Flere norske husholdninger går inn i de siste juleukene med svakere betalingsevne, viser inkassostatistikken til Fair Collection. I løpet av de siste tre månedene er antall inkassosaker opp nesten 40 prosent, i november økte antallet inkassosaker hele 63,5 prosent. Brutal inkassovekst før jul – 40 prosent flere inkassosaker siste tre måneder 13. desember 2023 Flere norske husholdninger går inn i de siste juleukene med svakere betalingsevne, viser inkassostatistikken til Fair Collection. I løpet av de siste tre månedene er antall inkassosaker opp nesten 40 prosent, i november økte antallet inkassosaker hele 63,5 prosent. - Vi er bekymret over at tallene er så høye og veksten vi har sett de siste månedene ser ikke ut til å bremse. Stadig flere sliter med å betale regningene sine, og nordmenn misligholder regningene i et økende tempo , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i inkassoselskapet Fair Collection. Fair Collection står i dag for om lag 10 prosent av alle inkassosaker i Norge og har et stort nedslag på abonnementstjenester som bompenger, strøm, telefon og barnehage. Usikkerheten tiltar Nordmenns økonomi er preget av usikkerhet og gjeldsproblemene hoper seg opp. Det merker inkassoselskapet Fair Collection, som ser særlig økning i inkassokravene til unge mellom 18 og 29 år, og en økning i kravene mot de som er over 70 år. - Det er særlig bekymringsfullt at flere og flere har fått økonomiske problemer, som ikke har hatt det før. Høy rente og økende strøm- og matpriser er driverne for at privatøkonomien til stadig flere går i minus. Mange har ikke råd til å betale for elementære grunnkostnader , sier Aandalen. Tall fra Gjeldsregisteret viser at den samlede usikrede forbruksgjelden steg til 161,3 milliarder, hvor usikret forbruksgjeld økte med 6,3 prosent (9,6 milliarder), sammenliknet med november 2022. Renteeffekten inn for fullt Norges Bank har hevet renten i høyt tempo, for å bremse prisveksten. Først nå begynner renteeffekten virkelig å vise seg i nettbanken til husholdningene. - Renteoppgangen sørger for en brutal realitetsorientering og skaper flere økonomiske tapere. Det første tegnet på alvorlige betalingsproblemer er veksten i inkassotallene , sier Aandalen. Finanstilsynets poengterer i sin halvårlige rapport «Finansielt utsyn», at norske husholdninger har høy gjeld i forhold til inntekt, og at gjeldsbelastningen i norske husholdninger er den høyeste blant OECD-landene. - Desember-måned med gaveshopping og julehandel betyr økte utgifter for mange. Dersom folk ikke betaler regningene sine i desember, går de til inkasso i januar. Det kan bli en ordentlig nyttårssmell , sier Aandalen. Kenneth Danielsen Bedrifter med overskudd går konkurs – september viser den akutte likviditetskrisen 1. oktober 2026 Les saken Byggekrisen slipper taket – men de største faller hardere enn før 1. september 2026 Les saken Eiendomskonkursene nær tredoblet på ett år – juni er den verste på fire år 1. juli 2026 Les saken Relatert

For et selskap som ikke velger kundene sine selv, er det helt avgjørende å ha et velfungerende system for utsendelser av faktura og innfordring av ubetalte krav. Siden 2019 har BPS Nord samarbeidet med Fair for å sikre at bilister i nord gjør opp for seg når de passerer bomstasjoner. BPS Nord: – Fair er flinke til å komme med raske og gode løsningsforslag 15. mai 2023 For et selskap som ikke velger kundene sine selv, er det helt avgjørende å ha et velfungerende system for utsendelser av faktura og innfordring av ubetalte krav. Siden 2019 har BPS Nord samarbeidet med Fair for å sikre at bilister i nord gjør opp for seg når de passerer bomstasjoner. Hver gang en bil uten gyldig bombrikke passerer en bomstasjon i Nordland eller Troms og Finnmark, er det BPS Nords mandat å sende faktura for passeringen. – For oss er det viktigste at faktureringen er kostnadseffektiv, og at vi når ut til kundene på en god måte. Vi ønsker å møte kundene på de flatene hvor de befinner seg. Derfor må vi ha en samarbeidspartner med gode systemer og rutiner for å treffe kundene i flere ulike kanaler , sier administrerende direktør Erling Bortne. Som regionalt bompengeselskap skal BPS Nord i utgangspunktet ikke tjene penger – i stedet er deres rolle å finansiere bompengeprosjekter i landets nordligste fylker. – For å finansiere disse prosjektene må vi ha inntekter, og disse inntektene kommer fra bompasseringer. Fra og med 2022 skjedde det en endring, da det ble bestemt at vi kun skal fakturere fullprispasseringer, altså de uten Autopass-avtale og bombrikke. Som et resultat av dette er fakturavolumet vårt kraftig redusert, fordi de aller fleste har en bombrikke. Da er det enda viktigere at de fakturaene som sendes ut faktisk blir betalt. Naturlig å bruke profesjonell aktør For å sikre høy effektivitet og løsningsgrad har BPS Nord alltid benyttet seg av eksterne aktører for å håndtere fakturautsendelser og inkassokrav. – Faktura og inkasso er tjenester jeg mener det er naturlig å hente inn fra profesjonelle aktører. Du skal ha stålkontroll på regelverk og rammene rundt, du må ha gode systemer og du må bygge solide prosesser for å sikre at pengene blir betalt , kommenterer Bortne. I 2019 inngikk bompengeselskapet en avtale med Fair om utsendelse av fakturaer, og året etter ble også innfordring av utestående krav innlemmet i avtalen. Men det var først etter at Fair hadde danket ut flere store konkurrenter. – Vi er omfattet av loven om offentlig anskaffelse, og sendte derfor oppdraget ut på anbud. Fair viste seg å være svært konkurransedyktige, til tross for at de på den tiden var et ganske ferskt selskap , sier Bortne. – Det var muligens et sjansespill å satse på en så liten aktør, men alle har jo vært små en gang. Fair hadde den rette kompetansen, erfarne folk og et godt kostnadsnivå. De var også veldig “på hugget”, og det er noe vi er opptatt av. Erling Bortne, administrerende direktør i BPS Nord Dyktig kundesenter Fire år etter oppstarten er Bortne og BPS Nord godt fornøyde med partnerskapet de har bygget opp med Fair. – For det første er de godt frempå når det gjelder teknologi og innovasjon. De har gode systemer, som snakker godt med