Det sirkulerer for tiden svindelforsøk i form av e-poster, tekstmeldinger og telefonsamtaler fra aktører som utgir seg for å være Fair Collection. Disse meldingene ser ofte helt ekte ut, men de er forsøk på svindel. Svindlere utgir seg for å være Fair Collection 4. juni 2026 Det sirkulerer for tiden svindelforsøk i form av e-poster, tekstmeldinger og telefonsamtaler (spoofing) fra aktører som utgir seg for å være Fair Collection. Disse meldingene ser ofte helt ekte ut, men de er forsøk på svindel. Vi ønsker å gjøre alle våre kunder oppmerksomme på dette og ber om at dere utviser ekstra forsiktighet. Se eksempel på slike meldinger under. Hva er "spoofing"? Spoofing er en teknikk som gjør at svindlere kan utgi seg for å kontakte deg fra et norsk nummer eller trygg IP-adresse. For å utføre spoofing på telefon bruker svindlerne en programvare som maskerer det originale nummeret de ringer fra. Dermed kan samtalen se ut som at den kommer fra et norskt nummer, noe som ofte vekker mer tillit enn utenlandske numre. Svindlere som praktiserer spoofing bruker både eksisterende og falske telefonnumre. Hvis nummeret ditt skulle bli spoofet, betyr det ikke at mobilen din har blitt hacket. Kilde: Telenor Hva du bør gjøre Sjekk alltid avsenders e-postadresse: Våre e-poster sendes kun fra e-postadresser som slutter med " @fair.no" . Fremstår e-posten å være fra oss, men fra en annen adresse, er det ikke fra oss. Ikke trykk på lenker: Ikke klikk på lenker eller åpne vedlegg fra mistenkelige e-poster eller tekstmeldinger. Logg deg inn i Kundeportalen via hjemmesiden vår for å se om du har noen aktive saker hos Fair Collection, da er du sikker på at du havner på rett sted. Slett e-posten og SMS-en umiddelbart: Ikke svar på eller samhandle med slike meldinger. Kontakt oss direkte: Hvis du er usikker på om en e-post/SMS er ekte, ta kontakt med oss på telefon før du foretar deg noe. E-poster og SMS-er som utgir seg for for å være fra Fair Collection ser ofte slik ut: Denne e-posten kommer ikke fra Fair Collection. E-postadressen tilhører ikke vårt offisielle domene. Ikke svar på denne. Denne tekstmeldingen ser helt ekte ut, men kommer ikke fra Fair Collection. Ikke trykk på lenken, logg inn via hjemmesiden vår. Denne e-posten er ikke fra Fair Collection. E-postadressen avslører at den er falsk, og vi ser noen merkelige oversettelser fra engelsk. Denne e-posten er heller ikke fra Fair Collection. Adressen kan ved første øyekast se ekte ut, men den tilhører ikke oss. Vi jobber aktivt med å forhindre slike svindelforsøk og beskytte våre kunders sikkerhet. Vi tar slike hendelser på høyeste alvor og undersøker dette nærmere. Kundeservice Relatert

Fair fortsetter å vokse, og vi har nå ansatt Tove Lill Skønberg som Finance & People Manager i Fair Group! Etter hvert som vi blir flere, og regnskapene mer komplekse har vi sett behovet for å styrke oss på finans og HR. Vi har ansatt en Finance & People Manager 20. juni 2022 Fair fortsetter å vokse, og vi har nå ansatt Tove Lill Skønberg som Finance & People Manager i Fair Group! Etter hvert som vi blir flere, og regnskapene mer komplekse har vi sett behovet for å styrke oss på finans og HR. Vi startet prosessen med å rekruttere en sjef for disse områdene ved årsskiftet, og i begynnelsen av mai startet Tove Lill hos oss. Hun har allerede markert seg med å være en pådriver for å løse ting enkelt og bedre, i god Fair ånd. «Vi er svært fornøyde med at Tove Lill valgte Fair som sin arbeidsgiver. Hun har dybdekompetansen vi trenger på finans, og en sterk interesse for HR faget. Gjennom 15 år som autorisert regnskapsfører i byrå har hun opparbeidet seg bred kompetanse på regnskap, og kommer til å bli en verdifull ansatt for oss når vi nå ekspanderer» sier Christian Aandalen, CEO i Fair Group. Vi ønsker Tove Lill riktig varmt velkommen! Relatert

Finanstilsynet har fastsatt ny forsinkelsesrente for andre halvår 2026. Fra 1. juli øker satsen til 12,25 prosent per år. Samtidig reduseres standardkompensasjonen for inndrivelseskostnader fra 460 til 430 kroner. Forsinkelsesrenten øker fra 1. juli 29. juni 2026 Finanstilsynet har fastsatt ny forsinkelsesrente for andre halvår 2026. Fra 1. juli øker satsen til 12,25 prosent p.a.. Samtidig reduseres standardkompensasjonen for inndrivelseskostnader fra 460 til 430 kroner. Endringen følger utviklingen i Norges Banks styringsrente, som danner grunnlaget for beregningen av forsinkelsesrenten. Forsinkelsesrenten fastsettes to ganger i året, med virkning fra 1. januar og 1. juli. For både privatpersoner og bedrifter betyr dette at kostnaden ved å betale etter forfall blir noe høyere enn tidligere. Samtidig blir standardkompensasjonen som kan kreves i næringsforhold redusert. Hva er forsinkelsesrente? Forsinkelsesrente er en lovbestemt rente som kan kreves når et pengekrav