slike briller har korona bare fremskyndet det uunngåelige, nå som realrentene globalt stabiliseres på om lag minus én prosent ved slutten av 2021. Risikoen ligger i overinvesteringer og gjeldsoppbygging Tror du at realrentene forblir negative i overskuelig fremtid vil du naturlig nok tenke, som undertegnede, at nedsiderisikoen for aksjer og eiendom ikke ligger i økte renter – men heller i overinvesteringer og gjeldsoppbygging som leder til senere tap av inntjening, og i siste instans mislighold og konkurser. Eller kanskje er ikke skifteretten siste instans. Sentralbanken er jo troende til å senke renten ytterligere hvis det skulle være fare for kø hos byfogden. Ved inngangen til 2022 er det derfor ikke omikron og fare for nedstengninger som står i fokus hos investorer og kredittsjefer, men hva slags tiltak myndighetene vil gripe til hvis økonomien får et nytt tilbakeslag. Det er rom for ulike vurderinger av de tiltak som har vært gjennomført i fjor, men det er de færreste eksperter som hevder at de har vært for omfattende eller for rause. De fleste kritikere vil si det motsatte. Skulle dette fortsette, hvor tiltakene lindrer, men ikke veier opp for koronaens skadevirkninger, må en regne med økte konkurser fra neste år av. Myndighetene smører salve over dødelige kredittsår Spesielt sårbare er bedrifter som er nystartede, og som dermed har færre muligheter til å søke støtte for tapt inntjening fordi de ikke har gamle regnskap å vise til. Gitt de lave konkurstallene i høst er det kanskje ikke til å unngå uansett, men med renteøkninger som siste spiker i kista kan en fort se at konkurser dobles fra 2021 til 2022. Bankenes adferd i et slikt regime, hvor myndighetene bare smører salve over dødelige kredittsår, samtidig som sentralbanken strammer til, er uansett å øke marginene og nekte utlån. Hvor ille konkursutviklingen blir 2022, det som blir vårt tredje koronaår, er ikke godt å si. En endring som bare bringer antall konkurser tilbake til gamle nivåer vi kjente fra før koronaen kom til gamlelandet, må vi i hvert fall regne med. – Åpne konkurser, snitt siden 2000 = 350 per måned Jan Ludvig Andreassen (Eika Gruppen) Relatert

Norsk næringsliv fortsetter den positive utviklingen inn i 2026. Konkurstallene for februar viser at 275 bedrifter gikk konkurs, mot 332 i samme måned i fjor. Tredje måned på rad med fall i serveringsbransjen 1. mars 2026 Norsk næringsliv fortsetter den positive utviklingen inn i 2026. Konkurstallene for februar viser at 275 bedrifter gikk konkurs, mot 332 i samme måned i fjor. Det er en nedgang i antall konkurser på 17 prosent. Konkursene representerer 1,7 milliarder kroner i tapt omsetning, mot 2,2 milliarder kroner i fjor. 918 ansatte blir berørt. – Trenden de siste månedene er at konkursomfanget synker. Det går gradvis bedre i flere av de mest utsatte næringene. Risikoen for konkurser synes å være lavere nå, enn på samme tidspunkt i fjor. For serveringsbransjen ser vi den tredje måneden på rad med nedgang. At en av de mest konjunkturutsatte næringene leverer stabil forbedring, er et klart styrketegn, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. Serveringsbransjen fortsetter å overraske positivt Historisk sett er årets første kvartal blant de mest krevende periodene for serveringsbransjen. Færre gjester og mer nøkterne bestillinger preger normalt perioden etter julehandel og høytidsmåltider. Likevel viser februar lavere konkursutvikling enn fjoråret, med 30 serveringssteder som gikk konkurs, 19 prosent færre enn samme måned i fjor. Konkursene i februar innebærer at 178 serveringsansatte går inn i en usikker jobbsituasjon. Til sammen gikk nær 400 serveringssteder konkurs i 2025, men utviklingen de siste månedene viser et tydelig skifte. – Konkurstakten i serveringsbransjen overrasker positivt, og det skjer midt i en periode som vanligvis er blant årets tøffeste. Selv om nivået er lavere enn tidligere år, er bransjen fortsatt sårbar for rente, kostnadspress og gjester som bestiller mindre. Fortsetter denne trenden inn i våren, kan servering bli en av næringene som drar konkursstatistikken videre ned, sier Siri Jensen. Tydelig fall i konkursene innen bygg og servering Bygg- og anleggsbransjen skiller seg også ut med et lavere konkursantall. Etter flere år med svak etterspørsel og pressede marginer er det positivt å se at antallet konkurser faller så markant. 