våre andre systemer, og en oversiktlig portal som gjør det enkelt å hente ut statistikker, bearbeide informasjonen og følge opp kundene våre. I tillegg kan de alt det prosessuelle knyttet til inkasso, lovverk og så videre, og har et svært dyktig kundesenter med et sterkt fokus på å hjelpe kundene , begrunner Bortne. Av miljøhensyn ønsker BPS Nord å begrense antallet papirfakturaer, og Fairs fokus på å nå ut til kunder på digitale flater samsvarer derfor godt med selskapets målsettinger. – Fair følger med på endringene som skjer i bransjen, men sørger samtidig for å holde alle muligheter åpne. Bilister som passerer bomstasjoner er jo et snitt av befolkningen, og da vil det naturligvis være en del av dem som ikke er så digitale. Alltid imøtekommende Som en naturlig del av samarbeidet har BPS Nord jevnlige møter med Fair, der de tar opp problemstillinger, fremmer nye ønsker og setter nye forventninger. – Vi er avhengige av å være en organisasjon som kan snu oss fort når rammeforhold og vilkår endrer seg, og da må vi også kunne kreve det samme av våre partnere. Jeg opplever at Fair er flinke til å sette seg inn i våre behov og komme med raske og gode løsningsforslag. De er alltid imøtekommende når vi trenger endringer eller ytterligere informasjon, kommunikasjonen mellom oss er god og de gjør hele tiden små justeringer og endringer for å forbedre seg , sier Bortne. Og kanskje viktigst av alt: – De har en god dialog med kundene, og følger opp de som ikke betaler på en fornuftig og fin måte. De finner løsninger kundene kan leve med, og det er jo i utgangspunktet det vi ønsker: En leverandør som ivaretar kundene, og sikrer at så mange som mulig gjør opp for seg. Effektiv og sømløs kredittflyt for energibransjen 14. oktober 2025 Les saken Felles fakturadistribusjon på tvers av 21 nettselskap 27. august 2025 Les saken PlussMobil: – Gjennom Fair opplever vi at kundene behandles med respekt 28. november 2024 Les saken Relatert

I januar 2023 ble Fair Group et deltakende av UN Global Compact. UN Global Compact er et initiativ fra FN som har som mål å fremme en bærekraftig, global utvikling gjennom å mobilisere virksomheter til å følge ti prinsipper innen menneskerettigheter, arbeidsstandarder, miljø og antikorrupsjon. UN Global Compact I januar 2023 ble Fair Group med i UN Global Compact. UN Global Compact er et initiativ fra FN som har som mål å fremme en bærekraftig, global utvikling gjennom å mobilisere virksomheter til å følge ti prinsipper innen menneskerettigheter, arbeidsstandarder, miljø og antikorrupsjon. Gjennom vår deltakelse har vi forpliktet oss til å levere årlige rapporter der vi svarer på hvordan vårt arbeid med de ti prinsippene og bærekraftsmålene har gått. De ti prinsippene vi har forpliktet oss til går ut på å støtte og respektere vern om internasjonalt anerkjente menneskerettigheter påse at vi ikke medvirker til krenkelser av menneskerettighetene holde organisasjonsfriheten i hevd og sikre at arbeidstakers rett til å føre kollektive forhandlinger anerkjennes i praksis avskaffe alle former for tvangsarbeid sikre reell avskaffelse av barnearbeid sikre at diskriminering i arbeidslivet avskaffes støtte en føre-var-tilnærming til miljøutfordringer ta initiativ til å fremme økt miljøansvar oppmuntre til utvikling og bruk av miljøvennlig teknologi bekjempe enhver form for korrupsjon, inkludert utpressing og bestikkelser

264 selskaper gikk konkurs i juli, en økning på 5 prosent sammenlignet med samme måned i fjor. Det tilsvarer et verdiskapingstap på 2 milliarder kroner og gjør at 1182 ansatte står i en usikker arbeidssituasjon. Flere utviklingstrekk peker på en bedret situasjon og økt optimisme i næringslivet. Konkursoppgang på 5 prosent i juli – flere tegn til optimisme og bedring i norsk næringsliv 31. juli 2025 264 selskaper gikk konkurs i juli, en økning på 5 prosent sammenlignet med samme måned i fjor. Det tilsvarer et verdiskapingstap på 2 milliarder kroner og gjør at 1182 ansatte står i en usikker arbeidssituasjon. Flere utviklingstrekk peker på en bedret situasjon og økt optimisme i næringslivet. – Vi ser tegn til bedring i næringslivet, drevet av lavere prisvekst og rentekutt. Færre ansatte og lavere omsetning rammes av konkursene denne måneden, enn på samme tid i fjor. Det tyder på at det først og fremst er de mest sårbare aktørene som nå forsvinner. For de som har klart å tilpasse seg det nye kostnadsnivået, ser vi økt stabilitet og større motstandskraft, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. Hittil i år har 2250 selskaper gått konkurs, en nedgang på 3 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Det tilsvarer i snitt 11 færre konkurser per måned enn i 2024. Sports- og fritidssektoren under press: Kraftig konkursøkning Etter høy aktivitet og sterk vekst under pandemien, har det vært krevende for sports- og fritidssektoren de siste årene. I juli gikk 11 selskaper i dette segmentet konkurs, mot 3 på samme tid i fjor, en økning på hele 266 prosent. – Høye renter har svekket etterspørselen blant husholdningene, samtidig som kraftig kostnadsvekst har presset prisene opp. For mange aktører i sports- og fritidssektoren, som er avhengige av opplevelsessalg og sesongbasert omsetning, har dette vært en krevende kombinasjon. Dette er bedrifter med lav motstandskraft i utgangspunktet, som gjør at effekten av rente- og kostnadsøkningen slår ekstra hardt ut, sier Jensen. Blant virksomhetene som gikk konkurs, var særlig aktører innen E-sport og padel representert. Lyspunkter blant de klassiske konkurslokomotivene Bygg- og anleggsbransjen og detaljhandelen står tradisjonelt for de største utslagene i konkursstatistikken. Til tross for at konkursomfanget fortsatt er høyt, viser begge bransjer i juli en mer positiv utvikling, med en konkursnedgang på rundt 10 prosent sammenlignet med samme måned i fjor. – Det er positivt å se nedgang i konkursene innen bransjer som tradisjonelt er blant de mest utsatte. Mange aktører har klart å tilpasse seg et strammere kostnadsbilde og mer uforutsigbare markedsforhold. Det tyder på økt robusthet og bedre styring blant flere virksomheter i både bygg- og anleggsbransjen og