ikke blir betalt innen forfallsdato. Formålet er å kompensere kreditor for tapet og ulempen som oppstår når betaling uteblir. Dersom fakturaen har en avtalt forfallsdato, kan forsinkelsesrente beregnes fra dagen etter forfall. Betales et krav flere måneder for sent, vil rentene fortløpende øke den totale kostnaden. Den nye satsen på 12,25 prosent p.a. innebærer en økning på 0,25 prosentpoeng fra første halvår 2026. Hva betyr dette for privatpersoner? For privatpersoner er budskapet enkelt: Fakturaer bør betales innen forfallsdato. Selv om renteøkningen er relativt moderat, vil forsinket betaling over tid kunne føre til økte kostnader. Dersom du opplever betalingsutfordringer, anbefales det å ta kontakt med kreditor så tidlig som mulig for å finne en løsning før saken utvikler seg videre. Forsinkelsesrenter kan påløpe uavhengig av om kravet senere går til inkasso. Hva betyr dette for bedrifter? For virksomheter gir forsinkelsesrenten mulighet til å kompensere for kapitalbinding og administrasjon når kunder ikke betaler til avtalt tid. Den nye satsen vil automatisk gjelde der det ikke er avtalt en annen forsinkelsesrente innenfor regelverkets rammer. Bedrifter og andre juridiske personer kan i tillegg bli belastet standardkompensasjon for inndrivelseskostnader ved forsinket betaling. Denne kompensasjonen er fastsatt til 430 kroner fra 1. juli 2026. Ordningen gjelder ikke overfor forbrukere. Kenneth Danielsen Vårtegn for husholdningsøkonomien - opplever lysere tider 30. april 2026 Les saken Handle smart under Black Week og på Black Friday 21. november 2025 Les saken Endring i forsinkelsesrenten 1. juli 2025 Les saken Relatert

Selv ikke en verdensomspennende pandemi ser ut til å kunne rokke ved den stabile norske økonomien. To år etter koronautbruddet er nordmenn flest fremdeles pliktoppfyllende og gode betalere. Per Fjærestad: – Utviklingen i antall betalingsanmerkninger er forbausende stabil 20. april 2022 Selv ikke en verdensomspennende pandemi ser ut til å kunne rokke ved den stabile norske økonomien. To år etter koronautbruddet er nordmenn flest fremdeles pliktoppfyllende og gode betalere. – Den store nyheten når det kommer til betalingsanmerkninger er nok en gang at det er forbausende stabilt. Vi ser tilnærmet lik ingen endring, og realiteten er at de svingningene vi ser er såpass små at de ikke har noe med betalingsmønstre å gjøre , sier daglig leder Per Fjærestad i Creditsafe Norway. Det finnes fremdeles dårlige betalere også her i Norge, men dette tallet har ligget stabilt på under 5% av befolkningen gjennom hele pandemien. Tallene for første kvartal 2022 viser at om lag 254.000 nordmenn er registrert med negative betalingsanmerkninger, tilsvarende 4,6% av befolkningen. Per Fjærestad, Country Manager i Creditsafe Norway – Det norske folk er gode og pliktoppfyllende betalere, men denne stabiliteten sier også noe om om det norske samfunnet. Vi har et transparent og stabilt samfunn, med relativt lav risiko og gode systemer for å følge opp påvirkninger. Det er nok en av årsakene til at tallene på betalingsanmerkninger er nærmest upåvirket av ytre faktorer , sier Fjærestad. Menn mellom 24 og 48 år fremdeles dårligst til å betale Blant de med negative betalingsanmerkninger er andelen fremdeles høyest blant menn i alderen 24 til 48 år (9,3%), etterfulgt av menn i alderen 49 til 66 år (7,5%). I fire av landets fylker overstiger andelen menn i alderen 24 til 48 år med betalingsanmerkninger 10%: Vestfold og Telemark: 11% Innlandet: 10,9% Troms og Finnmark: 10,3% Viken: 10% – Det er naturlig at det er disse aldersgruppene som topper statistikken. Det er i denne livsfasen økonomien i størst grad påvirkes av faktorer som jobb, familie, hus og bil. Før man fyller 24 har de fleste ikke rukket å pådra seg for mange betalingsanmerkninger, og i aldersgruppen 67 år og over har man i stor grad en mer ryddig økonomi , påpeker Fjærestad. Færre kvinner enn menn er dårlige betalere Også blant kvinner finner vi høyest andel med betalingsanmerkninger i disse aldersgruppene: 24 til 48 år: 6% 49 til 66 år: 4,1% Tallene på kvinner med betalingsanmerkninger ligger konsekvent et par prosentpoeng lavere enn menn i samtlige av landets fylker. Høyest andel finner vi hos kvinner 24-48 år i Innlandet fylke, der 7,9% av kvinner har betalingsanmerkninger. – Til tross for stadig økende grad av likestilling i samfunnet, tyder altså tallene på at menn menn sannsynligvis fremdeles er mer eksponert for kreditt enn kvinner , sier Fjærestad. Dårlige betalere er kontinuerlig dårlige betalere Heller ikke i antall negative betalingsanmerkninger pr. person ser vi noen betydelige endringer i statistikkene. I snitt var det registrert 6,19 negative saker på personer med betalingsanmerkninger i første kvartal, en svak økning fra 5,99 i fjerde kvartal i fjor. Antall