Konkursene skyter i været, energikrisen fortsetter og privatpersoner har mindre kjøpekraft. De økonomiske hindrene norske selskaper må overkomme gjenspeiles over hele kontinentet. Selskaper i hele Europa må takle de samme økonomiske utfordringene 18. april 2023 Konkursene skyter i været, energikrisen fortsetter og privatpersoner har mindre kjøpekraft. De økonomiske hindrene norske selskaper må overkomme gjenspeiles over hele kontinentet. Inngangen til 2023 har vært alt annet enn enkel for norsk økonomi. Forbrukere må forholde seg til høyere renter og matvarepris, og dermed også mindre kjøpekraft. Dette påvirker igjen bedriftene, som er avhengige av et økt forbruk etter økonomisk stillstand under koronapandemien. Resultatet er en økonomisk påkjenning som raskt blir for stor, og i årets første kvartal begynner vi virkelig å se konsekvensene av dette – både her i Norge og i resten av Europa. – Vi ser nå en helt klar økning i konkurser på tvers av landegrensene, og i de fleste land er vi tilbake på de samme nivåene som før pandemien. I koronaperioden var konkursnivået unormalt lav, og noe av økningen som kommer nå skyldes nok den betydelige støtten selskapene fikk fra sine lands respektive regjeringer under pandemien. Det er naturlig å tro at mange av selskapene som nå går under var på randen av konkurs allerede før koronaen slo inn over oss, mener David Walters, Chief Data Officer i Creditsafe Group. David Walters, CDO i Creditsafe Creditsafe leverer foretaks- og kredittinformasjon fra over 160 land verden over, og som konsernets leder for håndtering av informasjon og data, følger Walters den internasjonale utviklingen med falkeblikk. – Verden er i ferd med å justere seg tilbake til det normale, hva enn “normalt” vil være i tiden som kommer. Det blir interessant å se på den makroøkonomiske effekten av pandemien, og krisene som har etterfulgt den, i tiden som kommer , mener han. Han påpeker at konkursøkningene vi nå ser over hele kontinentet på ingen måte er overraskende, og forventer at denne utviklingen vil fortsette gjennom hele 2023 og inn i 2024. Den gjennomsnittlige personen rammes hardt Walters viser til at en rekke land har opparbeidet seg større gjeld for å kunne tilby hjelp til selskaper under pandemien, og at dette helt klart vil påvirke økonomien på både nasjonalt og internasjonalt nivå. – Vi ser effekten av dette allerede nå, i form av høyere rente, økt inflasjon og økt arbeidsledighet. Inflasjonsratene er betydelig høyere enn de har vært de siste ti årene, men det ser heldigvis ut til at dette nå er i ferd med å stabilisere seg. Bedriftene vil dra nytte av at forbruket, ifølge prognosene, vil begynne å stige litt igjen. Det er lovende, men for en del er det allerede for sent , kommenterer han. Den generelle trenden, ifølge Walters, er at den økonomiske situasjonen er noe dårligere enn før pandemien i alle land i Europa, og at påkjenningen er enda større for privatpersoner enn for selskaper. – Den gjennomsnittlige personen blir rammet såpass hardt at det vil påvirke de ulike landenes økonomi, hovedsakelig på grunn av redusert kjøpekraft. Det vil også ha en betydelig påvirkning på arbeidsledighet, som forventes å stige jevnt. Renteheving og energikrise Også europeiske selskaper må nå tilpasse seg en hverdag med høyere kostnader – enten det dreier seg om høyere lønninger for å matche stadig økende levekostnader for deres ansatte, eller høyere renter på lån og kreditter. – Selv om land som Norge har en lavere renteøkning enn andre steder, og ikke ser ut til å skulle stige dramatisk, kan selv mindre rentehevinger ha en vesentlig innvirkning på selskaper med mye gjeld. Det vil helt klart kunne påvirke deres handelsmuligheter og handlingsrom, og vil være viktig å holde et øye med basert på dagens prognoser , sier Walters. – Energikrisen er en annen faktor som virkelig påvirker bedrifter i hele Europa for øyeblikket, drevet av krigen i Ukraina. Dette er kanskje den største risikofaktoren vi har nå. Eksempelvis ser vi at selskaper i Irland rapporterer en økning på 57% i strømutgifter , forteller Walters. – Strømprisene vil ha betydelig påvirkning på alle selskaper, men vil naturlig nok treffe enkelte bransjer hardere enn andre. Det er en betydelig forskjell på å trenge energi i produksjonen kontra å kunne holde lysene på, og krisen vil derfor særlig de som bruker store mengder strøm. Må ha oversikt over makroøkonomiske faktorer Walters understreker at kravet til innsikt i egen sektor har økt for selskaper over hele kloden. Evnen til å forutse hvilke problemer man vil støte på i fremtiden, vil være avgjørende for både suksess og overlevelse – særlig i tider med så stor usikkerhet som nå. – Du må ha kontroll over hele verdi- og forsyningskjeden din, slik at du kan ta gode og informerte beslutninger for å sikre lønnsomhet. Det kan være ting som prisen på råvarer, prisutviklingen i ulike land og inflasjonen i forskjellige markeder. Det er viktig å ha en realistisk oversikt over hva du kan forvente deg, og hvor disse makroøkonomiske faktorene vil ramme , utdyper han. – All denne informasjonen, og alle disse faktorene, vil trolig også endre hvordan vi forholder oss til og vurderer risiko. Eksempelvis kan man ikke binde seg til fastsatte avtaler med leverandører om råvarer du ikke vet om du vil ha tilgang til, eller behov for. Handler om å tilpasse seg raskere God oversikt er også nøkkelen i din tilnærming til kreditt. Det finnes ingen fasit på hvem du skal gi kreditt til og ikke, men uavhengig av hvilken linje du følger er nøyaktig informasjon og gode data dine viktigste verktøy for å optimalisere lønnsomhet og unngå tap. – Det handler ikke nødvendigvis om å gjøre noe annerledes enn tidligere, men heller om å evne å tilpasse seg raskere. Det beste rådet jeg kan gi er å følge nøyere og oftere med på alt som kan påvirke din bedrifts økonomi. Overvåk kunders situasjon, leverandørers situasjon og deres egen situasjon , bedyrer Walters. – Alt kan endre seg drastisk i løpet av kort tid. Derfor er du helt avhengig av å følge med på forsyningskjeden din, og den politiske situasjonen i land du gjør forretninger i, for å evne å reagere raskt nok på utviklingen. – Landskapet rundt oss er svært ustabilt, og alt skjer mye raskere enn tidligere , avslutter han. Relatert