detaljhandelen, sier Jensen. Hittil i år har 15 prosent færre bygg- og anleggsbedrifter gått konkurs sammenliknet mot fjoråret, og 10 prosent færre innen detaljhandelen. Store geografiske ulikheter i konkursutviklingen – Oslo med høyest vekst Oslo har den største relative konkursveksten i juli, med en oppgang på 60 prosent. Etterfulgt av Vestfold med konkursvekst på 30 prosent, og Troms med 20 prosent flere konkurser enn samme måned i fjor. For fylkene Nordland (-46 prosent) og Telemark (-42 prosent) viser juli en betydelig reduksjon i antall konkurser. Raskere markedsvisninger gjør det viktig å være spesielt årvåken Fair Collection forventer at konkursnivået vil holde seg stabilt fremover, men at omfanget vil falle gjennom høsten og vinteren. – Konkursomfanget i juli bekrefter at mange bedrifter fortsatt har lav økonomisk motstandskraft. Markedet preges av raskere endringer og økt usikkerhet. Det virker som det er en tydeligere «survival of the fittest»-dynamikk nå. De mest robuste virksomhetene klarer seg, mens de sårbare har kortere tid til å håndtere stram økonomi før de faller fra, sier Jensen. Kenneth Danielsen Bedrifter med overskudd går konkurs – september viser den akutte likviditetskrisen 1. oktober 2026 Les saken Byggekrisen slipper taket – men de største faller hardere enn før 1. september 2026 Les saken Eiendomskonkursene nær tredoblet på ett år – juni er den verste på fire år 1. juli 2026 Les saken Relatert

Returen fra påskefjellet ble en tøff affære for norske virksomheter med økonomiske utfordringer. Konkursene er mer omfattende, og milliardverdier har gått tapt i årets fjerde måned. Samtidig mistet 1611 ansatte jobben sin. Nesten 400 bedrifter gikk konkurs i Norge i april - 75 prosent flere enn i fjor. Og nå blir konkursene større. 1. mai 2024 Returen fra påskefjellet ble en tøff affære for norske virksomheter med økonomiske utfordringer. Tall fra Fair Collection viser at hele 399 bedrifter gikk konkurs i april – en konkursvekst på hele 76 prosent sammenliknet med fjoråret. Konkursene er mer omfattende, og milliardverdier har gått tapt i årets fjerde måned. Samtidig mister 1611 ansatte jobben sin. - April tegner et bilde av større og mer alvorlige konkurser, spesielt i bygg- og anleggsektoren. Vi ser at omfanget virkelig har tiltatt - flere milliarder i verdiskapning er tapt i april og det er trist å se tallene på hvor mange som mister jobben. Dette går utover mange allerede pressede husholdninger , sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Collection. I april i fjor gikk 227 bedrifter konkurs. I år har antallet steget med 76 prosent til hele 399 konkurser. Noe av årsaken ligger i at påsken falt til april i fjor. Hvis man ser på mars og april under ett er konkursveksten fra i fjor på syv prosent. Gigakonkurser i bygg og anlegg Tallene til Fair Collection viser at én av fire konkurser i april, totalt 102 selskaper, var innenfor bygg- og anleggsbransjen. Det er mer enn dobling sammenliknet med konkursomfanget i denne bransjen i fjor. - Konkursomfanget blant bygg- og anleggsbedriftene er veldig høyt. Vi ser hvordan vedvarende økonomisk motgang slår ut særlig hardt blant disse virksomhetene. Økte kapitalkostnader og lav aktivitet med få nye prosjekter velter selv større virksomheter , sier Aandalen. I april gikk Agder Gruppen konkurs. Selskapet hadde rundt 2,5 milliarder i gjeld og ser ut til å være en av anleggsbransjens største konkurser på lang tid. På månedens siste dag kom også nyheten om at Boligpartner, en av landets største husleverandører begjærte oppbud . Konkursvekst i flere bransjer I 2023 gikk over 4500 bedrifter konkurs . Basert på omfanget i årets fire første måneder, spår Fair Collection at 2024 blir et omfattende konkursår. Hittil i 2024 har 1381 bedrifter gått under. - Konkursutviklingen i begynnelsen av året har vært høyere enn vi skulle ønske. De økonomiske utfordringene og usikkerheten næringslivet opplever ser ut til å fortsette. En urovekkende trend er økningen av konkurser i flere bransjer, blant annet sektorer som tidligere har vært ansett stabile , sier Aandalen. I kategorien «Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner» økte antallet konkurser med 133 prosent (9 til 21) fra samme måned i fjor. I serveringsbransjen steg konkursene med 57 prosent (26 til 41). For «detaljhandel uten motorvogner», var oppgangen på 62 prosent (29 til 47). Kenneth Danielsen Bedrifter med overskudd går konkurs – september viser den akutte likviditetskrisen 1. oktober 2026 Les saken Byggekrisen slipper taket – men de største faller hardere enn før 1. september 2026 Les saken Eiendomskonkursene nær tredoblet på ett år – juni er den verste på fire år 1. juli 2026 Les saken Relatert

Det er lett å bli litt nærsynt når en driver med prognosearbeid. Ukas og månedens tall får stor betydning i media fordi det er disse tall som kan flytte priser og kurser i markedene våre. Spekulanter lever av slike svingninger. Hvermansen rammes også når renter og priser endres. Vi må jo alle betale våre regninger prompte. Mens vi venter på omslaget 11. oktober 2023 Det er lett å bli litt nærsynt når en driver med prognosearbeid. Ukas og månedens tall får stor betydning i media fordi det er disse tall som kan flytte priser og kurser i markedene våre. Spekulanter lever av slike svingninger. Hvermansen rammes også når renter og priser endres. Vi må jo alle betale våre regninger prompte. Men det å tenke helhetlig om økonomien er å anbefale. Og da må man ikke bare tenke på nuet, eller hva som kommer, men også på hvorfor vi står her vi gjør i dag. Vi må altså se både på den nære fortid, nå situasjonen, og fremtiden; Past-present-future. Et slikt større perspektiv får en både til å forstå fortiden vår, og fremtiden bedre enn ved å kun se dagsaktuell statistikk. Jappetida på midten av 1980-tallet blir ofte kritisert for å være forårsaket av en rekke feil som myndighetene gjorde den gang. Feil knyttet til liberalisering av kredittmarkedene uten å gjøre noe med rentefradrag eller boligbeskatning. Feil som ga oss en lånefinansiert forbruksfest bankene ikke hadde noen som helst kontroll på. Norges Bank, som var under Finansdepartementets