inkassosaker pr. person hadde en tilsvarende, statistisk ikke signifikant, økning – opp fra 3,56 i Q4 2021 til 3,67 i Q1 2022. – Vi ser at nå som tidligere er en dårlig betaler en kontinuerlig dårlig betaler, og selv om de utgjør en liten andel er det viktig at vi skjermer disse personene , mener Fjærestad. Marginale endringer blant AS og ASA Også på foretakssiden viser statistikken for betalingsanmerkninger en utrolig stabilitet. Ved utgangen av årets første kvartal står 45.862 norske AS og ASA registrert med betalingsanmerkning – en marginal økning på kun 1.7% sammenlignet med 45.096 selskaper i fjerde kvartal i 2021. – Det er overraskende at antallet betalingsanmerkninger er så stabilt blant foretak, med tanke på at næringsvirksomheten over tid har blitt påvirket av pandemien i langt større grad enn privatøkonomien. Vi ser nå også endringer på konkursfronten, men dette har tilsynelatende ingen påvirkning på betalingsanmerkninger enn så lenge , kommenterer Fjærestad. Står foran potensielt enda større utfordringer Til tross for små svingninger og en stabil utvikling understreker Fjærestad viktigheten av fortsatt god kontroll på risiko, og gode systemer for å identifisere hvor risikoen ligger. – Når det regner kan du ikke be folk om å slutte å gå med paraply, bare fordi du er tørr under paraplyen. Slik er det også med økonomien. Pandemien førte tilsynelatende ikke til store nok endringer til å påvirke tallene, men nå står vi foran potensielt enda større utfordringer, i form av høyere strømpriser, høyere pris på matvarer, renteøkning, matvaremangel og usikkerhet knyttet til krigen i Ukraina , påpeker Fjærestad. – Spørsmålet er hvor hardt det vil gå utover våre lommebøker , avslutter han. Relatert

Hittil i år har det vært overraskende få konkurser sammenliknet med i 2019. Etter en foreløpig bunnotering i slutten av juli har tallene steget jevnt og trutt siden sommeren. Det er de siste ukene registrert en økning på over 50 prosent i antall oppbud, og konkursene blant aksjeselskaper stiger kraftig. Konkursutvikling uke 39: Stor konkursvekst siden sommeren – flere røde varselflagg 28. mai 2020 Hittil i år har det vært overraskende få konkurser sammenliknet med i 2019. Etter en foreløpig bunnotering i slutten av juli har tallene steget jevnt og trutt siden sommeren. Det er de siste ukene registrert en økning på over 50 prosent i antall oppbud, og konkursene blant aksjeselskaper stiger kraftig. Grafen nedenfor viser veksten de siste åtte ukene, og det kan se ut som vi de siste ukene har fått et oppsving i konkurser. Konkursene rammer i stor grad koronautsatte bransjer som bemanning, detaljhandel og servering. Samtidig er det viktig å presisere at antall konkurser hittil i år er på et lavere nivå enn i fjor. De ukentlige konkursstatistikkene viser fortsatt nedgang i antall konkurser sammenliknet med 2019. Våre ukentlige konkursrapporter viser at konkursene treffer bransjer svært ulikt. Serveringsbransjen opplever naturlig nok sterk vekst i antall konkurser og med stigende smittetall er det varslet flere innstramninger som kan ramme denne næringen, blant annet i Oslo. Innenfor bygg og anlegg har det lenge vært et lavere antall konkurser enn vanlig. Regjeringen annonserte denne uken at det kommer en kompensasjonsordning for reiselivet og eventbransjen. Et riktig skritt, men ikke nok til å unngå konkurser og kompetanseflukt, mener Sponsor- og Eventforeningen, mens NHO Reiselivs situasjonsanalyse viser lave bookingtall og økt konkursfrykt blant bedriftene. Kontantstøtteordningen ble avviklet ved inngangen til september, og det blir interessant å se hvordan det vil påvirke konkursene i norsk næringsliv. På den positive siden har regjeringen forlenget lønnsstøtten ut året, noe som kan hjelpe bedrifter med presset likviditet å komme tilbake. Til nå i år har nesten 21 milliarder kroner av verdiskapningen i Norge gått tapt, og over 16 800 ansatte er rammet gjennom konkurser. Sammenliknet med 9600 arbeidsplasser og 13,4 mrd i omsetning i 2019. Dersom konkursene kommer i samme størrelse fremover, innebærer de en reell trussel mot norsk næringsliv. Tall for uke 39 I uke 39 2020 er det registrert 81 konkurser i Norge, ifølge Brønnøysundregistrene. I tilsvarende uke i 2019 var det registrert 91 konkurser. Så langt i 2020 er antall konkurser på 2620 (se tabell under). Det er en nedgang på over åtte prosent fra samme periode i fjor. Omsetningen i konkursene i uke 39 var 69 prosent lavere enn i samme uke i 2019. Antall ansatte berørt er 29 prosent færre enn i samme uke i 2019. Relatert