Rett før sommerferien ble Fair Distribution tildelt avtale med Vegfinans. Kontrakten har en verdi på i overkant av 46 millioner kroner, og styrker Fair sin posisjon som en av de ledende aktørene i bransjen. Vegfinans signerer avtale med Fair Distribution 11. august 2020 Rett før sommerferien ble Fair Distribution tildelt avtale med Vegfinans. Kontrakten har en verdi på i overkant av 46 millioner kroner, og styrker Fair sin posisjon som en av de ledende aktørene i bransjen. I anbudet ble pris vektet 40 prosent, og kvalitet 60 prosent. Fair Distribution fikk karakteren 10 av 10 på både pris og kvalitet, og vant dermed anbudet. Vegfinans er et regionalt bompengekonsern på Østlandet, og har over 20 heleide datterselskaper i eierfylkene. Vegfinans yter administrative tjenester til ytterligere fire selskaper i og utenfor konsernet. Dette er Vegfinans sin vurdering av tilbudet: Fair Distribution AS beskriver en moderne distribusjonsplattform med høy fleksibilitet og stabilitet, som er vurdert til å møte alle Vegfinans’ krav på en svært god måte. I sitt tilbud har de beskrevet en løsning med svært gode rapporteringsmuligheter i tillegg til all ønsket funksjonalitet for distribusjon samt en innovativ organisasjon tilrettelagt for å enkelt legge til nye kanaler og funksjonalitet. Løsningen fremstår som en standardløsning som direkte kan tas i bruk av Vegfinans, uten egne utviklingsprosjekter for å kunne ta i bruk ønsket funksjonalitet. Fair har levert en svært god tidsplan. En kort og realistisk tidsplan kombinert med et erfarent team hos leverandøren, gjør at Vegfinans innen kort tid etter kontraktsignering vil være i produksjon med ny leverandør. Fair Distribution tilbyr en akseptabel SLA.Fair har beskrevet en solid organisasjon hvor tilbudt nøkkelpersonell har lang erfaring med implementering av fakturadistribusjonsløsninger for tilsvarende kunder, noe som gir Vegfinans AS trygghet for leveransen og at Fair innehar kompetanse til å ivareta den daglige driften av utsendelser. Fair Distribution tilbyr den laveste prisen av alle leverandørene. Pris er beregnet ut ifra bilag 6 med forhåndsutfylte volumer og leverandørens oppgitte enhetspriser. Fair Distribution AS har ikke lagt til andre kostnader som vil påløpe for å kunne benytte tilbudt funksjonalitet i henhold til bilag 2. Tilbudt pris i kontraktsperioden (4+1) er dermed beregnet til kr 46 110 000. Fair er miljøsertifisert og oppfyller dermed Vegfinans’ krav til en leverandør som tar et bevisst miljøansvar. Vi ser frem til et langt og godt samarbeid! Relatert

I januar gikk 359 bedrifter konkurs. Det er en oppgang på 3 prosent sammenliknet med januar i fjor. Bitter start på året for serveringsbransjen: 44 prosent flere konkurser 1. februar 2025 I januar gikk 359 bedrifter konkurs. Det er en oppgang på 3 prosent sammenliknet med januar i fjor. Serveringsbransjen utpeker seg med en blytung start på året – hele 46 restauranter og serveringssteder gikk konkurs i årets første måned. Det er 44 prosent flere enn januar i fjor. Dersom dette setter standarden for 2025 ligger man til å få et konkursomfang på over 4000 konkurser. – Året begynner der 2024 sluttet, med et høyt nivå av konkurser og betydelige verdier som går tapt. Vi ser at mange virksomheter ikke klarer å tilpasse seg den økonomiske belastningen høy pris- og kostnadsvekst har medført, og spesielt i bransjer som servering og bygg- og anlegg. Konkursomfanget i januar er et forvarsel om at 2025 også blir vanskelig for de mest utsatte næringene, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. Siri Jensen ble i november ny daglig leder i Fair Collection og har i den forbindelse overtatt rollen som talsperson for selskapets faste konkursartikler. Konkursene i januar gjør at 1189 ansatte står overfor en usikker arbeidssituasjon og medfører tapt totalomsetning på 2,6 milliarder. Til sammenligning var tapt omsetning 2,9 milliarder i januar 2024 og 1878 ansatte ble berørt. Siri Jensen er daglig leder i Fair Collection. Foto: Odd Lautin Inkassoselskapet Fair Collection er Norges tredje største inkassoselskap målt i volum og Norges raskest voksende. Selskapet håndterer over en million saker årlig. En smak av tøffere tider for serveringsbransjen Konkursnivået i serveringsbransjen i januar er det høyeste siden oktober 2023, hele 14 måneder. – Bransjen opererer med lave marginer og januar er historisk sett en tung måned med lave besøkstall etter høyt forbruk i julen. Et økende antall restauranteiere har nok opplevd tomme lokaler og presset kontantstrøm. Når mange da står uten reserver til å dekke løpende utgifter blir veien til konkurs kort, sier Jensen. Husholdningene har opprettholdt et høyt forbruk og Gjeldsregisterets årsrapport for 2024 viser