Mottakere som er registrert i ELMA må ta imot dokument fra alle avsendere. Det var en frigjøringens dag da det offentlige satte krav til bruk av aksesspunkt, i hvert fall for leverandørene i SMB segmentet. Men hvordan har dette gått? Ble Peppol Aksesspunkt en suksess? 17. november 2022 De av oss som jobbet med bedriftsfakturaer før sommeren 2012, husker godt hvor kaotisk det kunne være å få satt opp en bedrift som mottaker for faktura. Det var en formatjungel der ute å forholde seg til, og flere leverandører som skulle «snakke» sammen for å få dette til. Dette var en ressurs og kostnadskrevende øvelse for de fleste bedrifter. De store innkjøperne la føringer til sine leverandører som måtte ta kosten for å kunne bli leverandør. Mottakere som er registrert i ELMA må ta imot dokument fra alle avsendere. Det var en frigjøringens dag da det offentlige satte krav til bruk av aksesspunkt, i hvert fall for leverandørene i SMB segmentet. Men hvordan har dette gått? Det er i dag omtrentlig 630.000 bedrifter i Norge, av disse har 424.000 ingen ansatte. Ca 140.000 har inntil 10 ansatte. Ca 50.000 har fra 10 til 50 ansatte, og 9.000 fra 50 til 250 ansatte, og 888 selskaper med over 250 ansatte. ELMA registeret hvor alle Aksesspunkt faktura mottakere er registrert har hatt en stødig vekst siden oppstarten, og bare de siste 12 månedene har veksten økt fra 212.000 til 243.000 mottagere. Og et snitt på over 15 millioner fakturaer sendt per måned siste året. Hvis dere dere spør meg om Aksesspunkt ble en suksess? Ja helt klar, sier daglig leder i Fair Distribution Rune Heimstad. Mange leverandører som leverte bedriftsfaktura var skeptiske til innføringen av Aksesspunkt. Det var nok mer en nervøsitet til tapte inntekter enn til bruken og effektiviseringen dette ga, sier Heimstad. Norge ligger et stykke foran de andre nordiske og europeiske landene ved innføringen av aksesspunkt. Nå får vi bare håpe de snart kommer etter, dette vil gjøre det vesentlig enklere å fakturere nordisk og nedover til Europa. Peppol Aksesspunkt ga en betydelig økonomisk effekt som det er bare å ønske velkommen i resten av Europa også, avslutter Heimstad. Begreper: Aksesspunkt er elektroniske postkontor som sender dokumenter mellom hverandre i Peppol-nettverket. Dokumentene sendes i som EHF XML format (elektronisk handelsfaktura).Det første kravet om bruk av EHF for statlige virksomheter og foretak (elektronisk handelsfaktura) kom 01.07.2012. Fra 01.01.2015 har det samme kravet gjeldt for alle leverandører til kommuner. En faktura er et dokument som regnskapsmessig stadfester et salg mellom en selger og en kjøper. Fakturaen utstedes av selgeren og er et betalingskrav til kjøperen. En elektronisk faktura er et betalingskrav som er utformet, oversendt og mottatt elektronisk fra fakturautsteder til fakturamottaker, og som kan behandles automatisk i fakturamottakers økonomisystem. ELMA: Elektronisk mottakaradresseregister (ELMA) er et norsk register over foretak som tar i mot dokument i EHF-format. Relatert

Etter en dårlig erfaring så Sunkost seg nødt til å finne en ny samarbeidspartner på innfordring – en partner som både kunne møte deres krav til gode integrasjoner og matche deres profil ut mot kundene. Det fant de i Fair. Regnskapskonsulent: – Fairs løsning er helt klart den beste og den enkleste jeg har jobbet med 21. september 2022 Etter en dårlig erfaring så Sunkost seg nødt til å finne en ny samarbeidspartner på innfordring – en partner som både kunne møte deres krav til gode integrasjoner og matche deres profil ut mot kundene. Det fant de i Fair. Med over 30 års erfaring og 106 butikker rundtom i Norge, er Sunkost landets eldste helsekostkjede og ledende i sitt marked. I 2019 engasjerte Sunkost et etablert inkassoselskap, men det nye samarbeidet støtte raskt på problemer med integrasjonen mellom inkassoløsningen med deres ERP-system, Navision. – Integrasjonen mot Navision kom aldri i gang, systemet var tungvint og betalinger forsvant i kommunikasjonen. I tillegg følte vi oss nedprioritert, så til slutt ble vi enige om at vi måtte finne en annen aktør , forteller Nina Bråthen Schou, senior regnskapskonsulent i Sunkost. God kjemi Basert på den dårlige erfaringen fra første forsøk hadde Sunkost flere krav som måtte tilfredsstilles da de på ny så seg om etter en samarbeidspartner på inkasso – og det viktigste av dem var løsningen kunne knyttes opp mot Navision. Etter en sondering av markedet sto selskapet igjen med to aktuelle aktører, hvorav en av dem var Fair. – Til slutt endte vi opp med å velge Fair fordi de passer vår profil bedre. Vi er ikke et kjempestort selskap, og hos Fair følte vi at tonen var litt mer personlig. Begge aktører kunne imøtekomme kravene våre, men vi fikk rett og slett bedre kjemi med Fair , forklarer Schou. Sunkost og Fair inngikk en avtale, og i februar 2022 begynte testingen av den