Maryam er vårt nyeste tilskudd på fakturaservice, med en imponerende bakgrunn og lidenskap for gode kundeopplevelser. Velkommen til oss, Maryam! 3. oktober 2023 Maryam er 35 år gammel og har en imponerende bakgrunn og lidenskap for gode kundeopplevelser. Maryam har jobbet med kundebehandling de siste 12 årene, og kommer rett fra Saint-Gobain Distribution Norway (tidl. Brødrene Dahl AS). I tillegg til kundebehandling har hun også erfaring fra IT-brukerstøtte, E-commerce, administrasjon og personalutvikling – og hun tar i skrivende stund juridiske kurs på deltid. Kundenes opplevelse er noe Maryam setter svært høyt, og hun er derfor et svært godt tilskudd på kundesenteret vårt. Velkommen til oss! Kenneth Danielsen Relatert

Norges Bank har satt ned styringsrenten etter flere år med høyt rentenivå og en stram pengepolitikk. Dermed blir det også en endring i forsinkelsesrenten. Endring i forsinkelsesrenten 1. juli 2025 Norges Bank har satt ned styringsrenten etter flere år med høyt rentenivå og en stram pengepolitikk. Dermed blir det også en endring i forsinkelsesrenten. I juni satt Norges Bank styringsrenten ned fra 4,5 prosent til 4,25 prosent, på bakgrunn av avtagende inflasjon og tegn til svakere vekst i økonomien. Satsene for forsinkelsesrenten skal være Norges Bank sin styringsrente, tillagt minst 8 prosentpoeng. Forsinkelsesrenten fastsettes hvert halvår av Finansdepartementet med virkning fra og med 1.januar og fra 1. juli. For detaljert informasjon om gebyrer og salærer, klikk her . Forsinkelsesrente I Norge er forsinkelsesrenten regulert i forsinkelsesrenteloven . Loven fastsetter at en forsinkelsesrente skal betales når en pengeforpliktelse ikke blir oppfylt til rett tid, og beregnes fra den dagen betalingen skulle vært gjort frem til faktisk betalingsdato. Formålet med rentene er å kompensere kreditoren for den økonomiske ulempen som oppstår ved forsinket betaling. I de tilfellene der en kunde ikke betaler før forfallsdato gis det anledning til å beregne forsinkelsesrenter på kravet. Er det oppgitt en forfallsdato på fakturaen kan det kreves renter fra dagen etter forfall. Dersom det ikke er oppgitt forfallsdato eller tilsvarende, kan det tidligst beregnes renter fra 30 dager etter fakturadato. Hvis det ikke er avtalt noen spesifikk rente, vil forsinkelsesrenten normalt være høyere enn den ordinære rentesatsen. Er kunden næringsdrivende gis det mulighet til å avtale en høyere sats for forsinkelsesrenten enn den som er fastsatt av Finansdepartementet. Dette må da oppgis på fakturaen som sendes ut, eller i egen avtale. Der det ikke er avtalt særskilt forsinkelsesrente kan det maksimalt kreves den fastsatte satsen. Rentesatsen har vært på 12,5 prosent siden 1. januar 2024. Fra og med1.juli 2025 er forsinkelsesrenten redusert til 12,25 prosent p.a. Endring i forsinkelsesgebyr Hvert halvår blir det også fastsatt et forsinkelsesgebyr , også kalt standardkompensasjon for inndrivelseskostnader av Finansdepartementet. Dette gebyret er ment å dekke kostnader som påløper når kreditor må følge opp og kreve inn ubetalte krav. Forsinkelsesgebyret er et standardisert beløp som blir brukt når det ikke er avtalt spesifikke inndrivelseskostander mellom partene i en kontrakt eller gjeldsavtale. Fra og med 1. juli 2025 er gebyret på 460 kroner. Emeline Eirika Østmo Bedrifter med overskudd går konkurs – september viser den akutte likviditetskrisen 1. oktober 2026 Les saken Byggekrisen slipper taket – men de største faller hardere enn før 1. september 2026 Les saken Eiendomskonkursene nær tredoblet på ett år – juni er den verste på fire år 1. juli 2026 Les saken Relatert

I første kvartal 2026 viser inkassodata fra Fair Collection at det ble registrert 58 321 saker mot norske privatpersoner - en økning tilsvarende 4,9 prosent fra samme periode i fjor. Veksttakten er likevel klart lavere enn i foregående kvartaler, og kan være et tegn på at husholdningsøkonomien er i ferd med å stabilisere seg. Vårtegn for husholdningsøkonomien - opplever lysere tider 30. april 2026 I første kvartal 2026 viser inkassodata fra Fair Collection at det ble registrert 58 321 saker mot norske privatpersoner - en økning tilsvarende 4,9 prosent fra samme periode i fjor. Veksttakten er likevel klart lavere enn i foregående kvartaler, og kan være et tegn på at husholdningsøkonomien er i ferd med å stabilisere seg. – At antallet inkassosaker fortsatt øker, viser at mange husholdninger fremdeles har det krevende. Samtidig ser vi nå en langt mer moderat vekst enn vi har vært vant til. Det tyder på at flere har fått bedre kontroll på økonomien, og at presset ikke lenger øker like raskt som tidligere, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection. I fjerde kvartal 2025 var den årlige veksten i inkassosaker tosifret, noe som kan indikere et trendbrudd om at det står bedre til hos flere husholdninger. Dyrtidsindikatoren med kraftig rykk og signaliserer bedring Fairs dyrtidsindikator for første kvartal 2026 indikerer bedre tider og ligger nå på et «OK»-nivå, mot «dyrt» kvartalet før og for ett år siden. Indikatoren