at nordmenn økte sin forbrukskreditt, eksempelvis kredittkort, med 12 prosent i løpet av de siste tolv månedene. Næringslivet med moderat positivisme for fremtiden NHO forventer økt aktivitetsvekst fremover, i takt med et forventet rentekutt fra sentralbanken i mars. Likevel er optimismen langt unna historiske nivåer. – Prisvekst og mer usikre tider gjør til at både bedrifter og husholdninger utsetter investeringer og reduserer sitt forbruk. Dette har over tid skapt trøbbel for deler av næringslivet, og slått spesielt hardt ut for bygg- og anleggsbransjen og detaljhandelen. Svakere kjøpekraft har endret forbruksmønsteret til mange, og ført til redusert etterspørsel og tøffere konkurranse, sier Jensen. Totalt gikk 46 virksomheter innen detaljhandelen konkurs i januar. Blant disse var interiørkjeden Home & Cottage. Kjeden hadde 14 butikker, med rundt 165 ansatte, og en gjeld på 166 millioner. Resultatene fra Næringslivets økonomibarometer for fjerde kvartal viser at NHO-bedriftene har en noe mer negativ holdning til nåsituasjonen. Selv om flere fortsatt anser situasjonen som god fremfor dårlig, er stemningen generelt svak sett i et historisk perspektiv. Konkursoppgang i Agder, Telemark og Akershus I januar gikk 83 prosent flere bedrifter konkurs i Agder, mens 80 prosent flere gikk over ende i Telemark. I storfylket Akershus måtte 27 prosent flere bedrifter melde oppbud. Den største konkursnedgangen var i Finnmark på 60 prosent, etterfulgt av Vestfold på 33 prosent. Kenneth Danielsen Bedrifter med overskudd går konkurs – september viser den akutte likviditetskrisen 1. oktober 2026 Les saken Byggekrisen slipper taket – men de største faller hardere enn før 1. september 2026 Les saken Eiendomskonkursene nær tredoblet på ett år – juni er den verste på fire år 1. juli 2026 Les saken Relatert

Nye koronatiltak og delvis nedstengning ga ingen umiddelbare utslag i konkursstatistikkene for desember. Dermed så vi en nedgang i antall konkurser i samtlige måneder i 2021. 26 prosent færre konkurser i 2021 enn i 2020 20. januar 2022 Nye koronatiltak og delvis nedstengning ga ingen umiddelbare utslag i konkursstatistikkene for desember. Dermed så vi en nedgang i antall konkurser i samtlige måneder i 2021. Med totalt 219 konkurser i desember, en nedgang på 11% sammenlignet med fjorårets 247, ble 2021 avsluttet i samme spor som de foregående månedene. Hver eneste måned siden koronapandemiens start, har konkurstallene vært lavere enn tilsvarende måned året før. Denne utviklingen ser ikke ut til å ha blitt påvirket av gjenåpningen av samfunnet i slutten av september. 697 konkurser i fjerde kvartal tilsvarer en nedgang på 19% sammenlignet med 2020 (864 konkurser), og 30% sammenlignet med Q4 i 2019 (1.002 konkurser). Totalt sett gikk 2.573 norske selskaper konkurs i 2021. Det tilsvarer en nedgang på 26% sammenlignet med 2020 (3.465 konkurser), og 33% sammenlignet med 2019 (3.843 konkurser). Konkursnedgangen i fjerde kvartal er altså noe svakere enn de tre foregående kvartalene, samt det totale snittet for året. Dette gjenspeiler utviklingen vi så også i 2020. Lave konkurstall også i koronautsatte bransjer Også innen koronautsatte bransjer har utvikling vært positiv gjennom 2021, med lave konkurstall over hele linjen. Totalt gikk 406 selskaper i koronautsatte bransjer konkurs i 2021. Det er en nedgang på 39% sammenlignet med 668 konkurser i 2020. I fjerde kvartal gikk totalt 99 koronautsatte selskaper konkurs. Dette er en svak oppgang sammenlignet med tredje kvartal (85 konkurser), men fremdeles lavere enn Q4 i 2020, med 144 konkurser. Serveringsbransjen står for 61 av disse konkursene. I samme periode i 2020 gikk 86 aktører innen serveringsvirksomhet konkurs. Konkursnedgang i samtlige fylker Konkursutviklingen fordelte seg relativt jevnt mellom landets fylker i 2021, og samtlige fylker opplevde en nedgang i antall konkurser. Troms og Finnmark så den mest positive utviklingen, med en konkursnedgang på hele 41%. Nedgangen var minst i Viken fylke, med -12%. Bygg og anlegg tilbake på konkurstoppen Til tross for et annerledes konkurslandskap, med lavere tall jevnt over hele linjen, er det fremdeles de tradisjonelle konkursbransjene som dukker opp på toppen av statistikkene. Bygg og anlegg, fordelt på de to bransjekategoriene “Oppføring av bygninger” og “Spesialisert bygg- og anleggsvirksomhet” var i 2021 tilbake på konkurstoppen, etter å ha måttet vike plass for detaljhandel og serveringsvirksomhet i 2020. Totalt gikk 375 aktører innen oppføring av bygninger konkurs i 2021, mens det var 359 konkurser innen spesialisert bygg- og anleggsvirksomhet. Deretter følger detaljhandel med 233 konkurser, serveringsvirksomhet med 231 konkurser og agentur- og engroshandel med 139 konkurser. I samtlige bransjer ser vi en nedgang sammenlignet med 2020. Størst var nedgangen innen serveringsvirksomhet, med 45% (420 konkurser i 2020) , og detaljhandel, med 43,5% (413 konkurser i 2020). Per Fjærestad (Creditsafe Norge) Relatert