nye løsningen. I begynnelsen av mars var systemet oppe og gikkfor fullt. – Vi opplever at oppstarten tok veldig kort tid. Det har vært noen barnesykdommer som vi har måttet korrigere underveis, men det som måttefikses ble fikset relativt raskt. Hvis det oppsto forsinkelser var det som regel grunnet flaskehalser hos oss. Alt i alt synes jeg det har gått veldig bra , sier regnskapskonsulenten. Enkelt og oversiktlig Nå har Sunkost en inkassoløsning som gir dem tilgang til all informasjon de trenger via deres ERP-system. – Det er veldig kjekt å ha alt i ett system. Nå er det bare å opprette lister, sende filer, lese inn returfiler, registrere betalinger og bokføre overføringene, og vi kan gjøre alt sammen i Navision , sier Schou, og tilføyer: – Jeg har jobbet med mange forskjellige løsninger i andre selskap, og denne løsningen til Fair er helt klart den beste og den enkleste jeg har jobbet med. – Føler at vi blir prioritert Schou er også svært godt fornøyd når det kommer til kommunikasjonen – både mellom selskapene og ut til kundene. – Hos Fair føler vi at vi blir prioritert. Fair er lett tilgjengelige, og det meste vi har av spørsmål eller utfordringer løses via epost og Teams-møter , forteller Schou. – Ut mot kundene kjører Fair mye det samme løpet som oss. Dette er store selskaper som vi har jobbet med lenge, og vi ønsker derfor ikke å være knallharde i innkrevingen. Som oftest skyldes ikke inkassokravene motvilje mot å betale, mange har bare rotet bort fakturaen. Da ønsker vi å møte kundene våre på en profesjonell og god måte, og det gjør vi med Fair. På spørsmål om hvordan hun vil oppsummere samarbeidet med Fair så langt svarer Nina Bråthen Schou enkelt og greit: – Jeg synes ting fungerer bra. Jeg har egentlig ingenting å utsette på noe. Alt i alt er jeg en ganske så fornøyd kunde! Relatert

Skifteretten har våknet opp etter sommerferien, skal vi tro denne ukens konkurstall. Etter flere uker med unormalt få konkurser stiger det nå kraftig til 70 konkurser og er tilbake på nivå med 2019. Vi forventer en gradvis oppbygning av konkurser utover høsten – og en hard landing inn mot årsskiftet. Konkursutvikling uke 35: Konkurshopp etter sommerhvilen 30. august 2020 Skifteretten har våknet opp etter sommerferien, skal vi tro denne ukens konkurstall. Etter flere uker med unormalt få konkurser stiger det nå kraftig til 70 konkurser og er tilbake på nivå med 2019. Vi forventer en gradvis oppbygning av konkurser utover høsten – og en hard landing inn mot årsskiftet. 70 selskaper gikk konkurs denne uken (uke 35), en økning på 59 prosent fra forrige uke. Det er omtrent like mange konkurser som tilsvarende uke i 2019. Antall konkurser i Norge har vært nede på et svært lavt nivå de siste ukene, men det ser ut som den varslede økningen denne høsten nå er på vei. To forklaringer kan være at de aller fleste nå er i gang etter sommerferien, samt at virksomhetene nå ser at statens kompensasjonsordning utløper 31. august og venter tøffere tider. Fair Collection er daglig i kontakt med skyldnere som har utfordringer, og det er tydelig at det stadig blir flere som mister kontrollen over egen økonomi. Antall henvendelser knyttet til utsatt betaling og delbetalinger har stabilisert seg på et høyt nivå, og er nå nesten seks ganger så høyt som i januar. Fasiten for denne uken viser at konkursene blir verre og verre. Til nå i år har over 19,5 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt, og nesten 16 000 ansatte er rammet gjennom konkurser. Sammenliknet med 8 600 arbeidsplasser og 11,8 milliarder i omsetning i 2019. Dersom konkursene kommer i samme størrelse fremover, innebærer de en reell trussel mot norsk næringsliv. En forklaring på de lave konkurstallene de foregående ukene kan man finne i kompensasjonsordningen for selskap som lider omsetningstap, fleksible utsettelsesordninger på mva og lav etableringstakt av nye selskap. I sum fører trolig disse tre faktorene til et stort etterslep av konkurser. Vi forventer at det vil komme en hard landing mot slutten av året. De største konkursene i uke 35 var konkursene i In House AS, Kulinarisk AS og Roxel Energy AS. Disse konkursene berørte alene 178 arbeidsplasser. Tall for uke 35 I uke 35 2020 er det registrert 70 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 72 konkurser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 2349 (se tabell under). Det er en nedgang på over seks prosent fra året før. Omsetningen i konkursene i uke 35 var 69 prosent høyere enn i samme uke i 2019. Antall ansatte berørt er 129 prosent flere enn i samme uke i 2019. Relatert