54 virksomheter gikk konkurs, 29 prosent færre en februar i fjor. – Fallet i konkurser i bygg er positivt og i tråd med utviklingen de siste månedene. Samtidig settes få nye boligprosjekter i gang, og mange utsetter oppussing og renovering, det bidrar til å holde næringen tilbake. Hvert oppbud store konsekvenser for dem som rammes – ansatte, familier, kunder, partnere og hele lokalsamfunn, sier Jensen. Blant konkursene finner vi likevel flere større aktører: taktekkeren Norgestak i Trondheim, gulventreprenøren R. B. Gulventreprenør i Oslo og Mesna Bygg på Ringsaker, som leverte oppussingstjenester til hytter i Sjusjøen-, Ringsaker- og Lillehammer-området. Samlet sett hadde disse tre virksomhetene rundt 65 ansatte som rammes. Tall fra Boligprodusentenes forening viser en markant svekkelse i boligmarkedet ved inngangen til året: I januar ble det solgt 31 prosent færre nye boliger enn året før, og igangsettingen falt 11 prosent. Dette er det laveste januar-nivået siden målingene startet i 2010. Kenneth Danielsen Bedrifter med overskudd går konkurs – september viser den akutte likviditetskrisen 1. oktober 2026 Les saken Byggekrisen slipper taket – men de største faller hardere enn før 1. september 2026 Les saken Eiendomskonkursene nær tredoblet på ett år – juni er den verste på fire år 1. juli 2026 Les saken Relatert

Flere norske husholdninger går inn i de siste juleukene med svakere betalingsevne, viser inkassostatistikken til Fair Collection. I løpet av de siste tre månedene er antall inkassosaker opp nesten 40 prosent, i november økte antallet inkassosaker hele 63,5 prosent. Brutal inkassovekst før jul – 40 prosent flere inkassosaker siste tre måneder 13. desember 2023 Flere norske husholdninger går inn i de siste juleukene med svakere betalingsevne, viser inkassostatistikken til Fair Collection. I løpet av de siste tre månedene er antall inkassosaker opp nesten 40 prosent, i november økte antallet inkassosaker hele 63,5 prosent. - Vi er bekymret over at tallene er så høye og veksten vi har sett de siste månedene ser ikke ut til å bremse. Stadig flere sliter med å betale regningene sine, og nordmenn misligholder regningene i et økende tempo , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i inkassoselskapet Fair Collection. Fair Collection står i dag for om lag 10 prosent av alle inkassosaker i Norge og har et stort nedslag på abonnementstjenester som bompenger, strøm, telefon og barnehage. Usikkerheten tiltar Nordmenns økonomi er preget av usikkerhet og gjeldsproblemene hoper seg opp. Det merker inkassoselskapet Fair Collection, som ser særlig økning i inkassokravene til unge mellom 18 og 29 år, og en økning i kravene mot de som er over 70 år. - Det er særlig bekymringsfullt at flere og flere har fått økonomiske problemer, som ikke har hatt det før. Høy rente og økende strøm- og matpriser er driverne for at privatøkonomien til stadig flere går i minus. Mange har ikke råd til å betale for elementære grunnkostnader , sier Aandalen. Tall fra Gjeldsregisteret viser at den samlede usikrede forbruksgjelden steg til 161,3 milliarder, hvor usikret forbruksgjeld økte med 6,3 prosent (9,6 milliarder), sammenliknet med november 2022. Renteeffekten inn for fullt Norges Bank har hevet renten i høyt