Den nedadgående kurven i samlet usikret gjeld har flatet ut de siste månedene, men omfanget av forbrukslån og forfalt kredittkortgjeld holder seg fremdeles stabilt på et historisk lavt nivå. Vi har tatt i bruk kredittkortene igjen – men folk flest bruker ikke mer enn de kan betale 19. januar 2022 Den nedadgående kurven i samlet usikret gjeld har flatet ut de siste månedene, men omfanget av forbrukslån og forfalt kredittkortgjeld holder seg fremdeles stabilt på et historisk lavt nivå. Da koronapandemien skylte over landet i mars 2020 utgjorde nordmenns samlede usikrede gjeld 170,6 milliarder kroner. I løpet av av 2020 ble denne gjelden redusert med 12,7 milliarder – en nedgang på 7,3%. Den positive trenden fortsatte også i fjor. Ved utgangen av desember 2021 viser tallene at vår samlede usikrede gjeld nå er 150,1 milliarder kroner – en nedgang på 10,9 milliarder (-6,8%) sammenlignet med 161 milliarder i desember 2020. Den samlede norske forbruksgjelden er dermed redusert med 23,6 milliarder de siste to årene. Hovedårsakene til dette er sannsynligvis myndighetenes tiltak for innstramming av utlånspraksis, og ikke minst etableringen av gjeldsregistrene. I tillegg er et redusert forbruk som følge av pandemien også en medvirkende årsak, sier daglig leder Egil Årrestad i Gjeldsregisteret. Egil Årrestad i Gjeldsregisteret Black Friday-effekten I november 2021 økte riktignok gjelden med 1,9 milliarder – en oppgang på 1,2%. Dette skyldes i all hovedsak såkalt ikke-forfalt kredittkortgjeld i forbindelse med Black Friday. – Black Friday og tilhørende helg befester posisjonen som årets største handledager, med en gjeldsvekst på én milliard. Resten av den samlede veksten i november ser ut til å ha fordelt seg over hele måneden. Så folk har nok har latt seg friste av gode tilbud gjennom hele måneden , sier Årrestad. Likevel holder omfanget av forbrukslån og forfalt kredittkortgjeld seg stabilt på et historisk lavt nivå. Til tross for økt bruk av kredittkort går summen for rentebærende forbruksgjeld marginalt ned, fra 129,7 milliarder i oktober til 129,4 i november. – Selv om den samlede gjelden går marginalt opp viser tallgrunnlaget med andre ord at folk flest betaler regningene i tide, og ikke bruker mer enn de kan betale. Tydelig mønster i kredittkortbruk Gjeldsregisterets statistikker viser et tydelig mønster i nordmenns bruk av kredittkort gjennom pandemien. – Da pandemien slo til sluttet folk å bruke penger. Så ser vi en optimisme frem mot sommeren 2020. Utover høsten faller kredittkortgjelden igjen, før den tar seg opp i november og frem mot jul. Så kom delta-varianten, med nye restriksjoner og ny nedstengning. Da raste nivået nedover igjen, og la seg lavere enn i april og mai 2020 , utdyper Årrestad. – Utover sommeren 2021 økte optimismen og forbruket nok en gang, i takt med økt vaksinering, men på grunn av gjenåpningen gikk det ikke ned igjen etter sommeren denne gang. I november økte det ytterligere, og resultatet var denne økningen på 1,9 milliarder. Omikron-tiltakene som ble innført 13. desember satte derimot en effektiv stopper for veksten vi så gjennom høsten. – Før julehandelen forventet vi en ytterligere økning i desember, men slik ble det ikke. I stedet fikk vi en nedgang på hele 3,4 milliarder, ned 2,2%, fordelt med 2,1 milliarder på ikke-forfalt kredittkortgjeld, og 1,3 milliarder på rentebærende forbruksgjeld. Dermed ble desember den måneden i andre halvår med størst reduksjon , sier Årrestad. Markant nedgang i gjeld blant utsatte grupper Tall fra Gjeldsregisteret og Finanstilsynet viser at det er de yngre aldersgruppene som har høyest andel inkassosaker på forbruksgjeld, sammenlignet med registrert forbruksgjeld hos Gjeldsregisteret. – Men det er også disse aldersgruppene som har størst reduksjon i forbruksgjeld, noe som kan tyde på at de ikke lenger pådrar seg gjeldsproblemer i like stor grad , påpeker Årrestad. Han trekker også frem en positiv utvikling blant utsatte grupper med fl ere kreditter og lån. – Vi ser en nedgang på hele 30% i antall personer med mer enn 20 lån og kreditter – fra 4.503 i januar 2020 til 3.158 i oktober 2021. I tillegg ser vi en gjeldsreduksjon på 1,2 milliarder, tilsvarende 20%, i denne gruppen. Antall personer med 4-20 lån og kreditter er redusert fra 242.750 til 184.864 (-3%) i samme periode. Samlet reduksjon i gjeld i denne gruppen er 21,2 milliarder kroner (-22%). Antall personer med 1-3 lån og kreditter er redusert fra 994.121 til 967.615 (-24%). Samlet reduksjon i gjeld i denne gruppen er 0,7 milliarder kroner (-1%). Ønsker seg en utvidelse av ordningen Årrestad er glad for at Gjeldsregisteret har spilt en viktig rolle for å redusere den “vonde”, rentebærende gjelden, og at det nå ser ut til at færre sliter med å betale gjelden sin. Nå håper han gjeldsregistrene vil bli utvidet til å også inkludere sikret gjeld, som boliglån, billån og gjeld til det offentlige. – Gjeldsregisteret skal forebygge gjeldsproblemer, blant annet gjennom å bidra til å forhindre at de som allerede har gjeldsproblemer tar opp ny gjeld.Nå har vi en god baseline på plass, og vi har fått mange positive tilbakemeldinger fra offentlige myndigheter, banker og fi nansforetak som alle mener at det å ha en oversikt over hva en persons gjeld er, og hvordan den har utviklet seg, er et godt verktøy , sier Årrestad. – I tillegg har privatpersoner ytret ønsker om å finne all sin gjeld på ett sted. Stort sett ønsker altså alle en utvidelse av ordningen , avslutter han. Relatert