Mai er 28 år gammel og har en bachelorgrad i eiendomsmegling, jus og økonomi fra Handelshøyskolen BI. Etter studiene jobbet hun som eiendomsmegler i 4 år, nå har hun tatt plass på kundesenteret hos oss. Vi fortsetter å vokse og ønsker Mai velkommen! 2. november 2023 Mai er 28 år gammel og har en bachelorgrad i eiendomsmegling, jus og økonomi fra Handelshøyskolen BI. Etter studiene jobbet hun som eiendomsmegler i 4 år, hvor hun har drevet med alt fra relasjonsbygging, tradisjonelle eiendomssalg og forvaltning, til større juridiske eiendomssaker. Nå har hun tatt plass på kundesenteret hos oss. Som kundebehandler i Fair jobber Mai med å besvare henvendelser på blant annet telefon, chat og e-post, samt bistå med saksbehandling. Hvorfor valgte du å jobbe i Fair? – Jeg valgte å jobbe hos Fair fordi jeg ville være med på å utfordre dagens inkassobransje, og verdiene til Fair er noe jeg er stolt over å kunne stille meg bak. Ikke minst er Fair et selskap i sterk vekst, hvor det er gode muligheter til å kunne utvikle seg både faglig og karrieremessig. Hjertelig velkommen til oss, Mai! Kenneth Danielsen Relatert

Det har ikke vært færre konkurser i februar måned på 13 år – 256 selskaper måtte kaste inn håndkleet denne måneden. Så langt i år er konkursnedgangen på nesten 50 prosent sammenliknet med i fjor. Til tross for krise i norsk næringsliv, ser de mest utsatte bransjene ut til å unngå konkursspøkelset. Konkursutvikling februar: Utelivet ikke rammet av korona-konkurser: Kun én nattklubb i Fredrikstad gikk konkurs i februar blant norske utesteder 1. mars 2021 Det har ikke vært færre konkurser i februar måned på 13 år – 256 selskaper måtte kaste inn håndkleet denne måneden. Så langt i år er konkursnedgangen på nesten 50 prosent sammenliknet med i fjor. Til tross for krise i norsk næringsliv, ser de mest utsatte bransjene ut til å unngå konkursspøkelset. Langt færre konkurser Korona-pandemien har ført norsk næringslivet ut i en dyp krise. Likevel kan det se ut som konkursene her til lands fortsetter vinterdvalen fra forrige måned. Det er i februar i år så langt registrert 256 konkurser – 99 færre enn i fjor da det ble registrert 355 konkurser samme måned. Det innebærer at antallet konkurser per arbeidsdag i februar i år var på omtrent 13 – ned fra 18 per dag i februar 2020. Ett år med krise – hva nå? Siden 12. mars 2020 har Norge vært mer eller mindre stengt, med enorme konsekvenser for den norske befolkningen og norsk næringsliv. Vi har ikke sett utslag av krisen i konkurstallene – noe som bekymrer for fremtiden. Med en robust, norsk nasjonaløkonomi har Regjeringen gjennom løpende korona-tiltak sikret støtte til utsatte grupper og næringsliv. Vi frykter at ett år med krise har bygget opp et voldsomt stort etterslep av virksomheter på konkursens rand. Vi forventer at dette vil gi store utsalg når myndighetene kutter det kunstige åndedrettet til næringslivet gjennom støttepakker. Korona-krisen ikke synlige i konkurstallene Samtlige bransjer har et fall i antallet konkurser i februar. Kanskje mest overraskende er likevel at serveringsbransjen – som en av hardest rammede bransjene – viser stor nedgang i antallet konkurser. I februar gikk 23 serveringssteder konkurs, to tredjedeler av de 33 i februar 2020. Nattklubben Liv Nightclub AS i Fredrikstad var det eneste utestedet på listen over selskaper som gikk overende i februar i år. En annen krise-utsatt bransje er overnattingssteder; I februar gikk kun fire slike konkurs. Lavest antall konkurser på 13 år Ikke siden 2008, da gikk 135 selskaper konkurs, har det vært et lavere antall konkurser i februar måned, til tross for at samfunnet har vært mer eller mindre stengt i ett år, siden 12. mars 2020. Vanligvis ligger konkurstallene på mellom 300-400 per måned i februar måned. Det er likevel viktig å huske at vi enda ikke ser de forventede ettervirkningen av covid-19, som bygger seg opp nå. Nye økonomiske tiltak Regjeringen foreslo ved inngangen til februar nye økonomiske tiltak for å demme opp for virkningene av korona-krisen. De nye tiltakene beløper seg på 16,3 milliarder kroner, og er rettet mot permitterte, unge og studenter. Et sentralt enkelttiltak i krisepakken for næringslivet er en forlengelse av kompensasjonsordningen til 1. april for omsetningsfall, som det bevilges fire milliarder kroner til. I tillegg setter Regjeringen av 1 milliard til lokalt næringsliv i kommuner spesielt utsatt. Agder med størst nedgang I Agder gikk kun 14 selskaper konkurs i februar, nesten 2/3 av de vel 22 i februar 2020. Viken topper listen med 66 konkurser, Oslo med 42 og Rogaland med 24. Det er de samme fylkene som var på toppen av konkurslisten i fjor også, men vi ser en nedgang i antall konkurser sammenlignet med februar 2020 da det ble registrert 82 konkurser i Viken, 72 i Oslo og 37 i Rogaland. Saken ble også omtalt i DN, se saken her . Relatert