beregnes som et kvartalsgjennomsnitt av styringsrente, endring i matvare- og strømpriser samt antall inkassosaker, der rente og inkassosaker vektes med 70 prosent. Den samlede belastningen, med en uendret rentekomponent og en moderat prisutvikling på sentrale forbruksområder, viser at det står bedre til. Signalet støttes av Statistisk Sentralbyrås (SSB) Økonomisk utsyn 1/2026, som viser at husholdningenes konsum vokste 2,7 prosent i 2025 og ventes å stige ytterligere rundt 3 prosent i 2026. Den forventede veksten drives av reallønnsvekst og økt kjøpekraft, og SSB anslår at disponibel realinntekt øker med om lag 2,5 prosent i år. Det betyr at flere får bedre råd. Mange fortsatt sårbare for økonomisk press Over 58 000 inkassosaker i løpet av ett kvartal er fortsatt høyt, og dyrtiden har satt varige spor. Til sammenligning var det 21 prosent færre saker tilbake i 2023. Signaler om at ytterligere rentekutt lar vente på seg, vil bidra til å opprettholde dagens kostnadspress. For mange husholdninger betyr det vedvarende belastning, selv om retningen i inkassostatistikken er mer positiv nå enn på lenge. – For husholdninger med stram økonomi skal det lite til før det sprekker. Et uventet strømoppgjør eller en ekstra regning kan være nok. Derfor er det viktig å ikke tolke denne utviklingen som at problemene er løst, men heller som et tegn på bedring - et etterlengtet og tidlig vårtegn, opplyser Jensen. Dersom prisveksten demper seg og renten på sikt kommer ned, vil flere husholdninger kunne merke en reell bedring i hverdagsøkonomien, og det vil da være grunn til mer optimisme. Fortsatt behov for å trå varsom og ta gode økonomiske valg Selv om veksttakten i mislighold for privatpersoner avtar, understreker Fair Collection at fundamentet fortsatt er skjørt for mange etter flere år med høy prisvekst og økte renter – derfor har både husholdninger og långivere grunn til å være varsomme. – Det går litt bedre nå, men å bygge opp økonomiske buffere og unngå unødvendig forbruksgjeld vil være avgjørende for hvordan resten av 2026 utvikler seg for husholdningene, avslutter Jensen. Emeline Eirika Østmo Forsinkelsesrenten øker fra 1. juli 29. juni 2026 Les saken Handle smart under Black Week og på Black Friday 21. november 2025 Les saken Endring i forsinkelsesrenten 1. juli 2025 Les saken Relatert

Flere studier peker på en gjensidig sammenheng mellom gjeld og psykisk uhelse. Nå etterlyser inkassoselskapet Fair Collection mer ansvar og en holdningsendring i egen bransje. Gjeld rammer psyken: Fair etterlyser mer ansvar i egen bransje 9. september 2025 Flere studier peker på en gjensidig sammenheng mellom gjeld og psykisk uhelse. Nå etterlyser inkassoselskapet Fair Collection mer ansvar og en holdningsendring i egen bransje. –Inkasso handler om mer enn å kreve inn penger og vi er i en posisjon der vi faktisk kan bidra til å redusere skam og stress. Inkasso bør være en arena der vi gir de i en vanskelig situasjon muligheten til å få kontrollen tilbake, sier daglig leder i Fair Collection, Siri Jensen. Omtrent halvparten av oss vil få en psykisk lidelse eller plage i løpet av livet og til enhver tid er det mellom 15 til 20 prosent av befolkningen som oppfyller kriteriene for en psykisk lidelse. Forskning viser at det er en gjensidig sammenheng mellom gjeld og psykiske helseplager. En svensk studie avdekker at nesten en av fem med gjeldsproblemer har forsøkt å ta sitt eget liv og Livskvalitetsundersøkelsen til Statistisk Sentralbyrå (SSB) fant ut at personer med usikret gjeld som kredittkortgjeld og forbrukslån, oftere rapporterer lav livskvalitet. Dette gjelder selv når man kontrollerer for andre faktorer som inntekt, alder og arbeidsstatus. På motsatt side er god kontroll på økonomien en positiv bidragsyter og er forbundet med god livskvalitet. – Dette viser at økonomi og psykisk helse henger tett sammen og derfor bør vi som bransje ta mer ansvar, påpeker Jensen. Forebygging utenfor helsesektoren Opptrappingsplanen for psykisk helse (2023-2033), slår fast at forebygging av psykiske helseproblemer også må foregå utenfor helsesektoren og bør inkluderes på mange samfunnsområder, dette er Jensen enig i. Daglig leder for Fair Collection, Siri Jensen, mener inkasso bør være en arena som gir folk muligheten til å få kontrollen tilbake. Foto: Odd Lautin – Mange av oss blir urolige dersom vi får et inkassokrav, og kontakten med inkassoselskaper kan dessverre oppleves som kald og lite fleksibel. Vi tror at bransjen kan bidra til en mer positiv utvikling ved å tilby realistiske betalingsplaner, rimelige gebyrer og viktigst av alt: empatisk kommunikasjon, sier hun og fortsetter: – Det er fullt mulig å kombinere effektiv innfordring med empati. Når vi møter mennesker med respekt og forståelse, ser vi også at flere faktisk er villige til å gjøre