fulle kontroll, hadde den gang bare en rådgivende og utførende rolle. Historien om jappetida er imidlertid litt mer kompleks enn som så. I årene før jappetida var Norge preget av en pussig innstramningsperiode. Husholdningenes varekonsum økte knapt fra 1977 til 1983. Dette i år hvor BNP økte med 27 prosent, i hovedsak takket være økt energiproduksjon. Da kredittmarkedet endelig ble sluppet fri virket det som en springfjær som spratt. Husholdningene hadde slitt ned det meste av sine varige forbruksgoder, spart unødig mye og holdt seg i skinnet i år hvor norsk økonomi hadde rom for å kunne øke det private forbruket. Forbruksveksten i 1985 ble da også nær 10 prosent etter at alle sluser ble åpnet. I dag gjør vi det samme som for førti år siden. Mens nasjonen Norge blir stadig rikere, faller det private konsum i 2023. Med en befolkningsvekst på om lag 1-1,5 prosent, og en nedgang i konsumet totalt på om lag 0,5-1,0 prosent, blir nedgangen i privat konsum per innbygger anslagsvis to prosent i år. En historisk sterk nedgang som må kunne tilskrives virkningene av myndighetenes fortvilede kamp for å få ned inflasjonen. Det er denne kamp mot inflasjonen, hvor vi alle skal late som om at Norge er fattig, som gir økonomiske utfordringer for folk flest nå i høst. Men i årene fremover vil kampen mot inflasjonen ganske sikkert krones med et visst hell. Inflasjonen faller tilbake, men neppe så lavt som sentralbankene gjerne skulle ønske seg. Så før eller siden vil denne kampen mot inflasjonen havne i en slags stillingskrig, med noe lavere inflasjon enn inlfasjonsmålet, men renter som er satt ubehagelige høye av sentralbanker som ønsker seg maksimalt 2 prosent inflasjon over tid. Enten kommer det da en opptur som følge av en rentenedgang eller ved at det gis rause skatteletter. Kanskje takket være begge deler? I et scenario hvor internasjonale renter holdes høyt lenge, er det imidlertid grunn til å tro at finanspolitikken kommer til å spille en større rolle enn før. Denne gangen er det ikke økt oljeproduksjon som drar inntektsveksten, selv om volumene stiger marginalt i 2024. I motsetning til 1980-tallet, da oljesektoren var i ferd med å slå ut i full blomst, er dette nå en moden sektor som skal gradvis forvitres frem til 2060. Nei, nå er det oljeprisene som gir oss overraskende store inntekter. Oljeprisen som for fire-fem år siden lå på 500 kroner per fat, har doblet seg. Oljefondet, suser av gårde med en ny milepæl på 15 000 milliarder kroner passert i sommer, og en ventet vekst i hovedstol på om lag 1 000 milliarder kroner per år for det meste av 2020-tallet. Noen vil si at denne oljeprisen er moden for en kollaps, men den er egentlig ikke så høy i historiske termer. Oljeprisen er i skrivende stund nær sitt høyeste for i år, men om lag 20 prosent lavere i reelle dollartermer enn den var i 1980 (da den nådde 35 USD per fat). Saudi Arabia klager på at den fortsatt er for lav. I Norge har vi i dag en konservativ regel for uttak av de oppsparte midlene i statens utenlandsfond: 3 prosent av dette såkalte oljefonds saldo ved inngangen til året. Staten har øvrige finansielle investeringer motsvarende ett års BNP i det norske marked, men disse midlene holdes utenfor beregningsgrunnlaget for den såkalte ‘bruken av oljepenger’. I begrepet ‘bruk av oljeinntekter’ inngår bedring i infrastruktur og bygg i offentlig sektor. En bedring på om lag 70 milliarder kroner år for år. Så når Regjeringen sier de ‘bruker’ 370 milliarder kroner er det i virkeligheten 300 som går med til forbruk. Av statens samlede finansielle formue har vi altså et uttak på om lag 1,5 prosent. Noen vil likevel si at 3 prosent av det rene oljefondet (inklusive investeringer i infrastruktur og bygg) er for mye, men selv om vi skulle gå over til et lavere uttak, for eksempel 2 prosent av oljefondets saldo, vil økningen i bruken av oljepenger måtte bli formidabel i årene som kommer. Norske husholdninger har samlede inntekter på i underkant av 2 000 milliarder kroner per år. Årlige skatteletter på om lag 20 milliarder kroner vil da kunne gi selvstendig bidrag til folks kjøpekraft på anslagsvis ett prosentpoeng hvert eneste år på 2020-tallet uten at noen fornuftig handlingsregel for bruk av oljeinntekter er i nærheten av å nås. Før eller siden vil man også måtte slippe opp på boliglånsforskriften. Det er jo noe absurd ved det å nekte voksne mennesker å disponere sin formue og gjeld fritt. Naturlige tiltak for å løse folks utfordringer med rentehopp er å gå tilbake til 28 prosents rentefradrag, la folk få legge noe av renteutgiftene til lånets hovedstol, ettergi noe studielån, og heve minstefradraget på selvangivelsen. Det er ikke så lett å spå når og hvor hardt omslaget fra sparefokus til forbruksfest blir, men politisk vil nok ropene om lettelser i finanspolitikken bli sterkere jo verre folk har det, akkurat som i 1983. Dagens regulatoriske og finansielle strategi er dessverre ikke bærekraftig. Frykten er at når regimet endres så kommer ting nok en gang litt ut av kontroll. Jo mer unødvendig nød vi påfører folk i år, desto større fare er det for at vi får en ukontrollert utblåsning av pengebruken i årene fremover. Derfor er det klok stabiliseringspolitikk å dele ut raust med skatteletter allerede ved høstens statsbudsjett, samt lette på kredittreguleringene. Naturlige tiltak for å løse folks utfordringer med rentehopp er å gå tilbake til 28 prosents rentefradrag, la folk få legge noe av renteutgiftene til lånets hovedstol, ettergi noe studielån, og heve minstefradraget på selvangivelsen. Da vil også folk fremdeles kunne stemme på de ‘ansvarlige’ politikere. Men det later til at intet av dette vil skje. Oppsummering av Norges makroøkonomiske stabiliseringsstrategi blir i så fall at årets versjon bidro til å destabilisere norsk økonomi på litt sikt. Ved å påføre folk unødige økonomiske lidelser i år har man beredt grunnen for fremtidens populisme. Og i de første år hvor Finansdepartementets sluser åpnes av en nyvalgt populistisk finansminister høsten 2025 er det all grunn til å tro at omleggingen av den økonomiske politikken blir populær. Det kan ta langt tid før man nok en gang ser en regjering med samme syn på stabiliseringspolitikk som den vi har i dag. Denne kronikken ble først publisert i Credit Quarterly Q3 2023. Bli abonnent og få hele utgaven tilsendt på e-post. Jan Ludvig Andreassen (Eika Gruppen) Relatert