Økonomiske utfordringer for husholdningene fører videre til utfordringer i næringslivet. I tillegg bidrar nordmenns økende fokus på bærekraft og miljø til et ønske om å begrense forbruket av varer. Forventet nedgang i Black Friday-handelen 22. november 2022 Black Friday er en årlig handledag som finner sted den fjerde fredagen i november med opprinnelse fra 1960-tallets USA. Dagen er tradisjonelt begynnelsen på julehandelen hvor utsalgssteder tilbyr utvalgte salgsvarer, ofte begrenset i antall eller tidsrom. I Norge ble Black Friday introdusert den 26. november 2010 av Norwegian Outlet (i dag kalt Oslo Fashion Outlet) i Vestby, tett fulgt av Komplett.no som første nettbutikk. I høst har vi opplevd økning i kostnader for tjenester og produkter som strøm, drivstoff og enkelte basis matvarer. På toppen av dette kommer økt inflasjon og heving av renten. Dette gjør direkte utslag for lommeboken. Husholdninger i Norge har gjennomgående fått dårligere råd. Økonomiske utfordringer for husholdningene fører videre til utfordringer i næringslivet. I tillegg bidrar nordmenns økende fokus på bærekraft og miljø til et ønske om å begrense forbruket av varer. Dermed kan det se ut som handelsstanden får en tøff start på årets julehandel, noe som kan holde seg ut november og frem mot jul dersom prognosene på renter og kostnadsnivå ellers slår til. Virke anslår for 2022, i samarbeid med Kvarud Analyse, at det vil bli handlet for rundt 3,2 milliarder kroner på Black Friday , ned i overkant av 11 % fra normalårene 2018 og 2019 (snittomsetningen per handledag under Black Week antas å ligge 22 prosent over snittomsetningen per dag ellers i november). Konkursveksten i norsk næringsliv var i tredje kvartal i år på over 21 prosent, og vi ser at den sterke konkursveksten fortsetter utover høsten. I oktober måned gikk 296 selskaper konkurs i Norge, sammenliknet med 244 i oktober i fjor. Mange butikker og nettbutikker er helt avhengig av en god julehandel for å legge grunnlag for bærekraftig drift gjennom vinter og vår. Næringen har historisk brukt de siste to måneder av året på å gå i pluss (derav Black Friday – tidspunktet hvor årets regnskapstall gikk fra rødt til svart), og med lavere omsetning (og kanskje viktigere, lavere inntjening med nedsatte priser grunnet kamp om omsetning og kunder) gjennom julehandelen kan vi få en vår hvor flere aktører kan oppleve utfordringer / med økte konkurser. Relatert

Fra og med 1. desember vil Bits (Bank- og finansnæringens infrastrukturselskap) rendyrke «Ja-Takk-Til-Alle»-funksjonaliteten i eFaktura (kalt eFaktura 2.0 eller JTTA). Dette betyr at «Ja-Takk-Til-Bestemte»-funksjonaliteten (kalt eFaktura 1.0 eller JTTB) fra dette tidspunkt saneres. eFaktura 1.0 saneres 1. desember 2021 22. september 2021 Fra og med 1. desember vil Bits (Bank- og finansnæringens infrastrukturselskap) rendyrke «Ja-Takk-Til-Alle»-funksjonaliteten i eFaktura (kalt eFaktura 2.0 eller JTTA). Dette betyr at «Ja-Takk-Til-Bestemte»-funksjonaliteten (kalt eFaktura 1.0 eller JTTB) fra dette tidspunkt saneres. Her får du et innblikk i hvordan overgangen til eFaktura 2.0 vil påvirke din virksomhet og dine kunder. Historisk vekst eFaktura har 20 års jubileum i år, og fra en sped begynnelse har den hatt en stor vekst og fornøyde brukere. Fra 2019 til 2020 økte eFaktura-volumet fra 140 millioner til 164 millioner – en økning på 17 prosent. Dette tyder på at papirfakturaens tidsalder snart er forbi, men at det fortsatt er potensiale for digitalisering hos både store og små bedrifter. Søylediagrammet viser historisk vekst for eFaktura og hvordan vi spesielt de senere år har sett en akselererende digitalisering av papirfakturaen. Veksten de senere år er blant annet basert på at Vipps kom med i eFaktura i 2019, men også økt fokus på digitalisering hos alle aktørene i økosystemet. Det har i en periode vært mulig å sende faktura både med eFaktura 1.0 og eFaktura 2.0. Den største forskjellen mellom disse to versjonene er: eFaktura 1.0/JTTB: Med eFaktura 1.0 menes funksjonaliteten der en fakturamottaker aktivt melder seg på per fakturautsteder i en betalingsflate. En slik påmelding genererer en melding tilbake til fakturautsteders system som da merker kunden som eFaktura-mottaker og sender neste faktura som eFaktura. Denne løsningen er også kalt JTTB (Ja-Takk-Til-Begrenset) i Bits’ regelverk for tjenesten. eFaktura 2.0/JTTA: Med eFaktura 2.0 menes funksjonaliteten der en fakturamottaker gjør en generell aksept av eFaktura. Kunden blir da merket i eFaktura-tjenesten som en mottaker som ønsker eFaktura fra alle som kan sende. Fakturamottakeren er da tilgjengelig i et register som utstedere/leverandører kan søke i for å sende eFaktura. Hvis kunden ikke ønsker eFaktura fra enkelte utstedere finnes mulighet for reservasjon i de ulike betalingsflatene. Denne løsningen er også kalt JTTA (Ja-Takk-Til-Alle) i Bits’ regelverk for tjenesten. For fakturautstedere er det mange fordeler med eFaktura 2.0 Send første faktura som eFaktura. Kunder som mottar elektronisk faktura betaler raskere, så dette er med andre ord positivt for din likviditet. Send alltid til korrekt juridisk mottaker