opp. Dette gir bedre resultater for både de menneskene det gjelder, men også for innkreving. Fair Collection mener at hele bransjen har et forbedringspotensial og etterlyser en bredere samtale om inkassobransjens rolle i forebygging av psykisk uhelse og håper at flere selskaper vil være med på å løfte temaet. – Vi må undersøke hvordan vi kan hindre psykiske plager i forbindelse med gjeld og betalingsproblemer. Det handler om å ta ansvar og bruke innsikten vi finner til å bidra aktivt til en bedre folkehelse, avslutter Jensen. Emeline Eirika Østmo Fair-ligaen halvveis: Tett kamp om topplasseringene – og mange mål på veien 6. juli 2026 Les saken Fair Group oppnår ISO 27001-sertifisering og styrker sitt arbeid med informasjonssikkerhet 9. juni 2026 Les saken Fair Group blir generalpartner for Fotballstiftelsen: Felles verdier – kraftfullt samarbeid 19. desember 2025 Les saken Relatert

På grunn av nedbemanning har ikke Certas Energy Fuels AS lenger kapasitet til å følge opp og purre på sene betalere på egenhånd. Nå har Fair fått oppgaven med å ivareta selskapets forhold til kunder som skylder dem penger. Certas Energy: – Fairs løsning gjør ting veldig enkelt for oss som bedrift 14. desember 2021 På grunn av nedbemanning har ikke Certas Energy Fuels AS lenger kapasitet til å følge opp og purre på sene betalere på egenhånd. Nå har Fair fått oppgaven med å ivareta selskapets forhold til kunder som skylder dem penger. Esso Energi, som opererer under navnet Certas Energy Fuels AS, er en totalleverandør av diesel, biofyringsolje og HVO 100 til det norske privat- og bedriftsmarkedet. Fra Esso sine hovedlagre i Oslo, Tønsberg, Bergen, Trondheim og Fredrikstad betjener selskapet kunder i store deler av Norge gjennom et bredt nettverk av distributører. Siden oppstarten i 2002 har Certas Energy Fuels AS hatt fokus på å skape og ivareta langsiktige forhold med sine kunder. Derfor har de tatt seg av de fleste funksjoner som omfatter kommunikasjon med kundene in-house, inkludert fakturering og oppfølging av betalinger. – Tidligere tok vi oss av alt av purringer og oppfølging selv. Vi har hatt veldig tett og personlig oppfølging av kundene, og har nok vært veldig snille med dem. Nå har vi nedbemannet, og har ikke lenger kapasitet til å ta oss av denne biten selv , forteller Project & HR Manager Anne Sakseide Svendsen i Certas Energy Fuels AS. Anne Sakseide Svendsen, Project & HR Manager i Certas Energy Fuels Var skeptiske til ordinære inkassobyråer Grunnet de begrensede ressursene internt måtte Certas Energy Fuels AS se seg om etter en partner på inkasso, men Svendsen innrømmer at de var skeptiske til å gå til et ordinært inkassobyrå. – Bransjen har jo et rykte på seg for ikke å ha noe personlig forhold til kundene, så vi var bekymret for at outsourcingen ville gå ut over kundeforholdene våre. Vi har mange kunder med høy alder, og for dem er et godt kundeforhold veldig viktig , forklarer hun. Etter en vurdering av aktuelle partnere på betalingsoppfordringer og inkasso falt valget til slutt på Fair. – Vi likte Fairs verdier, og deres rettferdige tilnærming til kundene. Vi ønsker å lære opp våre kunder til å betale tidsnok uten at det blir en dårlig erfaring, og det krever en hårfin balanse. Vi ønsker ikke å tape penger, men vi vil jo heller ikke at kundene våre skal gå konkurs på grunn av 2000 kr i salærer på en faktura som opprinnelig var på 500 kr. Overbevist av gode teknologiske løsninger Svendsen forteller at alle aktører hun møtte snakket om viktigheten av høy oppklaringsprosent av sine inkassosaker, men få hadde verdier tilsvarende Fairs – om viktigheten av å finne en god kommunikasjon med kundene og behandle dem på en god måte. – Det som gjorde at Fair skilte seg ut var at de kunne underbygge disse verdiene med noen teknologiske løsninger som gjør hele prosessen enklere, både for oss og for kundene våre, påpeker hun, og viser blant annet til Fairs kundeportal. Denne portalen gjør det mulig for kunder å sjekke alle detaljer rundt sin sak uten å måtte ringe inn til kundeservice, og tilbyr en direkte kommunikasjonskanal mellom Certas’ og Fairs kundebehandlere. – Vi har også satt opp en integrasjon mellom deres system og Visma, slik at i kan ta oss av det aller meste i våre egne systemer. Vi går gjennom kundene som skal purres på, bekrefter dette i integrasjonen og så blir de overført til Fair. Løsningen er brukervennlig, og gjør ting veldig enkelt for oss som bedrift , sier Svendsen. – Følte virkelig at vi ble prioritert Certas Energy Fuels AS tok i bruk Fairs løsning i juni 2021, og Svendsen har derfor ennå noe begrenset erfaring med systemet. Likevel er hun imponert over prosessen og tidslinjen fra avtalen ble inngått til løsningen var integrert i deres egne systemer. – Fair har en veldig god IT-partner som hjalp oss med å sette opp alt, og ga oss veldig god oppfølging. Alt ble nøye testet, og hvis noe ikke fungerte snudde de seg rundt og fulgte oss opp umiddelbart. Vi hadde nærmest en hotline til dem når vi trengte hjelp, og følte virkelig at vi ble prioritert da vi holdt på med oppsettet , forteller hun fornøyd. Selv om partnerskapet med Fair fremdeles er i startfasen har Svendsen fått et svært godt førsteinntrykk. Nå gleder hun seg til å se hvordan samarbeidet vil utvikle seg. – Vi ønsker å gjøre betalingsprosessen så enkel som mulig for alle våre kunder, fra store transportselskaper til bonden som heller bruker tiden sin på å arbeide i skogen fremfor å betale fakturaer , avslutter hun Relatert