tempo, for å bremse prisveksten. Først nå begynner renteeffekten virkelig å vise seg i nettbanken til husholdningene. - Renteoppgangen sørger for en brutal realitetsorientering og skaper flere økonomiske tapere. Det første tegnet på alvorlige betalingsproblemer er veksten i inkassotallene , sier Aandalen. Finanstilsynets poengterer i sin halvårlige rapport «Finansielt utsyn», at norske husholdninger har høy gjeld i forhold til inntekt, og at gjeldsbelastningen i norske husholdninger er den høyeste blant OECD-landene. - Desember-måned med gaveshopping og julehandel betyr økte utgifter for mange. Dersom folk ikke betaler regningene sine i desember, går de til inkasso i januar. Det kan bli en ordentlig nyttårssmell , sier Aandalen. Kenneth Danielsen Bedrifter med overskudd går konkurs – september viser den akutte likviditetskrisen 1. oktober 2026 Les saken Byggekrisen slipper taket – men de største faller hardere enn før 1. september 2026 Les saken Eiendomskonkursene nær tredoblet på ett år – juni er den verste på fire år 1. juli 2026 Les saken Relatert

For et selskap som ikke velger kundene sine selv, er det helt avgjørende å ha et velfungerende system for utsendelser av faktura og innfordring av ubetalte krav. Siden 2019 har BPS Nord samarbeidet med Fair for å sikre at bilister i nord gjør opp for seg når de passerer bomstasjoner. BPS Nord: – Fair er flinke til å komme med raske og gode løsningsforslag 15. mai 2023 For et selskap som ikke velger kundene sine selv, er det helt avgjørende å ha et velfungerende system for utsendelser av faktura og innfordring av ubetalte krav. Siden 2019 har BPS Nord samarbeidet med Fair for å sikre at bilister i nord gjør opp for seg når de passerer bomstasjoner. Hver gang en bil uten gyldig bombrikke passerer en bomstasjon i Nordland eller Troms og Finnmark, er det BPS Nords mandat å sende faktura for passeringen. – For oss er det viktigste at faktureringen er kostnadseffektiv, og at vi når ut til kundene på en god måte. Vi ønsker å møte kundene på de flatene hvor de befinner seg. Derfor må vi ha en samarbeidspartner med gode systemer og rutiner for å treffe kundene i flere ulike kanaler , sier administrerende direktør Erling Bortne. Som regionalt bompengeselskap skal BPS Nord i utgangspunktet ikke tjene penger – i stedet er deres rolle å finansiere bompengeprosjekter i landets nordligste fylker. – For å finansiere disse prosjektene må vi ha inntekter, og disse inntektene kommer fra bompasseringer. Fra og med 2022 skjedde det en endring, da det ble bestemt at vi kun skal fakturere fullprispasseringer, altså de uten Autopass-avtale og bombrikke. Som et resultat av dette er fakturavolumet vårt kraftig redusert, fordi de aller fleste har en bombrikke. Da er det enda viktigere at de fakturaene som sendes ut faktisk blir betalt. Naturlig å bruke profesjonell aktør For å sikre høy effektivitet og løsningsgrad har BPS Nord alltid benyttet seg av eksterne aktører for å håndtere fakturautsendelser og inkassokrav. – Faktura og inkasso er tjenester jeg mener det er naturlig å hente inn fra profesjonelle aktører. Du skal ha stålkontroll på regelverk og rammene rundt, du må ha gode systemer og du må bygge solide prosesser for å sikre at pengene blir betalt , kommenterer Bortne. I 2019 inngikk bompengeselskapet en avtale med Fair om utsendelse av fakturaer, og året etter ble også innfordring av utestående krav innlemmet i avtalen. Men det var først etter at Fair hadde danket ut flere store konkurrenter. – Vi er omfattet av loven om offentlig anskaffelse, og sendte derfor oppdraget ut på anbud. Fair viste seg å være svært konkurransedyktige, til tross for at de på den tiden var et ganske ferskt selskap , sier Bortne. – Det var muligens et sjansespill å satse på en så liten aktør, men alle har jo vært små en gang. Fair