Bedre kundeopplevelse ved leverandørbytte da forbruker ikke mottar papirfaktura eFaktura gir bedre sporbarhet og kvalitet på innbetalinger fra forbrukere Generell digitalisering for samfunnet – bra for miljøet! eFaktura 1.0 saneres 1. desember Ca. 95% av alle aktive eFaktura-mottakere har i dag valgt generell aksept av eFaktura (JTTA). Dette betyr at de aller fleste forbrukere ønsker å motta eFaktura fra første faktura. Basert på denne utviklingen har det blitt besluttet av Bits å sanere funksjonalitet for det man kaller eFaktura 1.0 eller JTTB. Hva betyr det for fakturautstederne? Etter 1. desember 2021, vil det ikke være mulig å opprette nye unike avtaler mellom utsteder og forbruker, og fakturadistributøren kommer ikke lenger til å sende ut e-post og sms-forespørsler til privatkunder der mottaker blir oppfordret til å motta eFaktura i sin nettbank. eFaktura-utstedere må etter denne datoen benytte JTTA-samtykker-registeret, og tilpasse sine løsninger til dette. JTTB-registeret vil på et, ennå ikke avklart, tidspunkt bli slettet, og man kan ikke lenger bruke eFaktura-referanse ved sending av faktura til privatkunder. Hva skjer hvis fakturautsteder ikke gjør noe før fristen? Hvis en utsteder (eller dennes leverandør) ikke har gjort nødvendige endringer før fristen vil de etter saneringsdatoen ikke motta påmeldinger til eFaktura (eFaktura 1.0) fra forbrukere. Utsteder vil kunne sende eFaktura til eksisterende kunder, men ikke til nye. Utstedere anbefales å kontakte sin ERP og/eller distribusjonsleverandør (fakturahotell) for å komme i gang med eFaktura 2.0 Definisjoner Fakturahotell/Innsender: Fakturahotell er en rolle i eFaktura-løsningen der selve fakturavisningen er lagret og tilgjengelig når forbruker ønsker å se det komplette fakturadokumentet ved å klikke på en lenke i en betalingsflate. Det er fakturahotellet som mottar komplett fakturafil fra utsteder og sender påkrevde data for betaling (KID, kreditkonto etc.) videre til eFaktura-tjenesten. Alle relevante leverandører av fakturahotell i Norge tilbyr nå løsninger for eFaktura 2.0 men kompleksitet ved overgang til løsningen vil kunne varierer etter fakturautsteders kompleksitet og størrelse. Betalingsflate: Mobil- og nettbank eller annen betalingsapp der det er mulig å motta eFaktura (for eksempel Vipps) Bits: Bits AS er bank- og finansnæringens infrastrukturselskap. Deres fremste oppgave er å sikre og styrke en effektiv betalingsformidling og betalingsinfrastruktur i Norge ( www.bits.no ) Relatert

I et landskap hvor klimaendringer og sosialt ansvar krever stadig mer oppmerksomhet, tar Fair Group et betydelig skritt fremover og lanserer to egne sertifiseringer: «Netto Null» og «Ansvarlig Kreditor». Fair Group lanserer klima- og kreditorsertifiseringer 29. februar 2024 I et landskap hvor klimaendringer og sosialt ansvar krever stadig mer oppmerksomhet, tar Fair Group et betydelig skritt fremover og lanserer to egne sertifiseringer: «Netto Null» og «Ansvarlig Kreditor». «Netto Null»-sertifiseringen er utviklet for å anerkjenne og motivere selskaper til å aktivt jobbe for å redusere sitt karbonavtrykk, med det endelige målet om å oppnå netto null utslipp. Denne sertifiseringen er utviklet i samarbeid med KAPO, og gjelder for alle fakturaer sendt gjennom Fair Distribution og Fair Collection. «Ansvarlig Kreditor»-sertifiseringen setter en ny standard for inkassopraksis gjennom å fremme lavere salærer og mer rettferdige innfordringsmetoder. Denne sertifiseringen er designet for oppdragsgivere som benytter vår modell med reduserte kostnader for sluttkunde. – Ved å introdusere disse sertifiseringene for våre oppdragsgivere tar vi aktive skritt for å forme en mer bærekraftig og etisk fremtid innen finansielle tjenester. Vi tror at forretning ikke bare handler om fortjeneste, men også om å påta seg et større ansvar for kloden og samfunnet, forteller bærekraftsansvarlig i Fair Collection, Trine Teigland. Sertifiseringene vil gis til oppdragsgivere som benytter seg av Fairs tjenester, og med det tar et standpunkt til klima og økonomiske utfordringer. – Disse sertifiseringene vil fungere på samme måte som andre sertifiseringer. Mottaker vil kunne benytte dette til å fronte sitt arbeid for en mer bærekraftig og rettferdig tilværelse, og det vil komme tydelig frem på diplomene hvor stort CO2-utslipp mottakeren har kompensert for, samt hvor mye de har spart forbrukerne for i salærer, forklarer Teigland. – Gjennom å motta synlige anerkjennelser for sitt arbeid vil mottakerne kunne vise til og dokumentere konkrete tiltak de gjør. Fullstendig klimakompensert i 2024 Fair Group har nådd en betydelig milepæl i bærekraftsarbeidet, hvor hele konsernet når målet om å bli fullt ut klimakompensert allerede i 2024 – ett år før den planlagte tiden. Dette smitter også positivt over på oppdragsgiverne. I samarbeid med KAPO har Fair Group