287 bedrifter gikk konkurs i april, og det er mye usikkerhet blant norske bedrifter. 1054 ansatte mistet jobben, og verdier for rundt 1,58 milliarder kroner forsvant som følge av konkursene. Samlet sett er det likevel 20 prosent færre konkurser enn april i 2025. Serveringsbransjen hardt rammet i april: Konkursoppgang på 80 prosent 1. mai 2026 287 bedrifter gikk konkurs i april, og det er mye usikkerhet blant norske bedrifter. 1054 ansatte mistet jobben, og verdier for rundt 1,58 milliarder kroner forsvant som følge av konkursene. Samlet sett er det likevel 20 prosent færre konkurser enn april i 2025. Bak tallene skjuler det seg imidlertid store bransjeforskjeller. Serveringsbransjen peker seg tydelig ut som hardest rammet. I april var det over 80 prosent flere serveringskonkurser enn samme måned i fjor. 156 ansatte blir berørt og går nå en usikker tid i møte. Serveringskonkursene førte til at verdier for 295 millioner forduftet. – Serveringsbransjen har svært lite å gå på. Når høyere råvarepriser, lønnskostnader og sviktende etterspørsel treffer samtidig, er det mange som ikke klarer belastningen. Marginene er allerede syltynne. Da skal det ikke mer enn noen uker med lavere omsetning til før situasjonen tipper fra krevende til kritisk, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. I tillegg har streik i deler av hotell- og servicenæringen skapt driftsutfordringer i den allerede sårbare bransjen. Hittil i år har 152 restauranter og serveringssteder gått konkurs. Det er 14 prosent mer enn tilsvarende periode i fjor. Hittil i år har totalt 1199 bedrifter gått konkurs, en nedgang på 14 prosent (1397) mot de fire første månedene i 2025. Bygg går elendig Oppdragstørken og usikkerheten fortsetter for bygg- og anleggsnæringen, med 62 konkurser i april. I løpet av årets første fire måneder har likevel 24 prosent færre virksomheter innen byggebransjen gått konkurs, mot tilsvarende i fjor. Innen bygg og anlegg fortsetter utfordringene med lav nybyggaktivitet, høye finansieringskostnader og kostnadssjokk i leverandørleddene. Mange prosjekter er satt på vent, og underleverandører sliter med å holde ansatte på lønningslisten uten nok prosjekter. – For byggebransjen er det fortsatt lite som tyder på en snarlig normalisering. Svak etterspørsel kombinert med de høye materialprisene og mye usikkerhet for fremtiden, har gjort at bransjen over tid har ligget med brukket rygg, sier Jensen. Selv om konkursnivåene varierer fra måned til måned, tegner utviklingen i april et bilde av en bransje som fortsatt ser mørkt på fremtiden. I over to år har det vært svært krevende, og Boligprodusentenes forening oppsummerte første kvartal som «uten tegn til bedring i nyboligmarkedet». Krig og uro øker kostnadsnivået Iran-krigen som brøt ut i slutten av mars, har ført til økt uro i både råvare- og transportmarkedene. For deler av norsk næringsliv har dette fått konsekvenser for kostnadsnivå og leveringssikkerhet. Spesielt har økte drivstoffpriser lagt press på anleggsbransjen og fiskerinæringen. – Usikkerhet påvirker beslutninger. Når bedrifter blir usikre på kostnadsbildet, etterspørselen og arbeidskraften fremover, velger mange å holde igjen, sier Jensen. Samtidig skapet varsler om renteøkninger økt usikkerhet rundt investeringer og kunders etterspørsel. Som en ekstra joker merker også mange virksomheter at den raske utviklingen innen kunstig intelligens reiser nye spørsmål om bemanningsbehov og kompetanse. Kenneth Danielsen Bedrifter med overskudd går konkurs – september viser den akutte likviditetskrisen 1. oktober 2026 Les saken Byggekrisen slipper taket – men de største faller hardere enn før 1. september 2026 Les saken Eiendomskonkursene nær tredoblet på ett år – juni er den verste på fire år 1. juli 2026 Les saken Relatert

Høy forbruksgjeld, dyrere mat og flere rentehopp gjør at norske husholdninger går en tøff høst i møte. I en rapport fra SIFO publisert 26. september, sier over halvparten (53 prosent) av husholdningene at de har måttet stramme inn på forbruket de siste seks månedene for å få endene til å møtes. 30 prosent økning i privat inkasso i tredje kvartal 16. oktober 2023 Høy forbruksgjeld, dyrere mat og flere rentehopp gjør at norske husholdninger går en tøff høst i møte. I en rapport fra SIFO publisert 26. september, sier over halvparten (53 prosent) av husholdningene at de har måttet stramme inn på forbruket de siste seks månedene for å få endene til å møtes. Det skjer samtidig som våre tall viser en økning i antall inkassosaker i siste kvartal på 30 prosent sammenlignet med tredje kvartal i fjor. SIFO: Det er ikke over enda SIFO-rapporten «Dyrtid 4» er utarbeidet for å måle hvordan husholdningene påvirkes av dyrtiden, og i rapporten sier 14 prosent av husholdene at de har gått tom for sparepenger i løpet av det siste halvåret. En av fem husholdninger har brukt sparepenger for å håndtere prisstigningen og nesten én av ti har lånt penger til det. Dette er nesten en tredobling (fra 8 til 21 prosent) siden juni/august 2022. Det er barnefamiliene og lavinntekts-husholdningene som kommer dårligst ut i undersøkelsen, og 151.000 husstander (nesten en av fem av husholdningene) har så store økonomiske utfordringer at de kategoriseres som «ille ute». Norges Bank har økt styringsrenten til det høyeste nivået på over et tiår, og husholdningenes økonomiske handlingsrom blir stadig innskrenket. I rapporten sier 49 prosent av boligeiere med boliglån at de er har strammet forbruket for å klare å betjene lånet. Økende forbruksgjeld setter stadig flere i en presset økonomisk situasjon. Rapporten viser at de med lavest økonomisk trygghet mangler sparepenger og må ta opp lån for å få endene til å møtes, samtidig som Tall fra Gjeldsregisteret viser at den samlede usikrede forbruksgjelden har nådd 155,5 milliarder. Det økte opptaket av kortsiktig forbruksgjeld bekymrer oss. Nå kreves det større aktsomhet og mer bevisste forbrukere. Sliter man økonomisk gjelder det å få kontroll på utgiftene ved å sette opp realistiske budsjetter, samt å søke råd. Generelt stor økning i mislighold i første halvår Finanstilsynet sin halvårsrapport over innrapporterte inkassotall viser en stor økning i antall inkassosaker mot næringslivet. Total inkassogjeld til inndrivelse i Norge ved utgangen av første halvår var 121,4 milliarder kroner – en økning på over fire prosent sammenliknet med utgangen av 2022. Sum innkasserte midler i løpet av første halvår 2023 var på 25 milliarder kroner, en økning på 9,1 prosent sammenlignet med første halvår 2022. Antall inkassosaker under utførelse var på over 6,1 millioner, én prosent flere sammenliknet med utgangen av 2022. 