Norsk næringsliv får høyere kostnader og må skru opp prisene. Samtidig får privatpersoner og husholdninger mindre å rutte med. Frykter flere vil falle utenfor 11. januar 2023 Norsk næringsliv får høyere kostnader og må skru opp prisene. Samtidig får privatpersoner og husholdninger mindre å rutte med. Med det som utgangspunkt vil 2023 bli nok et utfordrende år, tror Per Fjærestad i Creditsafe Norway og Christian Aandalen i Fair. Mange hadde nok håpet at 2022 skulle bli året da vi sakte, men sikkert beveget oss tilbake mot en normalsituasjon – til den kjente og kjære luksus vi har vært privilegerte nok til å nyte i godt over et tiår. I stedet ble det et år preget av krig i Europa, mangel på råvarer, renteøkninger, høyere priser på alt fra dagligvarer til strøm og en generelt strammere økonomi for den gjennomsnittlige nordmann. Hvordan har vi klart oss gjennom året som gikk, og hvordan er fremtidsutsiktene for det nye året? Påvirker først og fremst luksusforbruket for folk flest – Tallenes tale er relativt klar , sier Per Fjærestad, daglig leder i Creditsafe Norway. – Det går dårligere med økonomien, men ikke forferdelig. For folk flest er det først og fremst luksusforbruket som rammes av økte renter og høyere priser, men så har du en liten gruppe som ikke har midler til å henge med på denne utviklingen. Christian Aandalen, CEO i Fair Group, stemmer i: – Det er ingen tvil om at alle disse faktorene, som inflasjon, renter, energipriser og økning i kommunale avgifter har gått utover privatøkonomien til folk. Heldigvis er den største gruppen som har blitt truffet av dette folk som i utgangspunktet skal kunne tåle det. Samtidig tror jeg nok at vi vil se en del husholdninger som ikke greier å tilpasse forbruket sitt tidsnok, og som derfor vil slite i året som kommer , sier han. Aandalen viser til at flere eksperter pekte til at vi trolig ville se et lavere forbruk under tradisjonelle handledager, som Black Week i november og i førjulstiden. Resultatene viser tvert imot at nordmenn opprettholdt forbruket, og i november og første halvdel av desember steg den samlede kredittkortgjelden til det norske folk. – Vi trodde folk skulle bruke mindre. Realiteten viste seg å være at vi fremdeles bruker det samme, men på grunn av inflasjon sitter vi igjen med 10% mindre , sier han. Husholdningenes utfordringer gjenspeiles i næringslivet Utfordringene husholdningene måtte takle i året som gikk, og da særlig i årets andre halvdel, gjenspeiles også i næringslivet. Etter to år med kontinuerlig nedgang i antall konkurser så vi allerede i første kvartal en tendens til at ting var i ferd med å forandre seg. Siden sommeren har konkurstallene bare steget, og selv om vi fremdeles er et godt stykke unna nivået fra før pandemien så vi en betydelig økning i 2022, sammenlignet med året før. – Da pandemien kom forventet mange et konkursras, men i ettertid ser vi at de tradisjonelle forutsetningene for konkurser ikke ble møtt. Pandemien påvirket først og fremst inntjeningen til norske bedrifter, men nå ser vi at de nye krisene som har kommet i etterkant påvirker kostnadene. Og det er da konkursene kommer , sier Fjærestad. Ser tydelig at antall inkassosaker øker Kostnader blir et viktig stikkord for både husholdninger og bedrifter også i 2023. Norsk næringsliv vil møte på stadig høyere kostnader, og en naturlig konsekvens av dette vil være at virksomhetene øker prisene. Dette vil igjen påvirke husholdningene som, grunnet den økonomiske situasjonen, vil få stadig mindre å rutte med. – Vi har det generelt bra i Skandinavia sammenlignet med resten av verden, og enda bedre i Norge. Vi har lavere inflasjon og en større buffer blant privatpersoner som vi nå bruker av. Så langt har vi fått juling så det holder, men vi har tålt det. Spørsmålet er om vi greier å gå alle ti rundene , kommenterer Fjærestad. – Ut ifra de frampekene jeg ser på inkassosiden tror jeg dette kommer til å bli et utfordrende år, både for AS Norge og for husholdningene. Selv når jeg justerer for veksten vi har hatt i Fair ser jeg tydelig at antallet inkassosaker økte mot slutten av fjoråret, og det er nok et bilde vi vil se ut i år også. Jeg frykter at flere vil falle utenfor i 2023 , oppsummerer Aandalen. Fjærestad påpeker at vi heller ikke må glemme at verdensøkonomien tross alt har en betydning også for oss her i Norge. – Økonomien til land i hele verden tatt noen tøff e slag de seneste årene, først med pandemien og så med alt dette som har kommet i ettertid. Nå ser vi også en tikkende bombe i Kina, der det også er lavkonjunktur. Når de begynner å slite vil det utvilsomt påvirke oss her i Norge også, og da begynner det å se skikkelig mørkt ut , avslutter Fjærestad. Relatert