investert i høykvalitets klimasertifikater for å kompensere for alle residualutslipp i 2024, inkludert utslipp fra oppdragsgiveres fakturautsendelser. Denne strategien er en del av en større plan om å redusere konsernets klimaavtrykk. Fair Distribution vil i 2024 sende ut over 36 millioner fakturaer på vegne av sine oppdragsgivere. Hver og en av disse er klimakompensert for, noe som understreker konsernets engasjement også utover egne direkte utslipp. En sentral del av Fair Groups bærekraftsstrategi er arbeidet utført av inkassoselskapet Fair Collection. Siden 2021 har Fair Collection kompensert for alle sine utslipp, og posisjonerer seg som det eneste inkassoselskapet i Norden med denne prestasjonen. Mens vi venter på ny inkassolov I 2018 startet et offentlig utvalg arbeidet med ny inkassolov, og to år senere ble et forslag lagt frem. Fremdeles har det ikke skjedd endringer i dagens inkassolov, som har vært gjeldende siden 1989. Fair har i flere år kjempet aktivt for en ny inkassolov, og ønsker nå å oppmuntre kreditorer til å ta et standpunkt med sertifiseringen «Ansvarlig Kreditor». – Med «Ansvarlig Kreditor» håper vi flere kreditorer ser viktigheten av at en ny inkassolov med lavere forskriftsfestede salærer kommer på plass. Dette er en anerkjennelse til de aktørene som har tatt ansvar ved å redusere salærene og benytte en mer rettferdig praksis i innfordringsprosessen, sier Teigland. Forbruksforskningsinstituttet SIFO rapporterte i september i fjor om en kraftig økning i forskjellene blant den norske befolkningen. En av fem husholdninger befinner seg i kategorien «ille ute». – Vi ser en markant økning i inkassotallene, som er en god indikator på usikkerhet og økonomiske utfordringer. Nå viser tilbakemeldinger fra husholdningene at situasjonen er svært krevende for mange. Våren blir beinhard, og vi tror mange nå ser gjennom hvordan de aktivt kan styrke sin privatøkonomi, sa Kenneth Danielsen, kommunikasjonsrådgiver i Fair Collection i en pressemelding. Rapporten viste videre at 20 prosent hadde brukt sparepenger til å dekke utgifter det siste året og andelen husholdninger som hadde lånt penger til utgifter var nær tredoblet, fra 8 til 21 prosent. Fair håper at kreditorsertifiseringen skal bidra til at flere tar del i kampen for en mer rettferdig inkassoprosess. De første diplomene vil bli delt ut allerede i løpet av første kvartal i år. Kenneth Danielsen Fair-ligaen halvveis: Tett kamp om topplasseringene – og mange mål på veien 6. juli 2026 Les saken Fair Group oppnår ISO 27001-sertifisering og styrker sitt arbeid med informasjonssikkerhet 9. juni 2026 Les saken Fair Group blir generalpartner for Fotballstiftelsen: Felles verdier – kraftfullt samarbeid 19. desember 2025 Les saken Relatert

Bygg- og anleggsbransjen topper til vanlig konkursstatistikken med én av fire konkurser i Norge. Under korona-krisen har bransjen derimot klart seg bedre enn alle – med et fall i antall konkurser på 23 prosent så langt i år, sammenliknet med samme periode i fjor. Konkursutvikling uke 23: Denne bransjen er vanligvis hardest rammet av konkurser – under korona-krisen skjedde det noe helt uvanlig 7. juni 2020 Bygg- og anleggsbransjen topper til vanlig konkursstatistikken med én av fire konkurser i Norge. Under korona-krisen har bransjen derimot klart seg bedre enn alle – med et fall i antall konkurser på 23 prosent så langt i år, sammenliknet med samme periode i fjor. De store konkursvolumene fra forrige uke fortsetter i uke 23. Gjennom årets første sommeruke gikk i snitt 20 selskaper konkurs hver arbeidsdag mot 16 om dagen i samme uke i fjor. Bygg- og anleggsbransjen er den bransjen som normalt er hardest rammet av konkurser. Så langt i år har det derimot vært en kraftig nedgang i antallet konkurser i bransjen. Frem til utgangen av mai i år har 186 selskaper gått konkurs i bygg- og anleggsbransjen, mot 240 i tilsvarende periode i fjor. Det er en nedgang på 23 prosent. Bransjen kan ha klart seg bedre enn vanlig som følge av at nordmenn har benyttet korona-krisen til å gjøre endringer hjemme, i tillegg til mange store, offentlige byggeprosjekter. Tall fra DNBs betalingskort viser at hjem er den bransjen som har klart seg best gjennom krisen, med opptil 60 prosent høyere omsetning gjennom de siste ukene sammenliknet med tilsvarende periode i fjor. Samtidig melder byggenæringen selv at de frykter massepermitteringer blant landets 240 000 ansatte dersom ikke en relevant kriseplan for bransjen kommer på banen. Dette som følge av lavere byggetakt av nye boliger. Forrige uke (22) var første årets verste uke så langt i skifteretten – med 107 konkurser og starten på en varslet konkursbølge. Trenden fortsetter også inn i årets første sommermåned, med 20 konkurser dagen. Fordi Skatteetaten nå har startet å sende konkursbegjæringer, vil et stort etterslep med konkurser prege statistikkene de