I juli gikk selskaper med en samlet omsetning på 2 milliarder kroner konkurs. Siden koronakrisen startet har 9.000 ansatte mistet jobben som følge av konkurser. Konkursutvikling juli: Konkursene rammer flere arbeidsplasser 3. august 2020 I juli gikk selskaper med en samlet omsetning på 2 milliarder kroner konkurs. Siden koronakrisen startet har 9.000 ansatte mistet jobben som følge av konkurser. Selv om antall konkurser falt med 15 prosent i juli sammenliknet med tilsvarende periode i fjor er konkursene langt mer alvorlige. – Juli er vanligvis en stille måned i skifteretten, men bak konkursstatistikken i år er det større virksomheter og dermed flere arbeidstakere som er rammet. Dette følger utviklingen vi har sett siden Norge stengte ned 12. mars, og vi ser få lyspunkter inn mot høsten , sier Christian Aandalen, partner i Fair Group. Til sammen hadde de 223 selskapene som gikk konkurs i juli 960 ansatte, noe som er vel 20 prosent flere enn selskapene som gikk konkurs i fjor sommer. Omsetningen til de konkursrammede selskapene var nesten 2 milliarder kroner mot 1,2 milliarder kroner i juli i fjor. Blant de største konkursene er hotellkonsernet Maribel og Kleven Verft, hvor Green Yard Group i midten av juli kjøpte verftet i Ulstein av konkursboet. Vokser i størrelse Siden 12. mars har rundt 9.000 ansatte mistet jobben som følge av konkurser. Det er en tredobling i forhold til 2019. Christian Aandalen i Fair Group gjestet TV 2-nyhetene i forbindelse med konkursstatistikken (foto: privat/TV 2) – Tapet av arbeidsplasser tilsvarer omtrent folketallet i Norges vestligste by, Florø. Det skaper store problemer når konkursene ofte kommer i koronautsatte bransjer, og arbeidstakerne vil da få utfordringer med å få jobb andre steder og må omskolere seg, sier Aandalen . – Målt i omsetning har nesten 20 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt i konkurser , fortsetter han. – Det har vært flere store konkurser i år enn det vi har sett tidligere, og de fordeler seg på mange forskjellige næringer og landsdeler. Etter at koronakrisen startet har det ikke uventet vært flere konkurser i varehandel samt hotell- og restaurantbransjen, men i juli er det også en markant stigning innen bygg- og anleggsbransjen , sier Aandalen. Kortvarig sommerglede I juli var det 25 selskaper innen «Oppføring av bygninger» som ble sendt til skifteretten, mens 26 detaljhandelsbedrifter og 21 serveringsvirksomheter gikk konkurs. – Kulturlivet har naturlig nok vært i en utfordrende situasjon og det kommer nå en bølge med konkurser, blant annet med tre ganger så mange konkurser innen film og en økning på 167 prosent innen kunstnerisk virksomhet. Antall reisebyråer som har gått konkurs er også firedoblet siden samme periode i fjor , sier Aandalen. Med Norgesferie har en rekke selskaper, for eksempel innenfor hotell- og restaurantbransjen, fått et økonomisk pusterom. – Det er klart at reisebegrensningene kombinert med bruk av feriepenger og lave renter har bidratt til økt kjøpelyst hos nordmenn. For mange virksomheter vil det nok dessverre ikke være nok til å unngå konkurs når høsten og hverdagen kommer. Vi er bekymret over fremtiden, ikke minst fordi permitteringsordningen utløper i slutten av oktober , sier Aandalen. Relatert

Norsk næringsliv fikk en uvanlig optimistisk start på året. I januar 2026 gikk 298 bedrifter konkurs, en nedgang på 17 prosent fra samme måned i fjor, da 359 selskaper gikk over ende. 17 prosent færre konkurser enn i fjor og laveste nivå siden pandemien 2. februar 2026 Norsk næringsliv fikk en uvanlig optimistisk start på året. I januar 2026 gikk 298 bedrifter konkurs, en nedgang på 17 prosent fra samme måned i fjor, da 359 selskaper gikk over ende. Dette er det laveste januar-tallet siden før pandemien, og et tydelig signal om at flere bransjer nå har fått bedre fotfeste etter en turbulent periode. Konkursene i januar representerer fortsatt 2,2 milliarder kroner i tapt omsetning og 1017 berørte ansatte, men utviklingen peker i riktig retning. – Mye tyder på at de mest utsatte virksomhetene allerede har falt fra. Flere bedrifter står nok bedre rustet til å håndtere krevende tider gjennom bedre kostnadskontroll og nødvendige tilpasninger. Vi ser i tillegg en nedgang i konkursomfanget blant de mest sårbare næringene. Det er positivt, men situasjonen i næringslivet kan likevel ikke sies å være friskmeldt, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. Markant nedgang i de mest utsatte bransjene Flere av bransjene som historisk topper konkursstatistikken, viser nå en tydelig bedring: Bygg og anlegg: 75 konkurser, 15 prosent færre konkurser (ned fra 88) Servering: 38 konkurser, 17 prosent færre konkurser (ned fra 46) Detaljhandel: 23 konkurser, 50 prosent færre konkurser (ned fra 46) – Konkursomfanget i januar viser et kraftigere utslag enn tidligere og bekrefter tendensen vi har sett over tid. De fleste bransjer står sterkere i dag enn for ett år siden, spesielt blant næringene som tradisjonelt topper konkurstallene, sier Jensen. I løpet av 2025 gikk 3 731 virksomheter konkurs. Byggenæringen viser tegn til bedring Etter flere år preget av sviktende boligbygging, utsatte prosjekter og pressede marginer, viser bygg- og anleggsbransjen nå klare tegn til bedring. Konkursfallet i januar er et av de tydeligste signalene så langt. – Bygg- og anleggsbransjen har stått i motvind lenge, men årets tall antyder at situasjonen er i ferd med å stabilisere seg. Etter flere år med marginpress fremstår markedet som mer håndterbart, og mange virksomheter er betydelig bedre rustet til å møte svingninger enn tidligere, sier Jensen. Samtidig er mangelen på kvalifiserte fagarbeidere en økende utfordring. Rekrutteringsvansker fører til forsinkelser, økte kostnader og lavere gjennomføringstakt. NHO Byggenæringen advarte før jul om at dette er i ferd med å bli et strukturelt samfunnsproblem hvis utdanningskapasiteten og tilbudet innen fagutdanning ikke økes. Serveringsbransjen sjokkerer med lavere konkurstakt i årets «verste måned» Januar er tradisjonelt