Ferien nærmer seg, og med den utbetaling av feriepenger. Feriepenger er selvfølgelig ment å brukes på ferie, men om det skulle vise seg å bli litt til overs kan det være verdt å vurdere hvordan de kan brukes på andre ting. Smart bruk av feriepenger 22. juni 2022 Ferien nærmer seg, og med den utbetaling av feriepenger. Feriepenger er selvfølgelig ment å brukes på ferie, men om det skulle vise seg å bli litt til overs kan det være verdt å vurdere hvordan de kan brukes på andre ting. Oversikt og kontroll på privatøkonomien gir en god følelse og ro i sjelen. De fleste inntekter vil finne sine utgifter, også feriepenger. Så hvordan kan man få glede av årets feriepenger ikke bare i sommer, men også på lenger sikt? Lag et feriebudsjett Det første du kan gjøre er å planlegge ferien med et godt feriebudsjett. Når du setter opp et budsjett blir det enklere å få oversikt over hva du kan bruke i løpet av ferien og hvor du eventuelt kan spare inn. Start med å sette det maksbeløpet du ønsker å bruke. Fordel dette beløpet ut på fire hovedkategorier: Transport, overnatting, mat og opplevelser. Ta gjerne høyde for litt shopping og eventuelt lommepenger til barna. Spar på kvitteringene og ta en avstemming underveis for å sjekke at du er innenfor budsjettet du har lagt. Og blir det penger til overs kan følgende tre ting gi deg bedre økonomi på sikt: Betale ned dyr gjeld og langsiktige lån Sette av en buffer for fremtidige uforutsette utgifter Øke verdien på bolig eller annen fast eiendom Betal dyr gjeld og langsiktig lån Noen typer gjeld har høyere rente og gebyrer enn annen gjeld. Dette er dermed den delen av din gjeld som koster deg mest i forhold til beløpet du har utestående, så velg å betale ned dette først. Dette kan være fakturaer som har gått over forfallsdato, kredittkortgjeld eller dyre forbrukslån. Det kan være nødvendig å ta opp forbrukslån noen ganger, men det er alltid lurt å betale det tilbake så raskt som mulig. Når kortsiktig gjeld er håndtert kan du også benytte muligheten til å betale inn litt ekstra på boliglånet ditt, nå som det virker som om renter er på vei opp. I tillegg til å gjøre en større innbetaling i sommer, kan du også endre slik at du betaler litt mer hver måned. Det er spennende å se hva tusen kroner ekstra innbetalt hver måned utgjør på løpetiden, og renter, på et gjennomsnitts boliglån. Sette av en buffer for fremtidige uforutsette utgifter Forbrukerøkonom Silje Sandmæl peker på at det med dagens prisstigning er ekstra viktig å spare opp en buffer til uforutsette utgifter . – Har du en god nok buffer? Hvis ikke bør du gjøre noe med dette nå som du har mulighet til å spare litt ekstra , oppfordrer hun. Om man sammenfatter rådene fra økonomene ser man at de anbefaler alt fra én til tre månedslønner som buffer. Tre månedslønner kan virke unødig mye for noen, men å ha noen penger oppspart «for a rainy day» er bra. Dette er uansett en billigere måte å finansiere uforutsette utgifter på, enn med kredittkort. Med ekstra feriepenger på konto har du en fin anledning til å opprette en buffer, eller fylle på en du allerede har. Og om du fortsetter å sette av et moderat fast beløp hver måned vil du snart ha et solid grunnlag for privatøkonomien din. Øke verdien på boligen eller annen fast eiendom En annen fornuftig bruk av de feriepengene som blir igjen etter ferien, er å investere de i boligen eller hytta. Det først, og kanskje enkleste man kan gjøre er å investere i litt tid og maling, og gi vegger og tak en oppgradering. Litt tidsriktig farger på veggene i stua eller soverommene vil umiddelbart føre til økt verdi. Andre grep kan være å bytte skapfronter, benkeplate, blandebatteri og servant på kjøkkenet. Dette kan øke verdien like mye som å bytte ut hele kjøkkeninnredningen, noe som selvfølgelig er langt dyrere. Nordmenn elsker å nyte ettermiddager og helger utendørs. En ny platting plassert et solfylt sted vil både øke verdien på sikt, og kunne gi mange fine stunder allerede i sommer. Vi ønsker alle en riktig god sommer, og sommerferie! Forsinkelsesrenten øker fra 1. juli 29. juni 2026 Les saken Vårtegn for husholdningsøkonomien - opplever lysere tider 30. april 2026 Les saken Handle smart under Black Week og på Black Friday 21. november 2025 Les saken Relatert