nærmeste ukene. For å dempe likviditetsutfordringen for norske bedrifter kan man fra 10. juni søke om betalingsutsettelse hos Skatteetaten. Betalingsutsettelsen er kortvarig, og kan bare innvilges frem til 31. desember 2020. Betalingsutsettelsen kan bare innvilges etter søknad. Det vil fremdeles påløpe forsinkelsesrenter på kravene det søkes betalingsutsettelse for. Forsinkelsesrenten er foreslått redusert til 6 prosent i perioden. Til nå i år har 15,3 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt gjennom konkurser, og det er en økning på 77 prosent sammenliknet med 2019. Så langt i år er konkurstallene i Norge 3 prosent lavere sammenliknet med 2019, men sterkt økende. Lommeboken til mange norske virksomheter tømmes midt i juni gjennom tre store utbetalinger, to mva-betalinger og i juni skal norske selskaper også betale medarbeiderne sine feriepenger for 2019. I sum innebærer dette et massivt press på likviditetssituasjonen i norske selskaper. Tall for uke 23 I uke 23 2020 er det registrert 78 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 81 konkurser, men det var denne uken en arbeidsdag mindre i 2020 pga pinsen. Denne uken gikk 16 serveringssteder over ende. Disse konkursene berørte alene 128 arbeidsplasser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 1682 (se tabell under). Det er en nedgang på tre prosent prosent fra året før. Oslo er hardest rammet i uke 23 med 18 konkurser. 170.000 arbeidstakere har forsvunnet ut av ledighet, men fortsatt er nesten 13% registrert arbeidssøkende hos NAV. Relatert

I første halvår betalte skyldnere over 23 milliarder kroner i inkassogjeld. Dette er ny rekord, og en vekst på over 21 prosent fra siste halvår 2020. Ved utgangen av juni var det 6,3 millioner uløste inkassosaker i Norge. Det er fem prosent flere enn ved utgangen av 2020. Inkassoutvikling første halvår 2021 5. oktober 2021 I første halvår betalte skyldnere over 23 milliarder kroner i inkassogjeld. Dette er ny rekord, og en vekst på over 21 prosent fra siste halvår 2020. Ved utgangen av juni var det 6,3 millioner uløste inkassosaker i Norge. Det er fem prosent flere enn ved utgangen av 2020. Økningen i inkassogjelden var på marginale 0,5 prosent, men om man titter nærmere på tallene ser man at hovedstolen (originalkravet) har gått ned, mens det er gebyrer og renter som driver oppgangen. Norske husholdninger og norsk næringsliv har vært flinke til å gjøre opp for seg gjennom pandemien, og har betalt nesten 64 milliarder kroner i inkassogjeld de siste atten månedene. En av de store inkassoforetakene unnlot ved en feil å innrapportere 271.600 saker under utførelse. Disse sakene representerte i overkant av 1 milliard kroner i fordringsmasse til inndrivelse og 982.000.000 kroner i hovedstol til inndrivelse. Dette er nå tatt med i tallene for første halvår. – Nesten fire av ti kroner til inkasso er gebyrer og salærer til inkassobyråene. Dette er nok et bevis på at vi må gjøre noe med størrelsen på salærene i bransjen , sier daglig leder i Fair Collection, Christian Aandalen. Han legger til: – Under korona har nordmenn vært flinke til å betale på gjelden sin. Det er et stort paradoks at det da er bransjens gebyrer som driver veksten i inkassogjeld. Inkassostatistikk Det var nesten 6,3 millioner uløste inkassosaker i Norge ved utgangen av juni (saker under utførelse). Det tilsvarer en vekst på 5 prosent i antallet uløste saker sammenliknet med utgangen av 2020. Årsaken er først og fremst at eksisterende inkassogjeld ikke blir løst i tilsvarende tempo som tilsiget av nye saker. I første halvår betalte skyldnere over 23 milliarder kroner i inkassogjeld. Dette er ny rekord, og en vekst på over 21 prosent fra siste halvår 2020 En gjennomgang av Fair Collections kundeportefølje viser at enkelte store kunder så langt i 2021 har hatt en oppgang i antallet saker sendt til inkasso på 25-30 prosent Det er overraskende at nordmenns uløste inkassogjeld har fortsatt opp under korona-krisen. Analytikere har pekt på at husholdningene har spart under krisen, samt at gjeldsregisteret har fått ned utlånene av usikret kreditt. Nå viser Finanstilsynets statistikk at vi faktisk på kort tid har fått en oppblomstring av uløste inkassosaker. Veksten i uløst inkassogjeld er en klar oppfordring til politikerne om å vedta en ny inkassolov, som er langt på overtid. Vi forventer at den i større grad inneholder grep for å få ned betalingsproblemer i samfunnet. Vår erfaring er at man gjennom lavere gebyrer og salærer oppnår flere løste saker med mindre belastning for de som skylder penger. Relatert