11,5 prosent av inkassosakene er knyttet til forbruksgjeld (kredittkort og forbrukslån) og boliglån. Til gjengjeld utgjorde disse kravkategoriene nærmere 65 prosent av samlet fordringsmasse til inndrivelse overfor forbrukere. Ifølge Finanstilsynet har inkassogjelden knyttet til boliglån «økt markant» de siste seks månedene. Størst økning i Troms og Finnmark I løpet av tredje kvartal ser vi en svakt negativ utvikling i de fleste fylkene. Den største økningen i inkassosaker fra Q2 til Q3 finner vi i Troms og Finnmark, hvor andelen inkassosaker har økt med 21 prosent. På Østlandet ser vi derimot en positiv utvikling. Viken hadde den største reduksjonen det siste kvartalet på 15 prosent, tett fulgt av Oslo som viser en reduksjon på 13 prosent. De eldre står fortsatt for den største økningen Helt siden tredje kvartal 2021 har inkasso blant de eldre over 70 år vokst kraftig, og trenden ser ikke ut til å avta med det første. Hvis vi sammenligner tredje kvartal i år med samme periode i fjor, ser vi en økning på hele 32 prosent. De unge voksne mellom 18 og 29 år ligger fortsatt som nummer to, men utviklingen blant disse holder seg stabil fra kvartal til kvartal. Størst mislighold blant de mellom 40-49 Den største andelen av misligholdet (23,2 prosent) skjer blant de mellom 40-49 år, tett etterfulgt av gruppen 30-39 år (23,1 prosent) Dette kan ha sammenheng med at disse aldersgruppene er mest aktive når det gjelder å ta opp ny kreditt. Kvinner best betalere 68 prosent av de som skylder penger er menn. I 2021 var dette tallet 66,5 prosent, og har gradvis blitt forverret. Det er åpenbart at kvinner har bedre betalingsmoral enn menn. Våre tall indikerer tydelig at kvinner har bedre økonomisk styring enn menn. Generelt kan én del av forklaringen tenkes å være at menn er mer kredittaktive, som eksempelvis for forbrukslån. Christian Aandalen Bedrifter med overskudd går konkurs – september viser den akutte likviditetskrisen 1. oktober 2026 Les saken Byggekrisen slipper taket – men de største faller hardere enn før 1. september 2026 Les saken Eiendomskonkursene nær tredoblet på ett år – juni er den verste på fire år 1. juli 2026 Les saken Relatert

Antall aksjeselskaper med betalingsanmerkninger øker jevnt og konsekvent – men blant privatpersoner ser vi en liten nedgang i Q2. Nesten ett av sju norske aksjeselskaper har betalingsanmerkninger 16. august 2023 Antall aksjeselskaper med betalingsanmerkninger øker jevnt og konsekvent – men blant privatpersoner ser vi en liten nedgang i Q2. 52.105 norske aksjeselskaper sto oppført med betalingsanmerkninger ved utgangen av andre kvartal. Det tilsvarer 13,54 prosent av alle registrerte AS, og er dermed den høyeste andelen målt siden Q2 i 2020. – Vi ser at antall foretak med betalingsanmerkninger har økt jevnt og konsekvent de siste tre årene, uten at vi ser noen dramatisk oppsving , sier daglig leder Per Fjærestad i Creditsafe Norway. Flere aktive aksjeselskaper I andre kvartal i 2020 var det registrert 334.027 aktive aksjeselskaper i Norge. Tre år senere har dette tallet steget til 384.873. – Vi ser altså en jevn økning også i antallet aktive AS, og særlig etter pandemien øker disse tallene betraktelig. Kurven korrelerer med utviklingen vi ser når det kommer til både betalingsanmerkninger og antall konkurser , bemerker Fjærestad. – I tillegg stemmer det godt med rapportene vi får fra Fair og andre inkassoselskaper, om at antall inkassosaker øker , legger han til. Per Fjærestad, Country Manager i Creditsafe Norway Blir verken dårligere eller bedre Blant privatpersoner går utviklingskurven noe mer opp og ned enn blant foretak, men heller ikke her ser vi noen kraftige svingninger. Ved utgangen av andre kvartal sto 242.444 personer oppført med betalingsanmerkninger – 5,4 prosent av alle som er registrert med skattbar inntekt i Norge. Disse har i snitt 6,04 registrerte betalingsanmerkninger. Dette viser en liten nedgang fra første kvartal, da 245.781 personer i snitt hadde 6,07 betalingsanmerkninger. – I Norge har vi en gruppe mennesker med store økonomiske utfordringer, som har misligholdt gjeld og dermed fått betalingsanmerkninger. Denne gruppen blir verken dårligere eller bedre, og tallene holder seg derfor stabile , kommenterer Fjærestad. – De med aller dårligst økonomi får jo heller ikke kreditt, og vil derfor ikke få nye inkassosaker eller anmerkninger , tilføyer han. Forventer en økning på sikt Fjærestad mener det er liten tvil om at de fleste nordmenn nå har en strammere økonomi enn tidligere, at kun de færreste slipper å tenke på tilpasninger i forbruket og at flere nå sliter med å betale for seg, men påpeker samtidig at veien fra en inkassosak til en betalingsanmerkning er lang for privatpersoner. – Inkassosaker blir ofte liggende en stund før de blir purret på. Ofte finner man også løsninger som delbetaling og lignende, før noe går til namsmannen. Det kan nok være noe av grunnen til at vi ikke ser noen betydelige endringer i betalingsanmerkninger, til tross for at antallet inkassosaker øker , forklarer han. – Så selv om utviklingen i betalingsanmerkninger fremdeles er veldig jevn, er dette et tall vi må holde øye med fremover. Basert på rapportene fra inkassobyråene forventer vi at det kan skje endringer, og at vi også her vil se en økning på sikt , avslutter han. Kenneth Danielsen Bedrifter med overskudd går konkurs – september viser den akutte likviditetskrisen 1. oktober 2026 Les saken Byggekrisen slipper taket – men de største faller hardere enn før 1. september 2026 Les saken Eiendomskonkursene nær tredoblet på ett år – juni er den verste på fire år 1. juli 2026 Les saken Relatert