den mest krevende måneden for serveringsvirksomhetene, preget av lavere besøkstall, strammere privatøkonomi etter julehandelen og en konkursrisiko som historisk ligger betydelig over årets øvrige måneder. – Konkursomfanget for serveringsvirksomheten for januar markerer et brudd med utviklingen vi har sett de siste årene. Bransjen har vært hardt rammet av bemanningsutfordringer etter pandemien, kombinert med lønnsvekst og dyrere råvarer. At man nå ser en så markant forbedring i årets første, og tradisjonelt mest krevende, måned, gir grunn til forsiktig optimisme for de kommende månedene, sier Jensen. Forventinger til 2026: Stabil rente og bedre likviditet gir optimisme Etter to rentekutt i 2025 holdt Norges Bank styringsrenten uendret på 4,0 prosent i slutten av januar, med signaler om at det kan komme gradvise kutt i løpet av 2026. Dette gir en mer forutsigbar økonomisk ramme for bedriftene. – Mindre snakk om renteoppgang kombinert med faktisk rentenedgang i fjor har gitt bedriftene litt mer ro. Samtidig er usikkerheten fortsatt stor, og mange virksomheter avventer nok investeringer. Vi tror mange prioriterer lønnsom drift og likviditet fremfor vekst, sier Jensen. Kenneth Danielsen Bedrifter med overskudd går konkurs – september viser den akutte likviditetskrisen 1. oktober 2026 Les saken Byggekrisen slipper taket – men de største faller hardere enn før 1. september 2026 Les saken Eiendomskonkursene nær tredoblet på ett år – juni er den verste på fire år 1. juli 2026 Les saken Relatert

Helt siden Gjeldsregisteret ble etablert i november 2019 har nordmenns forbruksgjeld gått taktfast nedover. Sommeren 2022 skjedde det derimot et skifte, og nå frykter Egil Årrestad at flere vil få betalingsproblemer utover våren. Egil Årrestad: – Nå har den positive trenden snudd 23. januar 2023 Helt siden Gjeldsregisteret ble etablert i november 2019 har nordmenns forbruksgjeld gått taktfast nedover. Sommeren 2022 skjedde det derimot et skifte, og nå frykter Egil Årrestad at flere vil få betalingsproblemer utover våren. Nordmenns samlede usikrede forbruksgjeld økte med 400 millioner kroner i 2022. Den samlede forbruksgjelden ved utgangen av året var på 150,5 milliarder kroner, sammenlignet med 150,1 milliarder i desember 2021. Selv om dette tilsvarer en økning på kun 0,27 prosent, ser Egil Årrestad i Gjeldsregisteret at vi nå ser et tydelig taktskifte i gjeldsutviklingen – og en trend han tror vil fortsette utover i 2023. – Forbruksgjelden har gått drastisk ned helt siden Gjeldsregisteret kom på lufta i november 2019, men nå har den positive trenden snudd. Den samlede forbruksgjelden gikk riktignok noe ned fra november til desember, men vi har fremdeles en vekst i forbrukslån og forfalt kredittkortgjeld som kan være bekymringsfull , sier Årrestad. Mange har fremdeles god kontroll på økonomien Kredittkortgjeld som ikke er forfalt, er på mange måter en “pulsmåler” for den norske befolkningens forbruk. Gjennom hele pandemien fulgte utviklingen her nedstengninger og gjenåpninger, og siden april 2022 har denne ikke-rentebærende kredittkortgjelden lagt seg på et høyere nivå enn før pandemien. – Ut ifra hva vi kan se bruker vi kredittkort hyppigere nå enn tidligere. Et høyere forbruk er positivt for næringslivet og sysselsettingen, men forutsetningen er at vi greier å betale for oss når tegningen kommer, sier Årrestad. – Som forventet fikk vi et lite hopp i kredittkortbruken i november, trolig i sammenheng med “Black Week”, og at mange har slått til på ulike tilbud. Derfor er det positivt å se at kredittkortgjelden sank fra november til desember. Det tyder på at de fl este har god kontroll på økonomien til tross for økt forbruk, og har nok i reserve til å betale ned gjelden før den blir rentebærende. I desember 2021 utgjorde ikke-rentebærende kredittkortgjeld totalt 22 milliarder kroner. I desember 2022 hadde dette tallet økt til 24,2 milliarder, med en topp på 25,6 milliarder i november. Spørsmålet nå er hvordan denne utviklingen vil arte seg i 2023, og om andelen rentebærende kredittkortgjeld vil øke. Rentebærende forbruksgjeld har økt etter sommeren Utviklingskurven for rentebærende forbruksgjeld skiller seg markant fra kredittkortgjelden. Totalt for 2022 hadde vi en nedgang i rentebærende forbruksgjeld på 1,9 milliarder kroner, fra 128,1 milliarder i desember 2021 til 126,2 milliarder i desember i fjor. Til tross for den positive utviklingen for året totalt sett, viser trenden nå tydelig at den rentebærende forbruksgjelden i befolkningen øker. Fra juni, da gjelden var på sitt laveste med 123,9 milliarder, og frem til og med desember i fjor vokste gjelden med hele 2,6 milliarder – en økning på 2,2%. – Pandemien gjorde at folk var forsiktige med å ta opp forbrukslån. Behovet var også lavere, på grunn av koronarestriksjoner på reise og uteliv, og dette gjorde at både forbruk og gjeld ble redusert. Dette fulgte oss delvis inn i 2022, men i sommer snudde det, og ut ifra samfunnsutviklingen vi ser nå tyder alt på at gjelden vil fortsette å øke, sier Årrestad. – Nå er det flere som sliter, og en del trenger kanskje et verktøy for å håndtere kortsiktige likviditetsproblemer. Derfor velger de å ta opp forbrukslån. Jeg håper disse har evne til å betale i tide, slik at dette ikke går over til å bli gjeldsproblemer. Men med tanke på det høye kostnadsnivået husholdningene opplever, er nok dette en indikasjon på at flere trolig vil få betalingsproblemer utover våren. Høyest gjeld i Finnmark og på Øvre Romerike Om man ser på gjeldsfordelingen på landsbasis viser tallene at folk i kommuner på Vestlandet generelt har lavest forbruksgjeld. Andelen er høyest i kommuner i Finnmark, samt i flere kommuner på Øvre Romerike. Kommunen med høyest andel forbruksgjeld i 2022 var Nannestad. Utviklingen i de ulike aldersgruppene viser at gjelden blant personer i aldersgruppen 18-29 år har holdt seg stabil gjennom fjoråret. Blant de eldre er svingningene langt større, og statistikkene viser at gjelden vokser mer i aldersgruppen 50+ enn blant de yngre. Når det gjelder mislighold av gjeld er veksten størst i aldersgruppen 30-39 år. Relatert