I sterk konkurranse med ni andre inkassoselskaper er vi er stolte av å kunne meddele av vi har vunnet kontrakten på innfordringstjenester for Horten kommune. Fair vinner anbud på Horten kommune 24. oktober 2022 I sterk konkurranse med ni andre inkassoselskaper er vi er stolte av å kunne meddele av vi har vunnet kontrakten på innfordringstjenester for Horten kommune. Horten kommune gjennomførte nylig en anbudskonkurranse på innfordringstjenester. Ti leverandører ble vurdert, og Fair Collection stakk av med seieren. De innsendte tilbudene ble vurdert på pris og kvalitet, og Fair Collection stakk av med seieren. En avgjørende faktor for dette var lavere inkassosalærer. Avtalen, som går over to år (med to års opsjon), vil føre til at flere innbyggere slipper unna med lavere kostander, noe som vil komme lokalsamfunnet til nytte gjennom økt kjøpekraft. For oss som er opptatt av en rettferdig inkassosaksgang er dette gledelige nyheter. Vi mener denne kontrakten viser vi at det er behov for å redusere salærene ytterligere. Horten kommune skriver i sin begrunnelse at Fair Collection AS samlet sett hadde det tilbudet med best forhold mellom pris og kvalitet Vi gleder oss til samarbeidet! Relatert

God datakvalitet, nøyaktig avregning og feilfri fakturering er fundamentet for et stabilt energimarked. Midt i denne kritiske infrastrukturen finner vi Fair Solution - tidligere Maik - som gjennom mer enn 20 år har levert tjenester som sikrer at energiselskaper kan gjøre jobben sin uten avbrudd. Sikrer 280 000 målepunkter hvert eneste døgn 8. september 2026 God datakvalitet, nøyaktig avregning og feilfri fakturering er fundamentet for et stabilt energimarked. Midt i denne kritiske infrastrukturen finner vi Fair Solution - tidligere Maik - som gjennom mer enn 20 år har levert tjenester som sikrer at energiselskaper kan gjøre jobben sin uten avbrudd. Prosessen rundt strøm kan føles abstrakt for mange av oss, men energi er en del av Norges kritiske infrastruktur og derfor trengs det flinke folk og gode systemer som jobber for å sikre at vi selvsagt får strøm, men også at strømselskapene og kundene får presis måling og avregninger. For energiselskaper er nøyaktige måledata og korrekt fakturering helt essensielt. Feil i faktureringer og måledata kan skape store økonomiske tap for både energiselskapet og sluttkunden, unødvendig kundefriksjon og redusert tillit i markedet. Derfor stilles det høye krav til leverandørene som håndterer disse prosessene. Det er her Fair Solution har funnet sin styrke. Med en kundetilfredshet på 96 prosent og ansvar for rundt 280 000 målepunkter og 3,5 millioner fakturaer hvert år, har Fair Solution etablert seg som en solid og pålitelig samarbeidspartner for bransjen. – I en bransje der små feil kan få store konsekvenser, må vi være en partner som leverer presisjon hver eneste dag. Vår oppgave er å sørge for at energiselskapene kan stole på dataene, prosessene og løsningene de får fra oss, sier daglig leder i Fair Solution, Eirik Erstad. Selskapet kombinerer moderne teknologi med et erfarent fagmiljø innen måling, avregning, fakturering og kundehåndtering. Målet er å sikre at energiselskapene får tjenester som er effektive, feilsikre og kostnadsoptimaliserte. Hver eneste dag. Uforutsigbare prissvingninger og nye krav til bransjen Et viktig element i dette arbeidet er evnen til å tilpasse seg. Strømmarkedet preges av raske endringer, uforutsigbare prissvingninger og stadig nye krav til både teknologi og prosesser. For å møte dette behovet, må leverandørene være både fleksible og fremtidsrettede. For Fair Solution er dette en naturlig del av både identiteten og hverdagen. Selskapet legger stor vekt på å være fremtidsrettetede, kompetente og pålitelige: verdier som de ansatte etterlever i hverdagen. Kombinasjonen med flere hundreårs erfaringer fra energibransjen i gamle MAIK og nå en del av ett teknologidrevet konsern i Fair gjør oss til en perfekt partner for aktører i ett stadig mer komplekst energimarked. Fair Solution leverer tjenester som innebærer innsamling av måleverdier, avregning, fakturering og innfordringer. Dette innebærer også et ansvar for energiselskapenes omdømme og befolkningens tillit til strømselskapene og systemet. Utforsk våre tjenester Som del av Fair Group drar Fair Solution nytte av konsernets satsing på digitale verktøy for fakturadistribusjon og betalingsoppfølging. Det gir kundene en mer helhetlig tjenestekjede og flere muligheter for automatisering, bedre datakvalitet og mer forutsigbare prosesser. Oppkjøpet skal derfor styrke stabiliteten som energibransjen er avhengig av. Selskapet selv beskriver rollen sin slik: å være en partner som leverer presisjon i en bransje der feil ikke er et alternativ. Klar for en tryggere og mer effektiv energihverdag? Ta kontakt for å høre hvordan vi kan styrke deres prosesser og sikre høy kvalitet i alle ledd. Kontakt oss Emeline Eirika Østmo Menneskene bak løsningene: Guro Lind Waskaas 1. oktober 2026 Les saken AMS-måleren din samler inn data kontinuerlig, men hva skjer egentlig etterpå? 15. september 2026 Les saken Hva betyr «Solution» i Fair Solution? 25. august 2026 Les saken Relatert