Ingen dashbord til vannmåling er like. Løsningene blir spesialtilpasset kommunens behov slik at den enkeltes arbeidshverdag blir best mulig. Dashbord til vannmåling for bedre drift 11. november 2021 Ingen dashbord til vannmåling er like. Løsningene blir spesialtilpasset kommunens behov slik at den enkeltes arbeidshverdag blir best mulig. Med våre kombinerte visninger med kart, tabeller og grafer får kommunen økt kontroll og kan raskere avdekke feil i det private vannledningsnettet. Dashbord ved vannmåling synliggjør lekkasjer Ifølge SSB har norske kommuner i dag en grad av lekkasje på ca. 30 prosent. Det betyr at gjennomsnittlig 30 prosent av alt rent vann, kjøpt eller produsert, forsvinner i det kommunale eller private ledningsnettet. Med bruk av MAIKs løsninger mener vi denne prosentandelen kan reduseres. Tilgjengeliggjøring av vanndata og forslag til dashbord, eller visninger, vil være en bidra positivt for å redusere vannsvinnet. Optimalisering av drift Vi har på vår reise møtt mange representanter fra ulike kommuner. Vi er imponert over driftsavdelingenes kompetanse og kontroll over det kommunale vannledningsnettet. Et bidrag i en driftsoptimaliseringsprosess er tilgang til vanndata fra det private vannledningsnettet. En oppstilling av relevante data med informasjon både fra det kommunale og det private ledningsnettet sammen, vil i stor grad kunne gi innspill til en mer optimal drift. Sammenhengen mellom innkjøpt- og produsert vannmengde, samt oversikt over mengder relatert til sonemålernes og sluttbrukernes forbruk, vil avdekke et sparepotensiale og redusere lekkasjegraden. Integrering i kundeportal Innbyggere i en kommune er interessert i reduserte kommunale avgifter. I denne sammenhengen vil sannsynligvis forbruket reduseres noe siden innbyggernes ser den direkte kobling mellom eget forbruk og egne kostnader. MAIK kan bidra med å gjøre den enkeltes vanndata tilgjengelig i kommunens egen kundeportal – av mange kjent som «minside». Noen kommuner ønsker en egen app, men de fleste ser nytteverdien i at alle kommunens tjenester samles i en portal. MAIK kan tilrettelegge slik at dataene blir tilgjengelige sammen med annen informasjon fra kommunen. Sigvart Andersen Relatert

I en tid med økonomiske utfordringer er det viktigere enn noensinne å kombinere effektiv innfordring med god kundebehandling. Inkasso med mennesket i fokus 20. mai 2025 En respektfull og kundevennlig tilnærming kan styrke relasjoner, beskytte omdømmet og øke betalingsviljen. I en tid med økonomiske utfordringer er det viktigere enn noensinne å kombinere effektiv innfordring med god kundebehandling. God kundebehandling er avgjørende for å bygge tillit og lojalitet mellom bedrifter og kunder, og kundesenteret er ofte det første kontaktpunktet en kunde har med en bedrift. Her formes førsteinntrykket raskt, noe som påvirker bedriftens omdømme, og derfor også resultater. Inkassoselskaper jobber innenfor det som kan være en krevende bransje, hvor de har et stort ansvar overfor både oppdragsgiver og kunder. De skal bidra til en forsvarlig og effektiv inndriving av forfalte pengekrav, som ivaretar skyldnere på en god måte. Den hårfine balansen mellom innfordring og ivaretakelse av kunderelasjoner må derfor gjøres på en god og profesjonell måte. Kundesenterets rolle i bærekraftig innfordring Inkassoselskapet Fair Collection har en innfordringsmodell som prioriterer rettferdighet og bærekraft. Målet er å forene effektiv innfordring med høy kundetilfredshet — noe de jobber med hver eneste dag. Daglig leder i Fair Collection, Siri Jensen forteller at kundesenteret er kjernen i denne modellen. – Kundesenteret vårt spiller en avgjørende rolle i å sikre en bærekraftig og rettferdig innfordringsmodell. I tillegg til digitale løsninger og reduserte gebyrer og salærer, er det helt essensielt å skape en god relasjon og finne gode løsninger for kundene. Å få en faktura sendt til inkasso kan være ubehagelig for mange. Derfor er det viktig for oss at vi imøtekommer de som tar kontakt med respekt og forståelse, sier Jensen. –Å få en faktura sendt til inkasso kan være ubehagelig for mange. Derfor er det viktig for oss at vi imøtekommer de som tar kontakt med respekt og forståelse, sier daglig leder i Fair Collection, Siri Jensen. Foto: Moment Studio Et inkassoselskap er i praksis en forlengelse av oppdragsgiver, og hvordan man behandler oppdragsgivers kunder vil kunne smitte direkte over på dem. Dette gjør det enda viktigere å vise fleksibilitet og opptre på en profesjonell, men menneskelig måte. – Vårt mål er å finne rettferdige løsninger som ivaretar både oppdragsgiverne og kundenes behov. Hver kunde er unik, med sin egen situasjon, og vi mener det er nødvendig å lytte og forstå for å oppnå et godt resultat, forklarer Jensen. Mange inkassokunder ønsker mulighet til selvbetjening, noe som understreker behovet for fleksible alternativer. Fair Collection har utviklet markedsledende teknologi for å sikre en god opplevelse for de som ønsker å løse saken selv. Gjennom deres kundeportal kan kunden blant annet få oversikt over sine saker, be om betalingsutsettelse, søke om delbetaling og få flere betalingsalternativer. Jensen mener det likevel er viktig å gi muligheten til å snakke direkte med en kundebehandler. –Vi mener at det er viktig å sørge for at kunden kan komme i kontakt med oss og betale på flere forskjellige måter. Selv om vi har svært gode digitale løsninger, synes vi det er viktig å gi valgmuligheter. Vi ønsker å være et inkassoselskap for alle og for å få til dette må vi ha et godt kundesenter. Et av bransjens beste kundesenter Med en kundetilfredshet på 5 av 6 har Fair Collection et av bransjens beste kundesentre, noe som bekrefter at deres fremgangsmåte fungerer. For å måle kundetilfredshet og følge opp tilbakemeldinger etter samtaler sender Fair Collection ut en SMS etter hver samtale, hvor kunden får mulighet til gi en score mellom 1 og 6, hvor 6 indikerer at de er svært fornøyd. De kan også