De fleste av oss vet kanskje at strømmåleren registrerer forbruket i sanntid, men færre kjenner til reisen måleverdiene tar før de til slutt ender opp som en linje på fakturaen. AMS-måleren din samler inn data kontinuerlig, men hva skjer egentlig etterpå? 15. september 2026 De fleste av oss vet kanskje at strømmåleren registrerer forbruket i sanntid, men færre kjenner til reisen måleverdiene tar før de til slutt ender opp som en linje på fakturaen. Siden 2019 har alle norske husstander fått installert en AMS-måler som sender forbruksdata automatisk til nettselskapet. For de fleste husstander sendes 24 verdier per døgn, mens større anlegg som høyspentmålere sender 96 – én verdi per kvarter. For kunder med solcelleanlegg går dataflyten begge veier: måleren registrerer både forbruk og innmating til nettet, noe som stiller ekstra krav til korrekt måling og avregning. Multiplisert med Norges nærmere tre millioner målere begynner man å ane volumet av informasjon som flyter gjennom energibransjen hver eneste dag. Men selve innsamlingen er bare begynnelsen. Fair Solution er bygget rundt denne prosessen og kjenner den fra innsiden. Fra måler til kvalitetssikrede måleverdier Reisen starter idet måleverdiene sendes fra strømmåleren inn til nettselskapet. Her går de inn i en grundig valideringsprosess kalt VEE – Validering, Estimering og Editering. Målere kan falle ut, kommunikasjonen kan feile, og noen ganger dukker det opp verdier som rett og slett ikke gir mening. Validering sjekker om dataene er komplette og innenfor forventet rekkevidde. Estimering håndterer hull: mangler det målinger fra et intervall, beregnes verdiene basert på historikk og forventet forbruk. Editering skriver korrigerte og estimerte verdier tilbake i systemet, slik at datagrunnlaget er konsistent. Videre til Elhub Når dataene er kvalitetssikret av nettselskapet, sendes de til Elhub. Elhub fungerer som et sentralt kontrollpunkt for hele kraftmarkedet. Her kvalitetssikres dataene ytterligere og brytes ned til 15-minutters oppløsning for å sikre en mest mulig nøyaktig balanse mellom aktørene i markedet. Deretter sendes verdiene i timesformat i retur til både nettselskap og kraftleverandør. Dette sikrer at begge parter benytter de samme verdiene i sin avregning, og det er et viktig poeng: kraftleverandøren er helt avhengig av at nettselskapet har levert korrekte og komplette måleverdier til Elhub. Uten kvalitetssikrede data fra nettselskapet har ikke kraftleverandøren grunnlag for å fakturere kunden korrekt for strømforbruket. Det er først på dette tidspunktet nettselskapet kan bruke måleverdiene i avregningen. De kan ikke avregne uten at verdiene er bekreftet og returnert gjennom Elhub-systemet. Fra kvalitetssikrede data til faktura Når de kvalitetssikrede verdiene er tilbake fra Elhub, kan selve avregningen starte. Her kobles forbruket med spotpris, nettleie, offentlige avgifter og støtteordninger. Selv om sluttresultatet fremstår som enkelt for kunden, er det et komplekst beregningsarbeid i bakgrunnen, som må gjøres korrekt for tusenvis av kunder samtidig innenfor stramme tidsfrister og et regelverk i stadig endring. Fair Solution jobber tett på denne prosessen, med systemer og rutiner for både overvåking og feilretting. Selv om dataflyten i stor grad er automatisert, krever den kontinuerlig oppfølging. Hver dag kontrolleres det at komplette sett med måleverdier er sendt inn. Mangler eller feil må rettes raskt, slik at dataene kan gå videre i riktig rekkefølge og innenfor fristene. En usynlig jobb som må gjøres riktig Et gjennomsnittlig nettselskap håndterer store mengder måleverdier daglig under et regulatorisk ansvar som ikke gir rom for feil, og med begrensede ressurser til å bygge og vedlikeholde all nødvendig kompetanse internt. Fair Solution har spesialisert seg på akkurat denne delen av energibransjens infrastruktur. Selskapet tilbyr tjenester langs hele kjeden fra validering og rapportering til Elhub, til fakturering slik at nettselskapene kan konsentrere seg om sin kjernevirksomhet. Emeline Eirika Østmo Menneskene bak løsningene: Guro Lind Waskaas 1. oktober 2026 Les saken Sikrer 280 000 målepunkter hvert eneste døgn 8. september 2026 Les saken Hva betyr «Solution» i Fair Solution? 25. august 2026 Les saken Relatert

Som et inkassoselskap er vår fremste oppgave å sørge for at markedet kan yte kreditt med sikkerhet for at pengene blir betalt. Det betyr enkelt sagt at man må betale for det man har kjøpt. Vi strekker ut en hånd til de som skylder penger 18. mars 2020 Som et inkassoselskap er vår fremste oppgave å sørge for at markedet kan yte kreditt med sikkerhet for at pengene blir betalt. Det betyr enkelt sagt at man må betale for det man har kjøpt. Vi har imidlertid siden torsdag formiddag 12. mars vært i beredskap for å hjelpe de som skylder penger og som har kommet i en vanskelig situasjon. Vi forstår at det i disse tider er stor usikkerhet, og ønsker å tilrettelegge for en smidigst mulig gjennomføring av våre oppdrag. I samarbeid med våre oppdragsgivere kommer vi i tiden fremover til å stanse all rettslig pågang, i påvente av at skoler og arbeidsplasser igjen skal åpne. Vi gjør det enkelt for deg med utfordringer å be om betalingsutsettelser eller avdragsordninger, og kommer i denne perioden også til å fryse alle salærer i disse tilfellene. Dette på toppen av at vi allerede tilbyr halve kostnader når man ender opp til inkasso hos oss. Vi jobber også aktivt med våre kunder for å se på andre mulige lettelser. Relatert