hadde den rette kompetansen, erfarne folk og et godt kostnadsnivå. De var også veldig “på hugget”, og det er noe vi er opptatt av. Erling Bortne, administrerende direktør i BPS Nord Dyktig kundesenter Fire år etter oppstarten er Bortne og BPS Nord godt fornøyde med partnerskapet de har bygget opp med Fair. – For det første er de godt frempå når det gjelder teknologi og innovasjon. De har gode systemer, som snakker godt med våre andre systemer, og en oversiktlig portal som gjør det enkelt å hente ut statistikker, bearbeide informasjonen og følge opp kundene våre. I tillegg kan de alt det prosessuelle knyttet til inkasso, lovverk og så videre, og har et svært dyktig kundesenter med et sterkt fokus på å hjelpe kundene , begrunner Bortne. Av miljøhensyn ønsker BPS Nord å begrense antallet papirfakturaer, og Fairs fokus på å nå ut til kunder på digitale flater samsvarer derfor godt med selskapets målsettinger. – Fair følger med på endringene som skjer i bransjen, men sørger samtidig for å holde alle muligheter åpne. Bilister som passerer bomstasjoner er jo et snitt av befolkningen, og da vil det naturligvis være en del av dem som ikke er så digitale. Alltid imøtekommende Som en naturlig del av samarbeidet har BPS Nord jevnlige møter med Fair, der de tar opp problemstillinger, fremmer nye ønsker og setter nye forventninger. – Vi er avhengige av å være en organisasjon som kan snu oss fort når rammeforhold og vilkår endrer seg, og da må vi også kunne kreve det samme av våre partnere. Jeg opplever at Fair er flinke til å sette seg inn i våre behov og komme med raske og gode løsningsforslag. De er alltid imøtekommende når vi trenger endringer eller ytterligere informasjon, kommunikasjonen mellom oss er god og de gjør hele tiden små justeringer og endringer for å forbedre seg , sier Bortne. Og kanskje viktigst av alt: – De har en god dialog med kundene, og følger opp de som ikke betaler på en fornuftig og fin måte. De finner løsninger kundene kan leve med, og det er jo i utgangspunktet det vi ønsker: En leverandør som ivaretar kundene, og sikrer at så mange som mulig gjør opp for seg. Effektiv og sømløs kredittflyt for energibransjen 14. oktober 2025 Les saken Felles fakturadistribusjon på tvers av 21 nettselskap 27. august 2025 Les saken PlussMobil: – Gjennom Fair opplever vi at kundene behandles med respekt 28. november 2024 Les saken Relatert

I januar 2023 ble Fair Group et deltakende av UN Global Compact. UN Global Compact er et initiativ fra FN som har som mål å fremme en bærekraftig, global utvikling gjennom å mobilisere virksomheter til å følge ti prinsipper innen menneskerettigheter, arbeidsstandarder, miljø og antikorrupsjon. UN Global Compact I januar 2023 ble Fair Group med i UN Global Compact. UN Global Compact er et initiativ fra FN som har som mål å fremme en bærekraftig, global utvikling gjennom å mobilisere virksomheter til å følge ti prinsipper innen menneskerettigheter, arbeidsstandarder, miljø og antikorrupsjon. Gjennom vår deltakelse har vi forpliktet oss til å levere årlige rapporter der vi svarer på hvordan vårt arbeid med de ti prinsippene og bærekraftsmålene har gått. De ti prinsippene vi har forpliktet oss til går ut på å støtte og respektere vern om internasjonalt anerkjente menneskerettigheter påse at vi ikke medvirker til krenkelser av menneskerettighetene holde organisasjonsfriheten i hevd og sikre at arbeidstakers rett til å føre kollektive forhandlinger anerkjennes i praksis avskaffe alle former for tvangsarbeid sikre reell avskaffelse av barnearbeid sikre at diskriminering i arbeidslivet avskaffes støtte en føre-var-tilnærming til miljøutfordringer ta initiativ til å fremme økt miljøansvar oppmuntre til utvikling og bruk av miljøvennlig teknologi bekjempe enhver form for korrupsjon, inkludert utpressing og bestikkelser