legge til en kommentar om de ønsker det. Joel Habte er kundebehandler hos Fair Collection og tar imot alt fra 30 til 60 samtaler i løpet av en arbeidsdag. Han har en klar mening på hvorfor kundesenteret hos dem har så stor suksess: –Jeg mener at det absolutt viktigste vi gjør er å «se» kunden. Det vil si å være en god lytter, være tålmodig og gi dem tiden de trenger i samtalen. Dette gjør at vi kan forstå dem godt og dermed finne løsninger som passer akkurat den kunden. Joel Habte mener at det viktigste er å se og forstå kunden slik at de kan finne de beste løsningene. Foto: Odd Lautin Han forteller at han opplever jobben som kundebehandler i Fair Collection som veldig givende, ettersom han kan hjelpe kunder med å unngå større gjeldsproblemer. –Jeg opplever det som veldig viktig for både meg og kunden at vi har ulike løsninger for å hjelpe dem. Det kan være gjennom å gi utsettelse eller sette opp en betalingsplan. Når de viser samarbeidsvilje, gir det oss en sterkere posisjon hvor vi kan tilrettelegge for gode løsninger, samt sikre at de betaler. Ifølge Jensen, fører denne tilnærmingen til høyere løsningsgrader: – De fleste ønsker å betale, men trenger litt fleksibilitet. Ved å tilpasse oss deres behov kan vi hjelpe dem med å finne en vei videre. Dette er positivt for både kunden og oppdragsgiver. Jensen avslutter med å fortelle at Fair Collection aldri vil slutte å anstrenge seg for å ha de mest fornøyde inkassokundene i Norge og samtidig sørge for at oppdragsgiver får betalt. Emeline Eirika Østmo Bedrifter med overskudd går konkurs – september viser den akutte likviditetskrisen 1. oktober 2026 Les saken Byggekrisen slipper taket – men de største faller hardere enn før 1. september 2026 Les saken Eiendomskonkursene nær tredoblet på ett år – juni er den verste på fire år 1. juli 2026 Les saken Relatert

Renten skal opp, bensinprisen kan bli dobbelt så høy og matprisene stiger kraftig. Kombinert med rekordhøye strømpriser kan norske husholdninger risikere at utgiftene til lån, mat og bensin blir rundt 35 prosent høyere i måneden. Kjempesmell for husholdningene: Kan få 10.000 i økte månedsutgifter 18. april 2022 Renten skal opp, bensinprisen kan bli dobbelt så høy og matprisene stiger kraftig. Kombinert med rekordhøye strømpriser kan norske husholdninger risikere at utgiftene til lån, mat og bensin blir rundt 35 prosent høyere i måneden. Barnefamilien Dersom boliglånsrenta stiger fra to til fire prosent, bensinprisen dobles og matvareprisene øker med 20 prosent, kan en familie på fire med fem millioner kroner i lån få økte månedlige kostnader på 8.533 kroner. Strømprisene er fra før rekordhøye, og blir trolig fortsatt høye ut året. Dermed kan de samlede månedsutgiftene til boliglån, bensin, strøm og mat øke med over 10.000 kroner for gjennomsnittlig barnefamilie. Det tilsvarer en økning i månedsutgiftene på rundt 30 prosent. Vi har her forutsatt at husholdningen har en samlet årlig bruttoinntekt på 1,2 millioner kroner og fyller full bensintank en gang i måneden. Enslig For en enslig person med tre millioner kroner i boliglån og 600.000 kroner i brutto årsinntekt, vil de månedlige kostnadene øke med rundt 4.939 kroner (lån, mat og en fullbensintank). I tillegg har vedkommende trolig fått en tusenlapp mer i økte strømutgifter i måneden – totalt en økning i utgifter på nærmere 6.000 kroner i måneden. Det tilsvarer en økning på rundt 35 prosent. Par uten barn Et ungt samboerpar i alderen 20-30 år og med et samlet lån på syv millioner kroner, risikerer en økning i månedlige utgifter til lån, bensin og mat 9.913 kroner. Med en drøy tusenlapp ekstra i strømregning, risikerer det unge paret å få øke månedlige utgifter på nesten 11.000 kroner. Det tilsvarer en økning i månedsutgiftene på over 30 prosent. Fair Collection sine tall viser at husholdningene foreløpig greier seg bra, og høye strømpriser har foreløpig ikke ført til noen eksplosjon i mislighold, selv om sakene til inkasso fra strømselskapene stadig blir flere og større. Bakgrunnsinfo Nordea venter at Norges Bank vil heve styringsrenten fire ganger i år og fire ganger til neste år . Den nye prognosen innebærer en rente på 2,5 prosent ved utgangen av neste år, opp fra 0,5 prosent i dag. (=1,8-0,5= 1,3. Dvs med styringsrente 2,5 prosent, blir utlånsrente på ca 3,8-4,0 prosent) Høy belåning Finanstilsynets Boliglånsundersøkelse for 2021 viser at samlet gjeld (boliglån og andre lån som låntaker har) som andel av brutto årsinntekt (gjeldsgrad) fortsetter å øke blant låntakere som tar opp nye lån med pant i bolig. Samlet gjeldsgrad var på 347 prosent i undersøkelsen som ble publisert i november 2021. Det er 9 prosentpoeng høyere enn i 2020, og 29 prosentpoeng høyere enn i 2016. Gjennom de siste årene har en stor og økende andel av nye lån blitt tatt opp av låntakere med høy gjeldsgrad. 47 prosent av innvilget lånebeløp tatt opp av låntakere med gjeldsgrad over 400 prosent 29 prosent er tatt opp av låntakere med gjeldsgrad over 450 prosent Andelen av lånevolumet som er innvilget til låntakere med total gjeldsgrad over 500 prosent, har vært stabil. Bakgrunn matpriser Matvareprisene justeres på to faste datoer, 1. februar og 1. juli. 1. februar fikk prisene en real dytt som følge av trykket på leveringskjedene etter og under coronapandemien. Fra januar og februar steg matvareprisene med 4,5 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Krigen i Ukraina gjør det verre: Ukraina er en av verdens fire største eksportører av viktige jordbruksprodukter, som hvete, bygg, mais og raps. Russland og Ukraina står til sammen for nesten en tredjedel av verdens eksport av bygg og hvete. Russland viktig leverandør av ammoniakk til kunstgjødsel. Mindre produksjon av kunstgjødsel pga sanksjoner og høye gasspriser. På grunn av tollsatser mot utlandet og jordbruksavtalen gir konflikten likevel mindre utslag på matvareprisene i Norge. Bakgrunn drivstoffpriser Sjefanalytiker i Rystad Energi, Per Magnus Nysveen meldte til NRK 11. mars at vi i verste fall kan få en bensinpris på 40 kroner literen til sommeren . Det vil si at en «vanlig» tank med drivstoff på 60 liter vil koste helt opp i 2.400 kroner. Relatert