Vi vokser stadig og styrker derfor laget ytterligere med Kenneth som vår nye Communication Specialist. Møt vår nye Communication Specialist 14. september 2022 Vi vokser stadig og styrker derfor laget ytterligere med Kenneth som vår nye Communication Specialist. Hvem er Kenneth? – Jeg er en positiv og engasjert nordlending, som elsker nye utfordringer! Jeg er et arbeidsjern med øye for detaljer, men jeg liker også å være sosial og holde meg aktiv ved siden av jobb og studier. Hvilken bakgrunn har du? – Jeg har en bachelor fra Handelshøyskolen BI og tar i skrivende stund en master i markedsføringsledelse ved Høyskolen Kristiania. Gjennom bachelorstudiet hadde jeg flere roller innen kommunikasjon og markedsføring, blant annet som Head of Marketing & PR i BI Student Organisation i Oslo og som studentassistent i kommunikasjonsavdelingen til Handelshøyskolen BI. Jeg har også jobbet som produktanalytiker i telekomselskapet ICE, før jeg begynte på master og i Fair. Hva er dine arbeidsoppgaver? – Mine arbeidsoppgaver går ut på å gjøre Fair mer synlig i markedet både på privat- og bedriftsmarkedet, blant annet gjennom søkemotoroptimalisering og kommunikasjon på LinkedIn og nyhetsbrev. Jeg vil også publisere artikler, rapporter og annet innhold på hjemmesiden vår, i tillegg til å forvalte maler og kommunikasjonsplan. Hva gjorde at du valgte Fair? – Jeg ønsket en relevant jobb ved siden av studiene, og oppdaget Fair – som jeg syntes virket som et veldig spennende selskap. Det er et innovativt selskap som ønsker å gjøre en forskjell og er opptatt av å møte kundene på en god måte, noe som er viktig for meg. Kenneth er allerede godt i gang med kommunikasjonsarbeidet, og vi ønsker han hjertelig velkommen til Fair-familien! Relatert

Fair Group er dedikert til å fremme mangfold, inkludering og likestilling. Som en del av vår visjon for et rettferdig samfunn, støtter og anerkjenner vi betydningen av Pride. Vi støtter mangfold og inkludering gjennom Pride 6. juni 2023 Fair Group er dedikert til å fremme mangfold, inkludering og likestilling. Som en del av vår visjon for et rettferdig samfunn, støtter og anerkjenner vi betydningen av Pride. Fair Group erkjenner at Pride er mye mer enn bare en feiring. Pride representerer årtier med kamp for likestilling og aksept, og vi er stolte av å være en del av dette viktige arbeidet. Vi forstår betydningen av å skape et arbeidsmiljø som er inkluderende, respektfullt og mangfoldig, og vi jobber kontinuerlig for å sikre at alle våre ansatte føler seg velkomne og verdsatt uavhengig av deres seksuelle orientering eller kjønnsidentitet. Kampen fortsetter I mer enn 60 land er homofili kriminelt, og i åtte land risikerer du dødsstraff for å like noen av samme kjønn. I Polen jobbes det for å innføre en lov som forbyr det regjeringen kaller «homofil propaganda» i skolen, og det er allerede opprettet såkalte «LHBTQ+-frie» soner i flere polske kommuner. I Oslo i fjor gikk en mann til angrep på det skeive miljøet og satte en stopper for Pride-markeringen i byen. Tre personer døde under angrepet. Dette er bare noen få eksempler på hvorfor denne kampen er så viktig, og det er nettopp derfor vi ønsker å bidra til å bekjempe slike holdninger. Vårt bidrag til Pride og LHBTQ+ Vi ønsker å vise vår støtte til LHBTQ+-personer ved å støtte Amnesty og dele ut regnbuearmbånd til alle våre ansatte. Vi oppfordrer også våre ansatte til å delta i Pride-aktiviteter og vise solidaritet med LHBTQ+-samfunnet. Gjennom å markere Pride-måneden og synliggjøre Pride-relaterte temaer i våre interne og eksterne kommunikasjonskanaler, bidrar vi til å spre bevissthet og kunnskap om mangfold og inkludering. Vårt engasjement for mangfold og inkludering Vi er blant de som velger å bytte ut vår egen merkevare med Pride-tilpasset kommunikasjon i juni for å synliggjøre vårt standpunkt, men vi har forpliktet oss til å være en forkjemper for mangfold og inkludering ikke bare i Pride-måneden, men gjennom hele året. Vi arbeider aktivt med å bygge en kultur preget av respekt, åpenhet og like muligheter for alle. Vi tar initiativ til å implementere inkluderingspraksiser i rekrutteringsprosessen og sørger for at alle ansatte opplever en trygg og inkluderende arbeidsplass. Ved å feire Pride og stå sammen med LHBTQ+-samfunnet, ønsker vi å være en aktiv aktør i kampen for like rettigheter og en mer rettferdig verden for alle. Vi oppfordrer alle til å omfavne mangfold og jobbe sammen for å skape et samfunn preget av respekt, aksept og kjærlighet. Happy Pride! #åelskeerenmenneskerett Kenneth Danielsen Fair-ligaen halvveis: Tett kamp om topplasseringene – og mange mål på veien 6. juli 2026 Les saken Fair Group oppnår ISO 27001-sertifisering og styrker sitt arbeid med informasjonssikkerhet 9. juni 2026 Les saken Fair Group blir generalpartner for Fotballstiftelsen: Felles verdier – kraftfullt samarbeid 19. desember 2025 Les saken Relatert